Kreftfremkallende stoffer kamuflerer seg gjerne som kjemikalier og miljøgifter. I enkelte yrker og arbeidssituasjoner kan du være mer eksponert for disse stoffene og kreftrisikoen er høyere.
Noen av de viktigste kreftfremkallende stoffene er asbest, benzen, dieseleksos, fluorstoffer og radon. Blir vi eksponert for en stor mengde miljøgifter eller helseskadelige stoffer over tid, kan risikoen for kreft øke.
Hva vil det si at noe er kreftfremkallende?
- At noe er kreftfremkallende betyr at det er tilstrekkelig med forskning som viser at noe øker risikoen for kreft.
- Verdens helseorganisasjon (WHO) klassifiserer kreftfremkallende stoffer og faktorer i fem grupper basert på forskningssammenheng med kreft. Les mer om hvordan hvordan disse gruppene blir delt inn.
- De fem klassifiseringene sier noe om hvor sikker forskningen er på at noe er kreftfremkallende, men ikke hvor høy kreftrisikoen er. Ny forskning kan gjøre at klassifiseringene endres.
- Eksempler på hva ekspertene evaluerer forskning på er kjemikalier, innhold i matvarer, ulike yrker og livsstilsfaktorer som røyking, soling, alkoholbruk, overvekt og fysisk aktivitet.
- Gjennom bedre regulering og holdningsendringer hos hver enkelt kan vi redusere eksponering for helseskadelige stoffer, som er helt nødvendig for å nå de globale bærekraftsmålene.
- Hvordan vi får i oss farlige stoffer og hvilke helseeffekter de kan ha finner du på FHIs faktaside om miljøgifter og helse i Norge (fhi.no)
- Ifølge det europeiske miljøbyrået EEA skyldes 10 % av alle krefttilfeller i Europa forurensning (eea.europa.eu). Dette er risikofaktorer som luftforurensning, passiv røyking, radon, ultrafiolett stråling, asbest, kjemikalier og andre forurensede stoffer.
Viktige kreftfremkallende stoffer
Kreftfremkallende stoffer, miljøgifter og kjemikalier som radon, asbest, benzen, dieseleksos og flourstoffer er spesielt en utfordring i arbeidslivet. Disse stoffene bør du derfor være oppmerksom på i jobb, men også privat.
Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som er kategorisert som sikkert kreftfremkallende av Verdens helseorganisasjon (WHO). Når det blir for høye konsentrasjoner i inneluften og vi puster det inn i lungene kan radon utgjøre fare.
Radon i inneluften kan øke risiko for lungekreft. Arbeidsgiver har plikt til å kartlegge og vurdere radonnivået på arbeidsplasser og i arbeidslokaler, og eventuelt gjøre tiltak for å redusere eksponeringen. Arbeidsgiver må ha kjennskap til radonnivået i lokaler og områder hvor ansatte oppholder seg, og ha kunnskap om hvordan radon kan påvirke ansattes helse (arbeidstilsynet.no).
Både privatpersoner og enkelte yrkesgrupper bør være oppmerksomme på risikoen ved radon. Det er vanskelig å forutsi om boligen du bor i har et radonproblem. Derfor er det viktig at du måler radon og gjør nødvendige tiltak dersom nivået viser seg å være for høyt.
Her finner du mer informasjon om hvem som bør måle radon og hvordan du beskytter deg mot stoffet.
Asbest er et stoff som tidligere ble mye brukt i ulike typer bygninger og installasjoner. Asbestmaterialer som ligger i ro utgjør ingen fare, men ved oppussing, rivning eller ved brann, kan asbestfiber frigjøres i luften, pustes inn og utgjøre en kreftrisiko.
Stoffet asbest har vært forbudt i Norge siden 1985, da stoffet kan forårsake flere alvorlige sykdommer, som lungehinnekreft (mesoteliom). Selv om asbest er forbudt er det fortsatt til stede i mange bygg og installasjoner. Derfor er det viktig at arbeidsgivere er bevisste på ansvaret de har når ansatte utfører rivning og renoveringsarbeid i bygg med asbest (Arbeidstilsynet).
Benzen er et løsemiddel som finnes naturlig i råolje, bensin, petroleumsprodukter og sigarettrøyk, men også i kull-, olje- og vedfyring. Stoffet er klassifisert som sikkert kreftfremkallende av Verdens helseorganisasjon (WHO). Havindustritilsynets presenterer hvilke grenseverdier som gjelder for benzen.
Stoffet benzen brukes på mange områder og i ulike produkter, og er derfor et middel som er en risikofaktor for mange arbeidstakergrupper, blant annet ansatte i olje- og industrisektoren, men også for brannpersonell og brannforebyggere.
Dieseleksos består av ulike gasser og partikler som dannes ved forbrenning av diesel. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) er dieseleksos klassifisert som kreftfremkallende på grunn av økt risiko for lungekreft. Noen yrkesgrupper puster inn mye dieseleksos i løpet av arbeidsdagen, som tunnelarbeidere og ansatte i petroleumsnæringen (STAMI.)
Det finnes mer enn 10 000 forskjellige fluorkarboner (miljodirektoratet.no). Ikke alle er farlige, men mange av dem er svært helseskadelige, og mange mangler vi kunnskap om.
IARC har klassifisert PFAS/PFOA til mulig kreftfremkallende, og det er mye dokumentasjon på at PFAS øker risiko for testikkel- (pubmed.ncbi) og blærekreft. I tillegg viser det seg at det kan være en sammenheng mellom dette stoffet og risiko for nyre- og prostatakreft. Det undersøkes nå også om risiko for kreftformene eggstokk- og livmorkreft, Non-Hodgkin lymfom, skjoldbruskskjertelkreft og barneleukemi (pubmed.gov).
Fluorstoffer kobles i tillegg til flere andre helseeffekter, som forstyrrelser i immunsystemet, redusert effekt av vaksiner (fhi.no) og endret tidspunkt for pubertet (pubmed.gov).
Fluorstoffer finnes også i noen typer skismøring. Skismøring med fluorstoffer er merket, og fluorforbindelser er perfluorkarboner (PFK), som blant annet perfluorkarboksylater. Det er ikke forbudt å bruke produkter med fluor man tidligere har kjøpt, men det anbefales og heller bruke fluorfrie produkter.
Anbefalinger og retningslinjer:
Fluorstoffer er høyaktuelt – både i et helse- og kreftperspektiv, og i et miljøperspektiv. Norge står i front sammen med fire andre land om å foreslå forbud mot PFAS (fluorstoffer) (miljodirektoratet.no) i hele EU. Det forventes svar i 2025 eller 2026.
FIS og IBU innførte fullstendig forbud mot å bruke fluorholdig skismøring i internasjonale konkurranser for alle aldersklasser, nivåer og grener fra 2023/2024-sesongen.
- Det blir foretatt tester under konkurranser for å sjekke at forbudet blir overholdt.
- I Norge har det i noen år vært forbud mot å bruke flourholdig skismøring for alle under 16 år innen langrenn.
- Kreftforeningen anbefaler alle som har gammel fluorholdig skismøring å levere denne inn til forhandlere for riktig oppbevaring.
Ifølge Tannlegeforeningen er fluor i tannkrem et annet stoff enn det som nå er forbudt i skismøring (Tannlegeforeningen.no). Fluorstoffet fluorider som finnes i tannpasta, har andre egenskaper og effekter.
Folkehelseinstituttets har mer informasjon om både PFAS og helseeffekter av stoffene (fhi.no). Svanemerket gir deg også råd om hvordan du kan unngå skadelige fluorstoffer (svanemerket.no)
Kreftutsatte yrker og eksponering for kreftfremkallende stoffer
Dersom du jobber innen industri, landbruk, bygg- og anlegg, brann- og brannforebygging eller skjønnhetsbransjen kan du være i kontakt med stoffer som øker sjansen for å få kreft. Langvarig skift- og nattarbeid øker også risikoen.
Dersom du jobber innenfor en av yrkesgruppene nedenfor over lenger tid bør du ta forhåndsregler og bruke verneutstyr.
Kreftfremkallende stoffer: Benzen
De som jobber med industriarbeid er ofte i kontakt med løsemidler som forurenser luften de puster inn. Noen løsemidler er farligere enn andre og utgjør derfor større risiko for helseskader (Arbeidstilsynet). Mange arbeidstakere er i kontakt med løsemidler daglig.
Benzen er et løsemiddel som brukes på mange områder og i ulike produkter, og er derfor et middel som er en risikofaktor for mange arbeidstakergrupper, særlig de som jobber i oljeindustrien (stami.no). Eksponeringen skjer vanligvis ved å puste inn luft som inneholder benzen, men stoffet kan også tas opp gjennom huden.
I industri-, olje- og fabrikkarbeid brukes ofte benzen av olje-arbeidere, bilmekanikere, papirfabrikkarbeidere og de som jobber med lim, kjemikalier, gummi og sko/lær. Bruk av stoffet i disse yrkesgruppene kan være relatert til arbeid med rensing, avfetting, trykking, fortynning, liming, impregnering, destillasjon og all mulig form for produksjon.
Det har vært flere saker de siste årene om tidligere oljearbeidere som har utviklet kreft (kreftforeningen.no) eller andre alvorlige helsetilstander som følge av blant annet benzeneksponering. I 2022 la oljepionerkommisjonen frem en rapport med forslag om kompensasjon for de som jobbet i petroleumsbransjen i pionertiden (kreftforeningen.no).
Kreftfremkallende stoffer: Enkelte plantevernmidler, sprøytemidler
For de som arbeider med sprøyting i landbruket, i veksthus eller langs veier utgjør bruk av plantevernmidler (arbeidstilsynet.no) en helserisiko. Plantevernmidler kan både gi akutt forgiftning, men kan også på lang sikt føre til kreft. Risikoen avhenger av mengde og type stoff som blir brukt. Internasjonalt har de som jobber i landbruket noe høyere risiko for å utvikle leukemi og lymfekreft, som er knyttet til eksponeringer av sprøytemidler.
Det har vært mye debatt rundt plantevernmiddelet glyfosat (roundup), da det blir vist til at bruk av dette middelet kan gi risiko for kreft. EU har diskutert om stoffet skal bli forbudt, men i 2023 ga Europakommisjonen ny godkjenning for bruk av stoffet i ti nye år (europa.eu).
Det er Mattilsynet som har ansvar for å godkjenne plantevernmidler (mattilsynet.no) i Norge. Det stilles strenge krav til midler som skal godkjennes, spesielt med tanke på helse- og miljøkonsekvenser. Vi i Kreftforeningen oppfordrer likevel de som bruker plantevernmidler til å bruke verneutstyr og følge anbefalte prosedyrer for å unngå kreftrisiko.
Kreftfremkallende stoffer: Benzen, asbest
Snekkere, malere og de som jobber med lim og kjemikalier bruker ofte forskjellige løsemidler hvor yrkesgruppene særlig eksponeres for stoffet benzen. Malerarbeid, lakkering og rengjøring er arbeid som utgjør økt risiko for kreft da disse yrkesgruppene blir eksponert for benzen gjennom luft og absorbering i huden.
I bygg- og anleggsbransjen kan du også bli eksponert for farlige stoffer gjennom riving og renovering av bygg hvor det frigjøres asbestfibre som ansatte puster inn.
Kreftfremkallende stoffer: enkelte kjemikalier, asbest
Sommeren 2022 kom IARC med en rapport som viser at brannpersonell har økt risiko for kreft. Enkelte grunner til dette er økt bruk av kjemikalier i bygg og at brannpersonell og brannforebyggere (tidligere kalt feiere) ofte eksponeres for giftig brannrøyk. Brannrøyk kan frigjøre asbestfibre i luften og når denne pustes inn kan den utgjøre kreftrisiko.
En studie blant brannpersonell i Norden viser at yrkesgruppen har økt forekomst av kreftformer som hudkreft, melanom, lungekreft (lunge-adenokarsinom), lungehinnekreft, tykktarmskreft og prostatakreft.
Arbeidstilsynet påpeker at det er kommunene og arbeidsgiverne selv som har ansvar for riktig beskyttelse av de ansatte, og at risikoen for å få kreft av jobben er lavest mulig. Forebyggende tiltak og å jobbe aktivt mot at færre blir utsatt for helsefarlig brannrøyk kan redusere risikoen for kreft betydelig, til tross for at det er vanskelig å fjerne risikoen helt.
Det kan dessverre være vanskelig for mange å få kreftsykdommen godkjent som yrkesskade, da det trengs enda mer forskning på dette feltet. Kreftforeningen støtter forskningen til Kreftregisteret og STAMI (kreftforeningen.no) på brannfolk og kreft.
Det er viktig at du som jobber eller har jobbet som brannpersonell eller brannforebygger og har fått påvist kreft, tar kontakt med fastlegen din. Det er også viktig at du som er lege eller arbeidsgiver melder i fra til NAV, dersom du mistenker at kreftsykdom skyldes jobb.
Kreftfremkallende stoffer: Ulike kjemikalier, virkestoffet DHA i sprayform
De som jobber innen skjønnhetsbransjen er utsatt for kreftfremkallende stoffer ved hyppig bruk av ulike kjemikalier. Frisører og de som jobber med selvbruningskabinetter og spraytan er spesielt utsatt.
Frisører er særlig utsatt for kreftfremkallende stoffer gjennom kontakt og arbeid med hårfargingsmidler. Frisører blir anbefalt å bruke hansker, punktavsug og eget blandeskap når de arbeider med hårfargingsmidler og andre helseskadelige stoffer. For personer som farger håret sitt av og til, er det ikke vist at dette øker risikoen for kreft.
Ansatte som jobber i salonger med selvbruningskabinetter/spraytan er også utsatt for virkestoffet DHA, som brukes i selvbruningskremer. Når dette stoffet brukes i sprayform, er det farlig å puste inn. Mye og jevnlig kontakt med slike midler kan ha sammenheng med kreft.
Ansatte bør bruke utstyr for å sikre at de ikke puster inn stoffene, eller at de kommer i kontakt med slimhinner. Det er arbeidsgivers ansvar å påse at de har riktig utstyr og at arbeidet er trygt.
Kunder som bruker spraytan bør også be om utstyr som sørger for at stoffet ikke pustes inn. Pass på at nese, munn, ører, øyne og området rundt er godt beskyttet. Gravide og kvinner som ammer bør helt unngå spraytan.
Les Arbeidstilsynets brosjyre (pdf) for frisørsalonger og forskning.no-artikkel om hårfarging for privatpersoner og frisører (forskning.no).
Her finner du mer informasjon:
- Selvbruning og stoffet DHA, hos Cancer Research UK og US Food and Drug Administration (på engelsk)
- Det kunstige hormonet Melanotan (kreftforeningen.no)
- FHI om Kosmetikk og hormonforstyrrende stoffer
Skiftarbeid som innebærer nattarbeid, er klassifisert som sannsynlig kreftfremkallende av IARC (stami.no). Flere studier av nattarbeid og brystkreft (stami.no) viser en mulig økt risiko blant kvinner som har jobbet mange år i skiftordninger med mange netter i strekk. Det er også vist mulig økt risiko for prostatakreft.
Som forebyggende tiltak foreslår forskere å begrense antall påfølgende nattskift til maks tre vakter på rad. Det bør være minst elleve timer mellom vaktene, og hver vakt bør være på maks ni timer. Ifølge STAMI kan tilrettelagt nattarbeid (stami.no) redusere risiko både for ulykker og kreft.
Det finnes ulike typer hudkreft, og det er noen forskjeller i hvilke yrkesgrupper som har høyest risiko for de ulike typene.
Risiko for melanom (føflekkreft), som er den mest alvorlige formen for hudkreft, øker når huden utsetter for solforbrenning. Dette gjelder også ved korte perioder med intens sol. Forskning viser at yrkesgrupper som jobber inne har høyere risiko for melanom (stami.no). En forklaring kan være at de utsettes for mye sterk sol på fritiden, og at arbeidstakere med utendørsarbeid ofte dekker til huden mens de jobber. Det er også forskning som viser at brannkonstabler (stami.no) kan ha forhøyet risiko for melanom.
En annen type hudkreft, plateepitelkreft, er vanligere hos de som jobber mye ute. For denne typen kreft er det den totale soldosen over tid som er avgjørende, og den oppstår gjerne på solutsatte steder på kroppen som ører, panne og nese. I tillegg kan plateepitelkreft knyttes til langvarig kontakt med kjemiske stoffer, som tjærestoffer.
Den siste formen for hudkreft, basalcellekreft, er ikke dødelig men veldig vanlig. Denne krefttypen forekommer ofte i ansikt og på øvre del av overkropp, på de mest solutsatte stedene. I tillegg kan risikoen øke ved eksponering for arsenikk.
Jobber du mye utendørs anbefales det at du bruker egnet verneutstyr, som hatt, heldekkende klær, solbriller og solkrem. Det er også lurt å ta pauser fra sola, bytte på hvem som gjør oppgaver i sterk sol, eller prøve å velge et tidspunkt i løpet av dagen hvor sola ikke er så sterk. Noen ganger er det også mulig å sette opp telt eller andre hjelpemidler for å skape skygge der dere skal jobbe.
Les mer om hvordan du kan forebygge hudkreft her (kreftforeningen.no).