Symptomer

  • hodepine
  • kvalme
  • brekninger
  • synsforstyrrelser

Symptomer på hjernesvulst varierer med hvor i hjernen svulsten sitter. De vanligste symptomene stammer fra økt trykk i hjernen.
Symptomene som er nevnt over kan feiltolkes som mageproblemer.

Hvis symptomene ikke gir økt trykk i hjernen, kan det være vanskelig å finne riktig diagnose. En pekepinn på at noe kan være galt er:

  • endret adferd
  • endrede intellektuelle og motoriske ferdigheter
  • irritabilitet
  • anoreksi

Det er spesielt utfordrende å tolke symptomene hos barn i sitt første leveår. De er så små og har naturlig nok ikke evnen til å formidle hva som plager dem.

Råd fra fagfolk Snakk med oss om kreft. Hos oss treffer du sosionomer, spesialsykepleiere og jurister som gir råd og støtte. Ring21 49 49 21 Mandag til fredag: 09.00–15.45 Send epostEpost Svar innen 72 timer ChatChat Mandag til fredag: 09.00–15.45

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Årsaken til svulster i sentralnervesystemet hos barn er i de fleste tilfeller ukjent.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er det beste forebyggende arbeidet man kan gjøre for barn at de lærer seg gode levevaner, slik at de ikke utvikler kreft som kan forebygges som voksne.

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse utføres på bakgrunn av symptomer som for raskt voksende hode, epilepsilignende anfall og funksjonsforstyrrelser som beskrevet over.

MR (magnet resonans) er særlig velegnet i diagnostikk av hjernesvulster fordi de gir detaljerte bilder av hjernestrukturene. Ved noen tilfeller blir det gitt kontrastvæske i forbindelse med undersøkelsen, noe som kan gi enda tydeligere bilde av svulsten.

CT (computer tomografi) kan være tilstrekkelig for å påvise en svulst. MR er med på å gi utfyllende informasjon.

PET (positron-emisjon-tomografi): Etter strålebehandling mot svulster i hjernen, kan det være vanskelig å se forskjell på forandringer som normalt følger med behandlingen (for eksempel arrvev) eller om det er en oppblussing av den opprinnelige svulsten. PET/CT kan i mange tilfeller bedre skille mellom dette.

Undersøkelse av ryggmargsvæske betyr at man tar en prøve fra væsken i ryggmargen/spinalkanalen. Legen stikker en tynn nål gjennom huden og inn i hulrommet mellom ryggvirvlene i korsryggen. Når spinalvæsken drypper ut, tas det prøver til ulike undersøkelser i sterile prøveglass. Til slutt fjernes nålen, og det legges et plaster over innstikkstedet.

Celleprøver og vevsprøver som sendes til cytologisk eller histologisk analyse. Analysene kan være avgjørende for hvilken behandling pasienten får.

Alle hjernesvulster hos barn regnes som kreft, uansett om svulstens celletype er godartet eller ondartet. Dette skyldes til dels at overgangen mellom god- og ondartete hjernesvulster er glidende, og til dels at svulstene kan sitte slik til at de ikke alltid kan opereres ut i sin helhet.

Møte med legen

Som pasient, men også forelder, kan det være lurt å skrive ned spørsmål før møtet med legen. I møte med legen er det fint at det er flere med som kan høre hva som blir sagt og også hjelpe til med å stille spørsmål. Oppsummer det dere har snakket om med legen – på den måten kan misforståelser rettes opp. Å være flere til stede kan også gjøre det enklere i etterkant, da det kan dukke opp spørsmål etter et legebesøk som det er godt å drøfte med flere.

Barnekreftforeningen Barnekreftforeningen er en støttepartner og informasjonskilde for familier som rammes av barnekreft.
Ung Kreft Pasientforening for unge som har eller har hatt kreft.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for kreft hos barn har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft hos barn.

En ny hverdag

Behandlingen av hjernesvulst kan være langvarig og krevende. Hvor sykt barnet blir,eller hvor alvorlige bivirkninger barnet får vet ingen, men alle barn blir slitne og er periodevis i dårlig form. Hverdagen blir endret. De aller fleste barn opplever det som sårt å miste den daglige kontakten med skole og barnehage. Det er derfor viktig å fortsette å holde kontakten både under og i tiden etter behandlingen.

Hele familien påvirkes av at et barn får kreft; foreldre, søsken, besteforeldre og andre som er nær barnet. På våre sider om barn/ungdom og kreft kan du lese mer om ulike reaksjoner og behov det syke barnet kan ha, hvordan søsken kan reagere og hvordan det er å være ungdom å få kreft. 

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut, som kanskje kan hjelpe deg.
Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Kreftkoordinator i kommunen En kreftkoordinator har oversikt over tilbud i nærheten, og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Behandling

  • Kirurgi
  • Strålebehandling
  • Cellegift
Kostråd til kreftpasienter Ved å velge riktig type mat og drikke, og være fysisk aktiv, kan det bli lettere å få den næringen du trenger.

Kirurgi

Ved behandling av hjernesvulster hos barn forsøker man først å operere bort svulsten. Barn tåler omfattende inngrep i hjernen bedre enn voksne.

Strålebehandling

I tillegg, og etter behov, kan det bli gitt stereotaktisk stråling – en medisinsk behandling som benytter en svært nøyaktig, målrettet og høy stråledose.

Vanlig strålebehandling og/eller cellegift er også behandling som blir vurdert hvis det er vanskelig å operere bort hele eller deler av svulsten. Strålebehandling blir tilpasset hver enkelt – dette for å ikke gi mer enn den dosen den enkelte trenger.

Svulstene i sentralnervesystemet sprer seg så å si aldri utenfor hjerne og ryggmarg til andre organer i kroppen. Unntak er ekstremt uvanlig.

Cellegift

Det er dessverre ikke oppnådd sammen suksess med cellegiftbehandling for svulster i sentralnervesystemet som utenfor sentralnervesystemet hos barn. Cellegift gis, og det kan gi en respons som f.eks. utsetter behandling med stråler.

Etter behandling

Senskader etter operasjon, strålebehandling og cellegift

Det har lenge vært sagt at barn tåler operasjon i hjernen godt. De tåler det bedre enn voksne, men nyere studier viser at senskader etter operasjon kan forekommer også hos barn.

Hvilke senskader man ser etter strålebehandling er avhengig av stråledose, alder ved bestråling samt hvilket og hvor stort område som strålebehandles er. Barn som gjennomgår strålebehandling, kan få utfordringer med skolegang senere. Det kan oppstå vansker med konsentrasjon og innlæring, og det kan også bli vanskelig å huske ting.

Noen av de samme senskadene kan forekomme etter kun cellegiftbehandling også, men da som regel i mildere grad.

Oppfølging

For å kunne avdekke problemer som kan oppstå og gi hjelp underveis, bør alle barn og familier få tilbud om nevropsykologisk og pedagogisk kartlegging på bestemte tidspunkt. Nevropsykologer er spesielt utdannet til å forstå forholdet mellom hjerne og adferd. Slike kartlegginger gir grunnlag for anbefalinger om tilrettelegging i skole og barnehage.

Både barn, foreldre og søsken vil noen ganger ha behov for støttesamtaler hos kyndig personell om de følelsesmessige og sosiale følgevirkningene som kan oppstå.

Det finnes mange muligheter for tilrettelegging og trening etter operasjon og behandling for hjernesvulst. Det er viktig å utarbeide tiltakene i samarbeid med barnas skole og nærmiljø. Nyere studier har vist positive virkninger av enkelte kognitive treningsprogrammer, men effekt av direkte trening av kognitive ferdigheter er enda lite dokumentert.

Her finner du mer informasjon om barn og unge som har/har hatt kreft.

Utbredelse og overlevelse

I 2018 var det 51 barn og unge (under 19 år) som fikk hjernesvulst i Norge, 15 jenter og 36 gutter.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 77, 9 prosent av barna som fortsatt lever. Her varierer overlevelsen noe etter hvilken type hjernesvulst barnet har.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret