Prehabilitering handler om å forberede seg til kreftbehandlingen starter. Målet er å styrke både fysisk og psykisk helse slik at du tåler behandlingen bedre.
Forskning viser at prehabilitering gir økt livskvalitet, færre komplikasjoner, og at du kommer deg raskere etter behandling.
Noen sykehus har tilbud om prehabilitering. Hva som inngår i tilbudet varierer noe, men det handler som regel om disse fire temaene:
Hvis ditt sykehus ikke tilbyr prehabilitering, kan du forberede deg til kreftbehandling på egen hånd. Trykk på lenkene over for å se hvilke muligheter du har, og hvor du kan søke hjelp.
Vanlige spørsmål om prehabilitering
- Prehabilitering er tiltak som styrker din mentale og fysiske helse før operasjon eller annen kreftbehandling.
- Oppstart bør helst skje rett etter at diagnosen er stilt.
- Prehabilitering gjør at du tåler behandlingen bedre og kommer deg raskere etterpå.
- Prehabilitering inkluderer som regel kostholdsveiledning, tilpasset trening, psykososial støtte og hjelp til røykeslutt.
Forskning viser at prehabilitering gir mange fordeler:
- færre bivirkninger eller bedre evne til å håndtere dem
- kortere tid på sykehus etter behandling
- bedre fysisk form som kan gi flere behandlingsmuligheter
- bedre helse på lang sikt
- økt overlevelse ved røykeslutt
Mange kreftpasienter forteller at de havner i et slags ingenmannsland mellom diagnosen og behandlingen, at de blir sittede alene med bekymringene sine. Med prehabilitering skjer det noe fra dag én.
Prehabilitering gir deg mulighet til å ta en aktiv del i egen behandling. Det kan øke følelsen av kontroll og styrke forutsetningene for å tolerere behandlingen.
Prinsippene i prehabilitering kan også brukes under og etter behandling, i rehabilitering.
Prehabilitering skjer i tidsrommet fra du har fått diagnosen til kreftbehandlingen starter.
Det er forsket mest på prehabilitering av tarmkreftpasienter som skal igjennom en operasjon, men det er grunn til å tro at prehabilitering vil kunne være nyttig for mange som får en kreftdiagnose.
Alle kreftrammede som røyker, bør uansett få hjelp til å slutte.
Prehabilitering må, akkurat som selve kreftbehandlingen, individualiseres. Faktorer som alder, form, tilleggssykdommer og egne ønsker spiller inn. For noen er det viktigere med god livskvalitet enn lang overlevelse, og da skal prehabiliteringen tilpasses det.
Hvis du bruker hovedprinsippene fra prehabilitering og sørger for å spise sunt, være fysisk aktiv, søke mestring og slutte å røyke vil du være godt rustet til kreftbehandlingen starter. Du må ikke gjøre alt perfekt, små endringer vil også bidra positivt. Gjør det du klarer ut ifra ditt ståsted.
Prehabilitering er i en oppstartsfase i Norge, men det finnes hjelp avhengig av hvor du bor:
- Noen sykehus tilbyr prehabilitering, snakk med lege eller sykepleier om dette.
- Vardesentrene har tilbud som kan være til hjelp når du akkurat har fått en kreftdiagnose.
- Flere sykehus har Pusterom (aktivmotkreft.no) som er treningssenter for kreftpasienter.
- Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over lokale tilbud.
- Frisklivssentral i kommunen har tilbud som kan være til nytte i en prehabiliteringsfase.
- Du kan få hjelp til kosthold, fysisk aktivitet, mestring og røykeslutt. Følg lenkene for å se de ulike mulighetene. Der finner du også digitale tilbud som du kan bruke uavhengig av hvor du bor.
Forskning viser at røykeslutt før kreftbehandlingen starter, gir økt overlevelse.
Ellers kan man ikke si at generell prehabilitering fører til økt overlevelse, for det er ikke forsket noe særlig på. Men det er gode bevis for at prehabilitering bedrer pasientenes funksjon og livskvalitet, og at de dermed tåler behandlingen bedre.
Prehabilitering er i sin spede start i Norge. I regjeringens nasjonale kreftstrategi for perioden 2025-35 er et av hovedmålene at alle pasienter skal få rett behandling og oppfølging til rett tid gjennom god prehabilitering og gode prioriteringer. Videre står det at prehabilitering vurderes og tas inn i pakkeforløp og handlingsprogram for den enkelte kreftform i den grad dette er evidensbasert.
Kreftforeningens mål for prehabilitering er å samle erfaringer, løfte frem det som virker og sørge for at flere får muligheten til å bli bedre rustet før behandlingen.
Kosthold som prehabilitering
Før kreftbehandlingen starter er det viktig å spise sunt og holde vekten. Selv den beste kreftbehandling har ikke optimal effekt hvis du ikke får i deg næring.
Et sunt kosthold og stabil vekt før behandling gjør at du
- holder deg sterk
- reduserer risikoen for infeksjoner
- takler bivirkninger bedre
- har større sjanse for å gjennomføre behandlingen uten uplanlagte pauser
Hvordan bør jeg spise før kreftbehandlingen starter?
Før kreftbehandling anbefales et variert kosthold og økt proteininntak. Under behandling er man nemlig mer utsatt for muskelnedbrytning enn ellers, og du har derfor økt behov for proteiner. Sørg for å ha en proteinkilde til alle dagens måltider.
Gode proteinkilder er kjøtt, fisk, melk og meieriprodukter, egg, belgvekster som erter/bønner/linser/kikerter, nøtter og frø.
Helsenorge har en oversikt over hvordan du setter sammen et sunt kosthold med proteinrike matvarer.
Les også mer om hva du bør spise når du har kreft.
Fysisk aktivitet som prehabilitering
Hvis du trener eller er fysisk aktiv før kreftbehandlingen starter, kan det blant annet bidra til at du
- bevarer muskelmasse og styrke
- får bedre kondisjon og mer overskudd i hverdagen
- tåler behandlingen bedre og kommer deg raskere etterpå, særlig ved kirurgi
- reduserer stress og uro
- sover bedre
Hvor fysisk aktiv bør jeg være før kreftbehandling?
Fysisk aktivitet i prehabiliteringsfasen kan være alt fra korte gåturer og hverdagslige gjøremål til mer strukturert trening. Velg noe du liker og som er realistisk for deg akkurat nå. Litt aktivitet er alltid bedre enn ingenting.
Et godt utgangspunkt er en kombinasjon av
- kondisjon, for eksempel rask gange, sykling eller svømming
- styrke, for eksempel enkle øvelser hjemme, strikk, apparater eller yoga/pilates
Aktiv mot kreft har har etablert treningssentere for kreftpasienter på norske sykehus, som kalles for Pusterom (aktivmotkreft.no). Her får du treningsveiledning av fagpersoner. Pusterommene er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. Hvis dette er noe for deg, kan du be legen om henvisning.
Lokalt kan du oppsøke AKTIVinstruktører med spesialkompetanse på å trene kreftpasienter. Se oversikt over AKTIVinstruktører i ditt fylke (aktivmotkreft.no).
Når bør jeg være forsiktig med å trene?
Hvor mye fysisk aktivitet som er trygt for deg, kan variere med behandlingen du skal ha og dagsform. Er du usikker på hva du bør ta hensyn til, kan du rådføre deg med helsepersonell.
Vær ekstra forsiktig og søk råd før du trener hvis du har
- svekket immunforsvar
- infeksjon eller feber
- lav blodprosent
- spredning til skjelettet eller økt bruddrisiko
- blødningsrisiko
- smerter som forverres av trening
Mestring som prehabilitering
Å få en kreftdiagnose kan vekke mange ulike følelser, som uro, frykt, sinne, tristhet eller følelsen av å miste kontroll. Slike reaksjoner er normale.
Mange opplever økt trygghet når de forstår mer av hva som skjer. Å snakke med helsepersonell og bruke pålitelige nettsider kan gi kunnskap om sykdommen og behandlingen, og bidra til forutsigbarhet i en krevende situasjon.
Hvordan kan jeg håndtere bekymringene rundt kreftdiagnosen?
Vi har samlet råd som kan støtte deg og bidra til bedre psykisk helse før, under og etter behandling. Temaene du kan lese mer om er:
- Vanlige psykiske reaksjoner ved kreft og råd som kan hjelpe når følelsene blir overveldende.
- Hva du selv kan gjøre for å oppleve mer kontroll i hverdagen, for eksempel gjennom struktur, aktivitet og egenomsorg.
- Hvordan fortelle andre om diagnosen, enten det er familie, venner, barn, kollegaer eller arbeidsgiver.
- Mestringsstrategier i forkant av kontroller og undersøkelser, når usikkerheten ofte er ekstra sterk.
- Hvem som kan hjelpe deg, både i helsevesenet og gjennom lavterskeltilbud.
I tillegg finner du egne råd til pårørende, som familie, venner, naboer og kollegaer, om hvordan de kan forstå reaksjoner og være til støtte.
Du kan også henvende deg til pasientforeningene for å få snakke med en likeperson, altså en som har egen erfaring med det du skal igjennom.
På helsenorge.no finnes en oversikt over ulike selvhjelpsverktøy som kan hjelpe deg med å få kontroll på tanker, følelser og handlinger.
Røykeslutt som prehabilitering
Det beste du som kreftpasient kan gjøre for helsen og prognosen din, er å slutte å røyke før kreftbehandlingen starter. Røykeslutt øker sjansen for god effekt av både kirurgi, strålebehandling og cellegift. Fordelene ved å slutte å røyke gjelder uansett hvor mye eller lenge du har røyket tidligere – og uavhengig av om diagnosen har en kjent sammenheng med røyking eller ikke.
Hva er fordelene ved slutte å røyke før kreftbehandling?
Å slutte å røyke øker sjansen for
- bedre behandlingsresultat
- mindre bivirkninger
- færre infeksjoner
- bedre pust (respirasjon) og blodsirkulasjon
- mer energi og bedre livskvalitet
Les mer om fordelene ved å slutte å røyke før kreftbehandling.
Hvor kan jeg få hjelp til å slutte å røyke?
Mange velger å slutte på egen hånd. Røykesluttveiledning kombinert med røykeslutt-medisiner øker sjansen for å lykkes. Du kan be om veiledning hos fastlegen din eller hos frisklivssentralen (helsenorge.no) som finnes i mange kommuner. Noen sykehus tilbyr også røykesluttveiledning.
Helsenorge har gode råd og tips hvis du vil prøve å bli røykfri, inkludert gratis slutta-app.
Noen syns det er krevende å slutte å røyke, men det er verdt innsatsen. Fortsatt røyking øker risikoen for
- redusert effekt av behandlingen
- komplikasjoner etter operasjon, dårligere sårheling og lengre rehabilitering
- hjerte- og lungekomplikasjoner
- tilbakefall av kreft
- andre kreftsykdommer
- kortere levetid
Vi er til for deg
Hos oss får du støtte, råd og hjelp tilpasset din situasjon. Alle våre tilbud er gratis.