Leverkreft hos voksne

Symptomer

• Stor mage kan skyldes at leveren i seg selv har blitt større på grunn av den voksende kreftsykdommen eller væskeansamling (ascites) i bukhulen. Grunnen til væske ansamlingen er at leveren har vokst, og dette gjør at blodårene i leveren blir klemt sammen. Presset dette medfører gjør at det lekker væske fra blodårene og over i magen. En annen årsak kan være at leveren ikke klarer å produsere nok proteiner.  Leversvulsten kan også klemme av galleblærens avløp slik at galleblæren blåser seg opp og kan kjennes som en oppfylling på høyre side av magen. 
• Smerter eller diffust ubehag fra øvre del av magen på høyre side kan man føle ved at man merker leveren øverst i magen, og kanskje kjenner kuler eller en tyngdefornemmelse fra området rundt leveren. Smerter kan også skyldes strekk på leverkapselen ved en stor svulst. Akutte smerter og smerter i høyre skulder kan også forekomme, da den forstørrede leveren stimulerer nervene under mellomgulvet.
• Kvalme eller nedsatt allmenntilstand som dårlig appetitt, vekttap, slapphet/trøtthet og en generell følelse av å være syk, er et typisk sykdomstrekk ved denne diagnosen.
• Gulsott er et symptom som kan oppstå ved leverkreft, og skyldes en avklemming av gallegangene. Dette medfører at bilirubin (et gallefargestoff) går ut i huden og slimhinnene og farger de gule. Siden gallen ikke kommer ned til tarmen, vil avføringen ofte bli blek og fettglinsende, samt at urinen kan bli mørk. Avløpshinder øker risikoen for at galleveiene kan bli infiserte (kolangitt). Dette gir feber og nedsatt allmenntilstand og krever rask sykehusbehandling. 

Siden leveren har stor blodgjennomstrømning, er den vanligste formen for kreftsykdom i leveren spredningssvulster (metastaser) fra andre kreftsykdommer, oftest fra mage og tarm. Da kan sykdomsbildet være dominert av symptomer fra hovedsvulsten.

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Undersøkelse og diagnose

Ultralyd viser ofte forandringer i leveren.

MR– og CT-undersøkelsene kartlegger leversvulsten og eventuell spredning av sykdommen. Både CT og MR bør gjøres med intravenøs kontrastmiddel for å kunne best mulig kartlegge leversvulsten. Mens CT er best på å kunne se på blodårene i leveren og eventuelt svulst i andre organer, så kan MR gi mer presis kartlegging av gallegangene og levervevet. I første omgang kan det være nok med én av disse undersøkelsene. 

CT av lungene gjøres for å se om sykdommen har spredd seg dit.

Blodprøver tas rutinemessig, for å kartlegge leverfunksjonen. Videre vil enkelte leversvulster skille ut tumormarkører som kan måles i blod. Kreft utgående fra leverceller (hepatocellulært karsinom) skiller ut alfa føtoprotein (AFP), mens gallegangskreft (kolangiokarsinom) skiller ut CA19-9. Disse tumormarkørene er også godt egnet til å følge opp pasientene både under og etter behandling, med tanke på behandlingsrespons og eventuelt tilbakefall.  

Vevsprøve (biopsi) tas kun hvis man er usikker på om svulsten er godartet eller ondartet eller om det er spredning fra en annen kreftsykdom, etter at de øvrige undersøkelsene er vurdert av spesialister i leversykdom.

Målet med undersøkelsene er å kartlegge svulstens beliggenhet, størrelse og utbredelse for valg av best mulig behandling.

Ulike typer leverkreft

Leverkreft deles inn i Hepatocelluært karsinom og Kolangiokarsinom. Hepatocellulært karsinom utgår fra levercellene og er den vanligste formen for primær leverkreft. Kolangiokarsinom utgår fra gallegangsepitel (som vil si cellevev som dekker gallegangene) og er nest hyppigst.

Den vanligste formen for kreftsykdom i leveren er spredningssvulster (metastaser) fra andre kreftsykdommer.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for leverkreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Vi jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se rådene våre om arbeid, utdanning og kreft.

Behandling

Kirurgi er fortsatt den eneste behandlingsformen som potensielt kan kurere leverkreft. I tillegg til kirurgi er cellegift, immunterapi, målrettet medisin og strålebehandling behandlingsformer som kan brukes.

Kirurgi

Leverkreft kan behandles kirurgisk i en del tilfeller, men forutsetningen for det er at pasienten tåler operasjon og at svulsten er teknisk mulig å operere. Generelt er operasjon forbundet med en viss risiko. Denne risikoen henger nøye sammen med eventuell samtidig underliggende leversykdom som skrumplever. 

Leveren har stor evne til å fornye seg. Det vil si at dersom man fjerner deler av leveren vil gjenværende lever formere seg og øke i størrelse. Den kan utvikle seg til nær sin opprinnelige størrelse på 2–4 måneder etter leverkirurgi. En kan trygt operere bort 70% av leveren hvis resterende 30% er frisk. Evnen til å fornye seg er redusert hos pasienter som har skrumplever, alkoholskadet lever eller lever som er skadet av hepatitt B og C.

Leverreseksjon

Leverreseksjon vil si at den den delen av leveren hvor svulsten sitter opereres ut. Disse operasjonene kan gjøres åpent eller med kikkhullsoperasjon. All leverkirurgi er sentralisert til universitetssykehusene i de fire helseregionene. 

Leverablasjon

Mindre svulster (under 3 cm) av type hepatocellulært karsinom kan behandles med varmebehandling som kalles termoablasjon. Dette gjøres ved å stikke en nål i svulsten og destruere den med varme enten ved hjelp av radiofrekvens eller mikrobølger. Dette er særlig aktuelt hvis svulstene ligger dypt i leveren eller det er en underliggende leversykdom (som skrumplever). 

Levertransplantasjon

Ved levertransplantasjon fjernes hele leveren og erstattes med en ny. Transplantasjon kan kun utføres dersom det ikke er spredning til andre organer i kroppen. Pasienter med skrumplever eller redusert leverfunksjon av annen årsak kan vurderes for transplantasjon. Det foreligger egne kriterier for levertransplantasjon for hepatocellulært karsinom. Det foregår også forskningsprosjekter for levertransplantasjon for de med kolangiokarsinom og spredning til lever fra tykk- og endetarmskreft. Transplantasjonskirurgi i Norge foregår på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. 

Cellegift

Cellegift kan også være en aktuell behandlingsform, enten alene eller som supplement til kirurgi. Eller for å kunne krympe svulsten slik at den blir operabel. 

Hvis ikke svulsten(e) kan fjernes ved kirurgi, kan det være aktuelt å utføre kjemoembolisering av hepatocellulært karsinom. Ved denne behandlingen føres et kateter fra lysken via hovedpulsåren og leverpulsåren til de områdene hvor svulsten(e) sitter. Behandlingen kalles for TACE (transarteriell kjemoembolisering). 

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Immunterapi

Kombinasjonsbehandling med immunterapi kan være aktuell behandling ved begge formene for leverkreft.

Målrettet behandling

Tyrosinkinasehemmere er en behandling som hemmer celledelingen og tilbys pasienter med hepatocellulært karsinom som ikke har mulighet for å bli operert, få annen lokal behandling eller immunterapi. Enkelte pasienter med kolangiokarsinom kan ha spesifikke genforandringer i svulsten som åpner mulighet for målrettet behandling. Det er viktig å snakke med kreftlegen om alternativene. 

Strålebehandling

Strålebehandling kan vurderes hvis sykdommen er begrenset til et lite område som ikke egner seg for kirurgisk behandling. Målet er tilbakegang av sykdommen samt bedre overlevelse. Ved hepatocellulært karsinom kan protonbehandling være aktuelt, foreløpig i forbindelse med forskningsprosjekt. Stereotaktisk strålebehandling kan være et behandlingsalternativ til pasienter med få og små svulster.

Selektiv intraarteriell radioterapi (SIRT) er målrettet behandling av ikke-operable svulster i leveren. Dette utføres på samme måte som TACE, men istedenfor partikler med cellegift så brukes det små partikler med radioisotop yttrium-90 på overflaten som avgir stråling til svulsten i form av beta-partikler.  

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir tilpasset den enkelte. Legen med ansvar for din behandling på sykehuset, skisserer et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Alle levertransplanterte inngår i Rikshospitalets særskilte kontrollopplegg.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen eller sykepleieren om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

De fleste som får utført leverreseksjon, lever et helt normalt liv etter en rekonvalesenstid på 4-8 uker, avhengig av hvor stor kirurgi som er gjennomført. Legen vil informere om dette før utskrivelse fra sykehuset.

Etter levertransplantasjon må pasientene ta medisiner resten av livet, som motvirker avstøtning av den nye leveren. Medisinen gir hos noen pasienter bivirkninger som høyt blodtrykk, diabetes og kan avhengig av dose gi svekket nyrefunksjon. Det må understrekes, at de aller fleste som transplanteres lever et tilnærmet normalt liv med godt funksjonsnivå.

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.

Faktorer som kan gi økt risiko

• Alle sykdommer som leder til skrumplever, som levercirrhose, kronisk betennelsestilstand som for eksempel primær skleroserende kolangitt (PSC), infeksjon med Hepatitt B og C virus, diabetes, overvekt (fettlever) og misdannelser i gallegangene.
• Hemokromatose er en arvelig sykdom som kan utvikle seg til leverkreft hvis den ikke oppdages og behandles i tide. Ved hemokromatose tar kroppen opp for mye jern fra maten som avleires blant annet i leveren. Behandling er jevnlige tappinger av blod. For å undersøke om man har hemokromatose, kan det tas en gentest.

Et gjennomgående problem ved leverkreft er at symptomene er generelle og kommer gradvis. Dette leder til at diagnosen ofte stilles sent. Derfor undersøkes pasienter i visse risikogrupper med regelmessig ultralyd av lever.

Arv

De som har nære familiemedlemmer med leverkreft før fylte 50 år uten underliggende leversykdom kan ha økt risiko. Arvelige sykdommer som påvirker leveren som hemokromatose, Wilsons sykdom, alfa-1-antitrypsinmangel kan øke risikoen for leverkreft.

Les mer om arvelighet og kreft.

Utbredelse og overlevelse

I 2023 var det 394 mennesker som fikk leverkreft i Norge, 235 menn og 159 kvinner.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 23,3 prosent av mennene og 23,5 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Dersom sykdommen oppdages tidlig (stadium I), så er det 46,7 prosent av mennene og 45,4 prosent av kvinnene som lever etter fem år.

Hvis sykdommen oppdages når sykdommen har spredd seg til andre organer (stadium IV) er det 5,7 prosent av mennene og 4,5 prosent av kvinnene som lever etter fem år.

Leverkreft er en av de vanligste kreftsykdommene på verdensbasis, og den forekommer hyppigst hos menn. Sykdommen er mest utbredt i Asia og Afrika.