Symptomer

  • Tungpust og kortpust
  • Diffuse brystsmerter
  • Vekttap

Tungpust og kortpust

På innsiden av brystkassen er lungene omgitt av en fuktig dobbel hinne, kalt brysthinnen (pleura). Normalt er det litt væske i rommet mellom de to hinnene. Væsken smører overflatene slik at lungene kan bevege seg uhindret når du puster ut og inn.
Ved lungehinnekreft kan det lages for mye væske. Dette kan presse mot lungene og vil gjøre det tyngre å puste.
Du kan bli kort i pusten når lungene blir presset sammen av svulsten eller når det bli økt mengde med væske mellom brysthinnene.

Diffuse brystsmerter

Diffuse brystsmerter kan komme av at svulsten vokser inn i, eller irriterer, brystveggen. Økt væske (pleuravæske) og diffuse brystsmerter sees ofte i sammenheng med hverandre.

Vekttap
Som ved annen kreft, kan du gå ned i vekt. Årsaken til dette er fortsatt ukjent.

Lungehinnekreft er en sjelden kreftform, og oppstår i hinnen rundt lungene. Symptomer og behandling er ofte den samme som ved lungekreft, men lungehinnekreft er en egen sykdom.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at hvis symptomene varer over 3 uker, bør du kontakte lege.

Råd fra fagfolk Snakk med oss om kreft. Hos oss treffer du sosionomer, spesialsykepleiere og jurister som gir råd og støtte. Ring21 49 49 21 Mandag til fredag: 09.00–15.45 Send epostEpost Svar innen 72 timer ChatChat Mandag til fredag: 09.00–15.45

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen minskes

  • Asbest er den eneste kjente risikofaktor og årsak til lungehinnekreft. De fleste utsettes for asbest i yrkessammenheng
  • Være røykfri. De som røyker er ekstra utsatt for lungehinnekreft om de får asbest ned i lungene.

Asbestfibrene er små og tynne og kan trenge helt ut i luftblærene i lungene når de pustes inn. Her kan de utløse en betennelsestilstand som kan føre til kreft. Det tar fra 20 til 40 år fra du har vært utsatt for asbest til det eventuelt kan påvises lungehinnekreft. 

Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om lungehinnekreft vil undersøkelsene som skal gjøres tilpasses den enkelte. Det er viktig å kartlegge yrkeshistorie sammen med undersøkelsene fordi utviklingen av denne krefttypen er nært forbundet med asbest.

Aktuelle undersøkelser er:
CT av lunger med kontrast 
• CT av buken med kontrast
Tapping av lungehinnevæske (pleuravæske) 
Vevsprøve (biopsi) av lungehinnen (pleura)

CT av lunger og buk er grunnleggende undersøkelser i utredningen. Det kan vise både utbredelse av en mulig svulst og eventuelt spredning til lymfeknuter i samme området.

Tapping av lungehinnevæske, med en tynn nål gjennom brystveggen, gjøres for å se om du har kreftceller i væsken som omgir lungene. Dette kalles cytologi. Selv om denne prøven ikke viser kreftceller, kan det likevel ikke utelukkes lungehinnekreft.

Vevsprøve (biopsi) av lungehinnen er viktig for å få en sikrest mulig diagnose. Da tar man ut små vevsbiter for å undersøke disse videre.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.
Lungekreftforeningen Foreningen gir hjelp, støtte og råd til pasienter som har eller har hatt en lungekreftdiagnose – og til deres pårørende.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for kreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd som kan hjelpe deg. 

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er noen råd til deg som er pårørende.

Kreftkoordinator i kommunen En kreftkoordinator har oversikt over tilbud i nærheten, og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Behandling

Det er per i dag ingen standardbehandling for lungehinnekreft. Det betyr at hver enkelt undersøkes og vurderes individuelt, før det blir valgt behandlingsmetode.

Kostråd til kreftpasienter Ved å velge riktig type mat og drikke, og være fysisk aktiv, kan det bli lettere å få den næringen du trenger.

Kirurgi

Operasjon  er sjelden aktuelt, men i de tilfellene hvor det er mulig å operere, blir pasienten som oftest  sendt til Rigshospitalet i København som har ansvar for denne type behandling i Skandinavia. Mindre kirurgiske inngrep, som kan gjøre sykdomstilstanden bedre, men uten at det er helbredende operasjon, kan du få gjort i Norge.

Cellegift

Cellegift kan lindre symptomer og forsinke sykdomsutviklingen av lungehinnekreft. Vanligvis gis det cellegift rett i blodåren (intravenøst) hver 3. uke. Underveis kontrollerer legen om behandlingen har virket som den skal eller om den eventuelt skal avsluttes.

Strålebehandling

Strålebehandling kan ha god smertelindrende effekt, og kan også være nyttig for å redusere væskeproduksjonen fra lungehinnen.

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Sepsis er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Etter behandling

Oppfølging

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er viktig å avklare med kreftlegen om hvor, hvor ofte og hva kontrollen innebærer. Kontrollene kan utføres av fastleger, på lokalsykehus eller i spesialisthelsetjenesten.

Strålebehandling og cellegift kan gi nedsatt matlyst, tretthet, reaksjoner i huden, kvalme, hårtap og hodepine. Disse reaksjonene er stort sett forbigående og forsvinner gradvis etter avsluttet behandling.

Strålebehandling som er gitt mot lungen, kan føre til nedsatt elastisitet i lungen slik at lungekapasiteten blir dårligere.

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Dersom du får lungehinnekreft og har blitt eksponert for asbest, kan du søke om erstatning. Her kan du lese mer om rettigheter for pasienter og pårørende.

Senskader

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandlingen er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre senskader.

Også seksuallivet kan påvirkes ved kreftsykdom.

Utbredelse og overlevelse

I 2018 fikk 66 mennesker denne diagnosen, 52 menn og 14 kvinner.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret