Testikkelkreft

Symptomer

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

• En følbar kul i testikkelen Testikkelkreft oppstår vanligvis som en kul på testikkelen.
• Testikkelen øker eller avtar i størrelse Det er vanlig at testiklene ikke er helt like i størrelse, men endringer bør du reagere på. Ved å undersøke testiklene selv, kan endret størrelse av testikkelen oppdages raskt.
• Konsistensendring i testikkelen, det vil si at den syke testikkelen blir hardere enn den friske testikkelen.
• Lettere smerter, ømhet og tyngdefornemmelse i testikkelen. En av fem med testikkelkreft har smerter i pungen som første symptom.
• Forstørrelse av brystkjertlene (gynekomasti, som imidlertid er normalt og forbigående under puberteten) kan oppstå på grunn av produksjon av hormoner i svulsten.
• Ryggsmerter kan skyldes hevelse av lymfeknutene på bakre bukvegg ved spredning.
• Hoste kan være forårsaket av spredning til lungene.

Kjenn jevnlig på testiklene, da kan du oppdage forandringer tidlig.

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse hvor legen først og fremst undersøker testiklene ved å kjenne på dem for å finne ut om en av eller begge testiklene er harde eller forstørret. I tillegg vil legen mulig undersøke lymfekjertler på halsen og i mageregionen, og undersøke brystene. Deretter gjøres flere undersøkelser for å kunne stille en presis diagnose.

Blodprøver som innbefatter:

• tumormarkør – bidrar i utredningen
• hormonprøver – om kreftsykdommen har påvirket testosteronnivået
• serologi – konstaterer sykdommer forårsaket av bakterier/virus med betydning for behandling av kreft og eventuelt lagring av sæd

Ultralyd av testiklene.

CT av lungene, magen og bekken – CT blir tatt hvis ultralyd gir mistanke om testikkelkreft. CT kartlegger om sykdommen har spredd seg.

Nedfrysning av sæd

Oslo Universitetssykehus, Sykehuset Telemark, Haukeland universitetssjukehus, St.Olavs Hospital, Universitetssykehuset Nord-Norge og Helse Fonna Haugesund sjukehus gir tilbud om nedfrysing av sæd. Dette tilbudet gjelder pasienter som har en sykdom eller skal gjennomgå en behandling som kan nedsette eller helt ødelegge pasientens fruktbarhet. Avgjørelsen om lagring  gjøres av pasienten og behandlende lege i samråd med ansvarlig overlege ved laboratoriet.

Pasienten kan fryse ned inntil tre prøver. Prøvene bør tas med et par dagers mellomrom, og pasienten bør ikke ha sædavgang mindre enn to døgn før hver prøve.

To hovedtyper av svulster

Mer enn 90 prosent av kreftsvulstene i testikler er såkalte germinalcellesvulster. Disse utvikles fra celler som lager sædceller. Svulstene deles inn i to hovedtyper; seminom og non-seminom.

Seminom testikkelkreft oppstår i gjennomsnitt på et senere tidspunkt i livet enn non-seminom. Gjennomsnittsalderen er 38 år.

Non-seminom testikkelkreft sprer seg oftere enn seminomer, men likevel er prognosen god. Gjennomsnittsalderen er 30 år.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for testikkelkreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Det er utarbeidet et Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft (pdf).

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Vi jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se rådene våre om arbeid, utdanning og kreft.

Behandling

Behandling av testikkelkreft avhenger av hvilken type kreft det er og hvor utbredt sykdommen er. Noen pasienter følges opp uten mer behandling enn operasjon, mens andre får tilbud om tilleggsbehandling med cellegift og i sjeldne tilfeller strålebehandling.

Kirurgi

Alle menn med kreft i testikkelen får fjernet den syke testikkelen ved operasjon. Kirurgisk fjerning av testikkel (orkiektomi) skjer via et snitt i lysken. Undersøkelse av testikkelen i laboratoriet viser hvilken type kreft det er – seminom eller non-seminom.

Cellegift

Ved spredning, gis ofte cellegift i kombinasjonskurer basert på medikamentene Cisplatin, Etoposid og Bleomycin. Legen informerer pasienten om hvilken type cellegift som skal brukes. Noen pasienter som ikke har spredning tilbys cellegift for å forebygge tilbakefall.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Kirurgi ved spredning

Personer med spredning av testikkelkreft til lymfeknuter på bakre bukvegg av et mindre omfang, kan behandles med operasjon av hele spredningsområdet. 

Strålebehandling

Strålebehandling brukes sjelden ved testikkelkreft. Det er aktuelt ved noen former og stadier av testikkelkreft.

 Oppstår det en ny svulst i testikkel hos pasienter som allerede har fått fjernet en testikkel, kan det vurderes om det er mulig å fjerne kun svulsten, i stedet for hele den andre testikkelen. I slike tilfeller gis strålebehandling mot den gjenværende testikkelresten som tilleggsbehandling. Det gis totalt 9 behandlinger som går over nesten 2 uker. Når testikkelvev spares, kan pasienten mulig beholde egen testosteronproduksjon.  

Ved tilbakefall

Hvis sykdommen kommer tilbake i løpet av de 2 første årene kan behandlingen bli HMAS (høydosebehandling med autolog stamcellestøtte). Ellers er cellegiftbehandling vanlig. Det er mulig å bli kreftfri fra testikkelkreft selv om en får tilbakefall.

Effekt av behandling overvåkes nøye med blodanalyser av hCG, ALP og LD, samt aktuelle røntgenundersøkelser og medisinske utredninger.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir tilpasset den enkelte. Legen med ansvar for din behandling på sykehuset, skisserer et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Lagret sæd

Sæd blir ikke lenger destruert ved dødsfall. Les mer om dette eller ta kontakt med andrologisk lab OUS for mer informasjon.

Bruk av lagret sæd krever pasientens skriftlige samtykke, attestert av institusjonen der behandling med assistert befruktning skal foretas. Samtykke for assistert befruktning må gis særskilt for hver behandlingssyklus (menstruasjonssyklus).

Tilbud om frysing og lagring av sæd gir ingen automatisk rett til behandling med assistert befruktning. Avgjørelse om dette treffes av behandlende lege etter gitte retningslinjer i lov om assistert befruktning.

Hva med min seksualitet?

Å få fjernet en testikkel behøver ikke å påvirke sexlivet. Hos de fleste vil den friske testikkelen danne tilstrekkelig med sædceller og mannlig kjønnshormon til å kompensere for den manglende testikkelen. Du kan ta opp igjen ditt vanlige seksualliv når det passer deg. 

Dersom du skulle merke manglende sexlyst,  eller ereksjonsproblemer, kan dette tyde på lavt testosteronnivå. Testosteronnivået kan kontrolleres ved en blodprøve. Hvis du har for liten testosteronproduksjon kan du få tilskudd av testosteron, i form av gel som smøres på huden daglig injeksjoner hver tolvte uke. Lege forskriver resept på testosterontilskudd til pasienter som trenger det. 

Testikkelprotese

Noen menn venner seg ikke til forandringen etter fjerning av den ene testikkelen, mens andre ikke merkes av dette. Snakk med legen din om mulighetene for en testikkelprotese hvis du ønsker det. Protesen kan fås i ulike størrelser.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Hvilke senskader pasienten opplever og graden av disse, avhenger av behandlingen som er gitt og andre individuelle faktorer.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen eller sykepleieren om råd.

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Noen faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.

Faktorer som kan gi økt risiko

• At testiklene ikke kom ned i pungen før fødsel (kryptorkisme), og ligger i lysken eller høyere oppe. Risikoen øker dersom ikke testikkelen blir operert ned i pungen innen puberteten.
• Underutviklede testikler (gonadal dysgenesi) er ulike typer av medfødte utviklingsforstyrrelser av testikler, som kan gi økt risiko for utvikling av testikkelkreft.
• Nedsatt sædcellekvalitet.
• Kreft i en testikkel gir økt risiko for å få kreft i den andre testikkelen.
• HIV-smitte øker risikoen for å få testikkelkreft.
• Miljømessige faktorer er mistenkt som medvirkende årsak på grunn av store geografiske forskjeller i forekomst. Den miljømessige påvirkningen skjer allerede i fosterlivet mens testiklene utvikles. Det er usikkert om miljøpåvirkning senere i livet har betydning for utvikling av testikkelkreft

Omtrent halvparten av tilfellene forekommer hos menn i alderen 20 til 34 år, men testikkelkreft kan forekomme også hos yngre og eldre menn.  

Arv

Testikkelkreft kan være arvelig. Dersom far har testikkelkreft øker risikoen for testikkelkreft med 4–6 ganger for sønnen. Ved sykdom hos bror, økes risikoen med 8–10 ganger.

Utbredelse og overlevelse

I 2023 fikk 260 menn testikkelkreft i Norge.

Testikkelkreft er den vanligste kreftformen hos menn mellom 15 og 49 år.

I 2023 var det 157 menn under 40 år som fikk denne diagnosen.

Norge har, sammen med Sverige, de beste overlevelsesresultatene i verden.

Overlevelsen etter testikkelkreftdiagnosen er utmerket. Hvis sykdommen oppdages før den har spredd seg (Stadium I) er overlevelsen etter fem år like god som menn uten testikkelkreft. Hvis sykdommen oppdages når den har spredd seg, vil overlevelsen fortsatt være god med behandling.