20-ÅRINGEN: Nordmenn finner på de villeste ting for å samle inn penger til kreftsaken. Robin (28) rodde fra Trondheim til Ålesund.
10-ÅRINGEN: «Det barn ikke vet, har de ikke vondt av», var den gjengse oppfatningen av barn som kreftpårørende til langt utpå 1970-tallet. Slik er det heldigvis ikke lenger.
Alexander ønsker seg én ting til jul: å slippe å få feber, sånn at han kan være hjemme på julaften.
– Jeg har jo tenkt på det at hvis alle slutter å leve den dagen de får høre at de en gang faktisk skal dø, så vil det bli forferdelig kjedelig på jorda.
Et nytt ekspertpanel skal gi en siste vurdering til alvorlig syke kreftpasienter som ikke har flere etablerte behandlingsmuligheter igjen.
I årets åpne utlysning deler vi ut 160 millioner kroner til forskning.
Bedre og mer avansert kreftbehandling gjør at flere overlever og lever med uhelbredelig kreft. På 20 år er antallet kronisk syke kreftpasienter doblet, noe som også gjør at de trenger en annen oppfølging.
Torsdag 12. oktober, kl. 12.02: «Har lyst til å grine fordi jeg er så sliten. Dette er det første stadiet. Herfra gjør det vondere og vondere, til jeg er en liten ert av smerte langt inne i min egen boble, i min egen kropp»
Tørre slimhinner, frynsete selvbilde, manglende lyst. To av tre opplever utfordringer i seksuallivet etter brystkreftbehandling.
En god jobb, en sjef som forstår, en trofast partner og et liv fylt med trening og aktivitet. Bente Raad (59) har mye å være glad for, selv om senskader etter kreft setter preg på livet.
For Linn (34) var ikke spørsmålet om, men når en forebyggende brystkreftoperasjon skulle gjøres. Så fikk storesøster Eirin (40) brystkreft.
Norske sigaretter avgir langt mer kreftfremkallende stoffer enn hva som er lov, viser ny måling. Vi ber norske myndigheter gripe inn umiddelbart.
Det kan være vanskelig å orientere seg i jungelen av informasjon om kreft og det finnes mange myter. Her er noen av de vanligste.
På de blodige slagmarkene under første og andre verdenskrig ble det brukt et feigt, men effektivt våpen: sennepsgass. Det ingen visste var at dette skulle bli starten på redningen for millioner av mennesker.
Takket være det rosa engasjementet i hele landet, ble 24 millioner kroner delt ut til fem norske forskere som skal forske på senskader etter brystkreft.
Helge Øvreness var 21 år da han fikk leukemi. Uten antibiotika kunne han aldri mottatt behandlingen som har reddet livet hans flere ganger.
Det er den tiden på året hvor vi tar våre tette bihuler, såre halser og snørrete unger til fastlegen. «Er det mulig å få noe antibiotika?» vil flere av oss spørre, uten å tenke over alvoret som skjuler seg bak dette hverdagslige spørsmålet.
Tiden var i ferd med å renne ut for Grete Marie Halvorsen (72) da en gentest forandret alt.
Stortinget har tatt en viktig beslutning for folkehelsen. De ønsker en tobakksfri generasjon og flere røykfrie uteområder. Nå skal regjeringen utrede og fremme et lovforslag.
Dagens åtteåringer vil ikke få kjøpt tobakk når de blir myndige, hvis vi får gjennomslag for vårt siste innspill til norske myndigheter.
Lurer du på hva en kreftkoordinator gjør? Følg Merete Brungot Kløvning en dag på jobb som kreftkoordinator i Ålesund.
På ett år har Hurum brannvesens rosa brannbil samlet inn 230 000 kroner til Kreftforeningen. Nå videreføres samarbeidet.
Kreftforeningen har mottatt flere henvendelser knyttet til nettstedet kreftfri.no
– Gjennom en lang karriere både som lege, forsker, sykehusdirektør og foreningsleder har han skapt enorm oppmerksomhet og hatt store visjoner på vegne av kreftsaken, sier Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel.
– Jeg tror en god forsker må ha det en god borger må ha: Nysgjerrighet på hvordan ting egentlig er, og evnen til å se gjennom flere lag av sannheter og muligheter til man forstår hvordan det hele virkelig henger sammen, sier Vessela Kristensen.
Ingen andre land har bedre helseregistre enn Norge. Det gjør at vi er fremst i verden innen forskning og næringsutvikling. Men vi kan bli enda bedre. Ved å lagre genmateriale fra hele befolkningen kan vi i fremtiden redde flere liv.
Veien tilbake til livet etter prostatakreft har ikke vært kort for Hans Takøy (73). Det er helt på det tørre.
Etter prostatakreft føler Lars Bjerke (54) seg tidvis som litt mindre mann. Personen, derimot, er mer levende enn noensinne.
Pappa Ole Gausen har arvelig kreft. To av tre sønner og tre av sju barnebarn bærer på den samme genfeilen.
Over åtte av ti mister potensen etter en prostataoperasjon. «Denne er ikke min» var det første Tor Heimdal (57) sa da han kjente mellom beina.
