Symptomer

Råd fra fagfolkHer treffer du sosionomer, jurister og spesialsykepleiere.

Åpningstider i påsken
17. april: 09.00–12.00
Stengt helligdager og helg
Ring21 49 49 21Mandag til fredag: 09.00–15.45Send epostEpostSvar innen 72 timerChatChatMandag til fredag: 09.00–15.45

Symptomer på hjernesvulst varierer med hvor i hjernen svulsten sitter. De vanligste symptomene stammer fra økt trykk i hjernen, noe som gir

  • hodepine
  • kvalme
  • brekninger
  • synsforstyrrelser

Disse symptomene kan feiltolkes som mageproblemer.

Hvis symptomene ikke gir økt trykk i hjernen, kan det være vanskelig å finne riktig diagnose. En pekepinn på at noe kan være galt er:

  • endret adferd
  • endrede intellektuelle og motoriske ferdigheter
  • irritabilitet
  • anoreksi

Det er spesielt utfordrende å tolke symptomene hos barn i sitt første leveår. De er så små og har naturlig nok ikke evnen til å formidle hva som plager dem.

Forebygging og årsaker

Årsaken til svulster i sentralnervesystemet er ukjent for nesten alle barn som rammes.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er det beste forebyggende arbeidet man kan gjøre for barn at de lærer seg gode levevaner, slik at de ikke utvikler kreft som kan forebygges som voksne.

Kosthold og kreftNoen tips og råd

Undersøkelse og diagnose

Diagnosen stilles blant annet ved hjelp av:

  • MR (magnet resonans) er særlig velegnet i diagnostikk av hjernesvulster fordi de gir detaljerte bilder av hjernestrukturene. Ved noen tilfeller blir det gitt kontrastvæske i forbindelse med undersøkelsen, noe som kan gi enda tydeligere bilde av svulsten.
  • CT (computer tomografi)
  • PET (positron-emisjon-tomografi): Etter strålebehandling mot svulster i hjernen, kan det være vanskelig å se forskjell på forandringer som normalt følger med behandlingen (for eksempel arrvev) eller om det er en oppblussing av den opprinnelige svulsten. PET/CT kan i mange tilfeller bedre skille mellom dette.
  • Celleprøver og vevsprøver som sendes til cytologisk eller histologisk analyse. Analysene kan være avgjørende for hvilken behandling pasienten får.

Alle hjernesvulster hos barn regnes som kreft, uansett om svulstens celletype er godartet eller ondartet. Dette skyldes til dels at overgangen mellom god- og ondartete hjernesvulster er glidende, og til dels at svulstene kan sitte slik til at de ikke alltid kan opereres ut i sin helhet.

Kreftkoordinator i kommunen

Møte med legen

Som pasient, men også forelder, kan det være lurt å skrive ned spørsmål før møtet med legen. I møte med legen er det fint at det er flere med som kan høre hva som blir sagt og også hjelpe til med å stille spørsmål. Oppsummer det dere har snakket om med legen – på den måten kan misforståelser rettes opp. Å være flere til stede kan også gjøre det enklere i etterkant, da det kan dukke opp spørsmål etter et legebesøk som det er godt å drøfte med flere.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for kreft hos barn har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Helsedirektoratet har utarbeidet Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft hos barn (pdf).

En ny hverdag

Behandlingen av hjernesvulst kan være langvarig og krevende. Hvor sykt barnet blir,eller hvor alvorlige bivirkninger barnet får vet ingen, men alle barn blir slitne og er periodevis i dårlig form. Hverdagen blir endret. De aller fleste barn opplever det som sårt å miste den daglige kontakten med skole og barnehage. Det er derfor viktig å fortsette å holde kontakten både under og i tiden etter behandlingen.

Hele familien påvirkes av at et barn får kreft; foreldre, søsken, besteforeldre og andre som er nær barnet. På våre sider om barn/ungdom og kreft kan du lese mer om ulike reaksjoner og behov det syke barnet kan ha, hvordan søsken kan reagere og hvordan det er å være ungdom å få kreft. 

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut, som kanskje kan hjelpe deg.
Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Behandling

Hjernesvulster hos barn kan behandles med

  • Kirurgi
  • Strålebehandling
  • Cellegift

Ved behandling av hjernesvulster hos barn forsøker man først å operere bort svulsten. Barn tåler omfattende inngrep i hjernen bedre enn voksne.

I tillegg, og etter behov, kan det bli gitt stereotaktisk stråling – en medisinsk behandling som benytter en svært nøyaktig, målrettet og høy stråledose.

Vanlig strålebehandling og/eller cellegift er også behandling som blir vurdert hvis det er vanskelig å operere bort hele eller deler av svulsten. Strålebehandling blir tilpasset hver enkelt – dette for å ikke gi mer enn den dosen den enkelte trenger.

Svulstene i sentralnervesystemet sprer seg så å si aldri utenfor hjerne og ryggmarg til andre organer i kroppen. Unntak er ekstremt uvanlig.

Etter behandling

Senskader etter operasjon, strålebehandling og cellegift

Det har lenge vært sagt at barn tåler operasjon i hjernen godt. De tåler det bedre enn voksne, men nyere studier viser at senskader etter operasjon kan forekommer også hos barn.

Hvilke senskader man ser etter strålebehandling er avhengig av stråledose, alder ved bestråling samt hvilket og hvor stort område som strålebehandles er. Barn som gjennomgår strålebehandling, kan få utfordringer med skolegang senere. Det kan oppstå vansker med konsentrasjon og innlæring, og det kan også bli vanskelig å huske ting.

Noen av de samme senskadene kan forekomme etter kun cellegiftbehandling også, men da som regel i mildere grad.

Ung KreftPasientforening for unge som har eller har hatt kreft

Oppfølging

For å kunne avdekke problemer som kan oppstå og gi hjelp underveis, bør alle barn og familier få tilbud om nevropsykologisk og pedagogisk kartlegging på bestemte tidspunkt. Nevropsykologer er spesielt utdannet til å forstå forholdet mellom hjerne og adferd. Slike kartlegginger gir grunnlag for anbefalinger om tilrettelegging i skole og barnehage.

Både barn, foreldre og søsken vil noen ganger ha behov for støttesamtaler hos kyndig personell om de følelsesmessige og sosiale følgevirkningene som kan oppstå.

Det finnes mange muligheter for tilrettelegging og trening etter operasjon og behandling for hjernesvulst. Det er viktig å utarbeide tiltakene i samarbeid med barnas skole og nærmiljø. Nyere studier har vist positive virkninger av enkelte kognitive treningsprogrammer, men effekt av direkte trening av kognitive ferdigheter er enda lite dokumentert.

Her finner du mer informasjon om barn og unge som har/har hatt kreft.

Utbredelse og overlevelse

Hvert år rammes mellom 140 og 150 barn under 15 år av en form for kreft. 29 prosent av disse får kreft i det sentrale nervesystemet – 90 prosent av svulstene oppstår i hjernen, 10 prosent i ryggmargen.

Totalt er antallet barn som rammes av kreft relativt stabilt, og vi kan ikke se regionale forskjeller.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Var denne siden nyttig?