Symptomer

Lungehinnekreft er en sjelden kreftform, og oppstår i hinnen rundt lungene. Symptomer og behandling er ofte den samme som ved lungekreft, men lungehinnekreft er en egen sykdom.

Symptomene er ofte diffuse men kan være:

  • Tung pust
  • Diffuse brystsmerter
  • Kort pust
  • Vekttap

Tung pust

På innsiden av brystkassen er lungene omgitt av en fuktig dobbel hinne, kalt brysthinnen (pleura). Normalt er det litt væske i rommet mellom de to hinnene. Væsken smører overflatene slik at lungene kan bevege seg uhindret når du puster ut og inn.
Ved lungehinnekreft kan det lages for mye væsk. Dette kan presse mot lungene og vil gjøre det tyngre å puste.

Diffuse brystsmerter

Diffuse brystsmerter kan komme av at svulsten vokser inn i, eller irriterer, brystveggen. Økt væske (pleuravæske) og diffuse brystsmerter sees ofte i sammenheng med hverandre.

Kort pust

Du kan bli kort i pusten når lungene blir presset sammen av svulsten eller når det bli økt mengde med væske mellom brysthinnene.

Vekttap
Som ved annen kreft, kan du gå ned i vekt. Årsaken til dette er fortsatt ukjent

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at hvis symptomene varer over 3 uker, bør du kontakte lege.

LungekreftforeningenVårt mål er å gi hjelp, støtte og råd til pasienter som har, eller har hatt, lungekreftdiagnose, og ivareta deres og pårørendes interesser.

Forebygging og årsaker

Den eneste kjente risikofaktoren for utvikling av lungehinnekreft, er asbest. Asbestfibrene er små og tynne og kan trenge helt ut i luftblærene i lungene når de pustes inn. Her kan de utløse en betennelsestilstand som kan medvirke til kreft.

Det tar fra 20–40 år fra du har vært utsatt for asbest til det eventuelt kan påvises lungehinnekreft.

Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om lungehinnekreft vil undersøkelsene som skal gjøres tilpasses den enkelte. Det er viktig å kartlegge yrkeshistorie sammen med undersøkelsene fordi utviklingen av denne krefttypen er nært forbundet med asbest.

Aktuelle undersøkelser er:
Røntgen av lungene  (røntgen thorax)
CT av lunger med kontrast 
• CT av buken med kontrast
Tapping av lungehinnevæske (pleuravæske) 
Vevsprøve (biopsi) av lungehinnen (pleura)

CT av lunger og buk er grunnleggende undersøkelser i utredningen. Det kan vise både utbredelse av en mulig svulst og evt spredning til lymfeknuter i samme området.
Tapping av lungehinnevæske, med en tynn nål gjennom brystveggen, gjøres for å se om du har kreftceller i væsken som omgir lungene. Dette kalles cytologi. Selv om denne prøven ikke viser kreftceller, kan det likevel ikke utelukkes lungehinnekreft.
Biopsi (vevsprøve) av lungehinnen er viktig for å få en sikrest mulig diagnose. Da tar man ut små vevsbiter for å undersøke disse videre.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for kreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Råd fra fagfolkSnakk med oss om kreft. Hos oss treffer du sosionomer, jurister og spesialsykepleiere som gir råd og støtte.Ring21 49 49 21Mandag til fredag: 09.00–15.45Send epostEpostSvar innen 72 timerChatChatMandag til fredag: 09.00–15.45

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd som kan hjelpe deg. 

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er noen råd til deg som er pårørende

Behandling

Det er per i dag ingen standardbehandling for dere som har lungehinnekreft. Det betyr at hver enkelt undersøkes og vurderes individuelt, før det blir valgt behandlingsmetode.

Operasjon  er sjelden aktuelt, men i de tilfellene hvor det er mulig å operere, blir du sendt til Rigshospitalet i København som har ansvar for denne type behandling i Skandinavia. Mindre kirurgiske inngrep, som kan gjøre sykdomstilstanden bedre, men uten at det er helbredende operasjon, kan du få gjort i Norge.

Cellegift kan lindre symptomer og forsinke sykdomsutviklingen av lungehinnekreft. Vanligvis gis det cellegift rett i blodåren (intravenøst) hver 3. uke. Underveis kontrollerer legen om behandlingen har virket som den skal eller om den eventuelt skal avsluttes.

Strålebehandling kan ha god smertelindrende effekt, og kan også være nyttig for å redusere væskeproduksjonen fra lungehinnen.

Sepsis er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Kostråd til kreftpasienterVed å velge riktig type mat og drikke, og være fysisk aktiv, kan det bli lettere å få den næringen du trenger.

 

Etter behandling

Behandling av lungehinnekreft gir noen bivirkninger.

KreftkoordinatorOversikt over kommuner som har kreftkoordinatorer.

Strålebehandling og cellegift kan gi nedsatt matlyst, tretthet, reaksjoner i huden, kvalme, hårtap og hodepine. Disse reaksjonene er stort sett forbigående og forsvinner gradvis etter avsluttet behandling.

Strålebehandling som er gitt mot lungen, kan føre til nedsatt elastisitet i lungen slik at lungekapasiteten blir dårligere.

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Dersom du får lungehinnekreft og har blitt eksponert for asbest, kan du søke om erstatning. Her kan du lese mer om rettigheter for pasienter og pårørende.

Senskader

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandlingen er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre senskader.

Også seksuallivet kan påvirkes ved kreftsykdom.

Utbredelse og overlevelse

I 2017 fikk 87 mennesker denne diagnosen, 73 menn og 14 kvinner.
Tallene er hentet fra Kreftregisteret.       

 

Var denne siden nyttig?