Det kan være vanskelig å orientere seg i jungelen av informasjon om kreft og det finnes mange myter. Her er noen av de vanligste.
På de blodige slagmarkene under første og andre verdenskrig ble det brukt et feigt, men effektivt våpen: sennepsgass. Det ingen visste var at dette skulle bli starten på redningen for millioner av mennesker.
Takket være det rosa engasjementet i hele landet, ble 24 millioner kroner delt ut til fem norske forskere som skal forske på senskader etter brystkreft.
Helge Øvreness var 21 år da han fikk leukemi. Uten antibiotika kunne han aldri mottatt behandlingen som har reddet livet hans flere ganger.
Det er den tiden på året hvor vi tar våre tette bihuler, såre halser og snørrete unger til fastlegen. «Er det mulig å få noe antibiotika?» vil flere av oss spørre, uten å tenke over alvoret som skjuler seg bak dette hverdagslige spørsmålet.
Tiden var i ferd med å renne ut for Grete Marie Halvorsen (72) da en gentest forandret alt.
Stortinget har tatt en viktig beslutning for folkehelsen. De ønsker en tobakksfri generasjon og flere røykfrie uteområder. Nå skal regjeringen utrede og fremme et lovforslag.
Dagens åtteåringer vil ikke få kjøpt tobakk når de blir myndige, hvis vi får gjennomslag for vårt siste innspill til norske myndigheter.
Lurer du på hva en kreftkoordinator gjør? Følg Merete Brungot Kløvning en dag på jobb som kreftkoordinator i Ålesund.
På ett år har Hurum brannvesens rosa brannbil samlet inn 230 000 kroner til Kreftforeningen. Nå videreføres samarbeidet.
Kreftforeningen har mottatt flere henvendelser knyttet til nettstedet kreftfri.no
– Gjennom en lang karriere både som lege, forsker, sykehusdirektør og foreningsleder har han skapt enorm oppmerksomhet og hatt store visjoner på vegne av kreftsaken, sier Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel.
– Jeg tror en god forsker må ha det en god borger må ha: Nysgjerrighet på hvordan ting egentlig er, og evnen til å se gjennom flere lag av sannheter og muligheter til man forstår hvordan det hele virkelig henger sammen, sier Vessela Kristensen.
Ingen andre land har bedre helseregistre enn Norge. Det gjør at vi er fremst i verden innen forskning og næringsutvikling. Men vi kan bli enda bedre. Ved å lagre genmateriale fra hele befolkningen kan vi i fremtiden redde flere liv.
Veien tilbake til livet etter prostatakreft har ikke vært kort for Hans Takøy (73). Det er helt på det tørre.
Etter prostatakreft føler Lars Bjerke (54) seg tidvis som litt mindre mann. Personen, derimot, er mer levende enn noensinne.
Pappa Ole Gausen har arvelig kreft. To av tre sønner og tre av sju barnebarn bærer på den samme genfeilen.
Over åtte av ti mister potensen etter en prostataoperasjon. «Denne er ikke min» var det første Tor Heimdal (57) sa da han kjente mellom beina.
Hver høst deler Kreftforeningen ut millioner av kroner til forskningsprosjekter innenfor ulike områder gjennom vår åpne utlysning. I 2017 deler vi ut 174 540 385 kroner.
Satser på prosjekter som skal forske på arvelig brystkreft.
Per Ottar Seglen tildeles Kong Olav Vs kreftforskningspris.
Nye forskningsresultater viser at ulikhet mellom kreftsvulster kan gi viktig informasjon.
«Gå hjem og tenk deg om, og kom bare tilbake hvis du er helt sikker på at det er dette du vil». Slik avslutter gjerne Kjetil Taskén samtalen med en ung forsker som søker jobb i hans forskningsgruppe.
Etter prostatakreftoperasjon og 35 strålebehandlinger er ikke alt som før med Tor Heimdal (56). Det samme gjelder sexlivet han deler med sin kone, Martha.
Jeanette Hoel (38) var knapt våknet fra narkosen da en lege rakte henne en glasstav. Tydelig utilpass kom han med en famlende forklaring.
Liv Tjøstolvsen (64) har fulgt mannen sin gjennom tre kreftbehandlinger over fire år. Til sammen har det blitt 19 turer med pasientbussen fra Arendal til Oslo og utallige møter med helsepersonell. Mat og ernæring har aldri vært tema.
