Lymfekreft

Symptomer

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

• Nattesvette, hvis sengetøy må skiftes flere ganger i løpet av en måned.
• Uforklarlig feber over 38°C som kommer og går.
• Uforklarlig vekttap på mer en 10 prosent av kroppsvekten de siste 6 månedene.
• Hovne lymfeknuter kan føre til hoste eller pusteproblemer fordi hovne/forstørrede lymfeknuter presser på luftveiene. Kan også føre til nedsatt nyrefunksjon der lymfeknutene setter urinledere i klem.
• Blødningstendenser som er forårsaket av lavt antall blodplater (trombocytter) i blodet. Blodplatene er viktige for at blodet skal størkne (koagulere) etter at man har fått et åpent sår. 
• Smerter, avhengig av hvor sykdommen er lokalisert. Noen ganger kan lymfeknutene bli så store at de trykker på nerver som ligger i nærheten. Lymfeknutene er som regel ikke smertefulle.
• Hoste eller pustebesvær kan være et symptom hvis lymfeknutene som ligger i området mellom lungene er angrepet. Da tar de stor plass og kan irritere og trykke på lungene.
• Hudkløe kan oppstå blant annet av mye svetting og av nedsatt nyrefunksjon hvor avfallsstoffer, som normalt skilles ut via urinen, hoper seg opp i blodet og gir kløe.

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse som kartlegger unormale forandringer, lymfekjertler og eventuelt forstørret milt. Vekttap, feber, nattesvette og andre allmennsymptomer blir kartlagt.

Blodprøver – her gjøres det gjerne en utvidet undersøkelse.

Vevsprøve – en viktig undersøkelse. Her ser de på cellene for å finne en presis diagnose.

Benmargsprøve (kreftlex.no) – tas ofte for bedre å kunne avgjøre hvilket stadium sykdommen er i. Svaret her sees i sammenheng med blodprøver og vevsprøve.

CT av armhule, bryst og mageområdet tas for å se på utbredelse av sykdommen.

MR kan i enkelte tilfeller gjøres i stedet for CT.

PET/CT er en viktig undersøkelse  som gjøres for å påvise kreft og vurdere utbredelse, for å vurdere effekt under cellegiftbehandling og for vurdering av effekt etter gjennomgått behandling og ved mistanke om tilbakefall.

Sykdommens stadium er avgjørende for valg av behandling:

• Stadium I: Det er kun lymfeknuter i ett område, over eller under mellomgulvet (diafragma), som er syke.
• Stadium II: Det er det påvist to eller flere områder med syke lymfeknuter på en og samme side av mellomgulvet, over eller under.
• Stadium III: Det er syke lymfeknuter på begge sider av mellomgulvet, eventuelt med spredning til milten.
• Stadium IV: Også organer utenfor lymfesystemet er rammet, som for eksempel lever, lunge eller benmarg.

Ulike typer lymfekreft

• Hogkin lymfom karakteriseres ved Reed-Sternberg-celler (RS) eller store Hodgkin-celler i et inflammatorisk (betennelsesaktig) miljø. RS- og Hodgkin-cellene ser ut til å være motstandsdyktige mot stimuli som gjør at de dør. Disse cellene er helt avgjørende når man skal stille diagnosen Hodgkin Lymfom.
• Non-Hodgkin lymfom karakteriseres av små eller store kreft-celler som har utviklet seg fra ett hvitt blodlegeme som har blitt ondartet og som vokser og deler seg uhemmet som en klon. (Ansamling av celler.)

De vanligste stedene man finner lymfekreft er i lymfeknuter, beinmarg og milt, men i prinsippet kan lymfekreft utvikle seg i alle organer og til og med i hjernen. Spredning til lymfekjertler fra andre krefttyper betegnes ikke som lymfekreft.

Undersøkelse hos tannlege

Pasienter som skal strålebehandles mot munnhulen eller gjennomgå cellegiftbehandling som forventes å kunne gi alvorlig benmargssuppresjon, det vil si at benmargen slutter å produsere blodceller, bør undersøkes av tannlege med tanke på videre tannhelse. Pasientene skal samtidig instrueres og gis råd vedrørende tannhygiene. 

Nedfrysning av sæd

Alle større sykehus gir tilbud om nedfrysning av sæd. Dette tilbudet gjelder deg som skal gjennomgå en behandling som kan nedsette eller helt ødelegge din evne til å få barn.

Lagret sæd kan bare brukes til behandling med assistert befruktning av ektefelle eller partner i stabilt samboerskap, med varighet mer enn to år. Bruk av lagret sæd krever pasientens skriftlige samtykke og vil bli attestert av institusjonen der behandling med assistert befruktning skal foretas. Tilbud om frysing og lagring av sæd gir ingen automatisk rett til behandling med assistert befruktning. Avgjørelse om dette treffes av behandlende lege etter gitte retningslinjer i lov om assistert befruktning.

Det kan fryses ned inntil tre prøver. Prøvene bør tas med et par dagers mellomrom, og du bør ikke ha sædavgang mindre enn to døgn før hver prøve. 

Nedfrysning av eggstokkvev

Nedfrysning av eggstokkvev utføres hos kvinner som skal gjennomgå behandling for lymfekreft og som antas skade forplantningsevnen. Et økende antall barn er født på verdensbasis etter tilbakeføring av eggstokkvev.

Hele eggstokken eller deler av den fjernes og fryses ned. Etter frysing og tining implanteres ruter av eggstokkvev i gjenværende eggstokk, hud eller fritt i bukhulen for senere hormonstimulering og IVF. Den øvre aldersgrensen er 35 år ved uttak. 

Pasienter som er aktuelle for prosedyren er unge kvinner som skal gjennomgå behandling med stor fare for varig infertilitet som autolog og allogen stamcelletransplantasjon eller strålebehandling mot bekkenregionen og der eggstokkene ikke kan plasseres utenfor strålefeltet.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp

Pakkeforløpet for lymfom (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. 

Den største forskjellen i forhold til før pakkeforløp ble introdusert, er at pasienter der det er mistanke om lymfom skal henvises direkte til spesialist på lymfombehandling og få en avtale om konsultasjon innen 4-5 dager. Spesialisten vil kunne gi nyttig informasjon om situasjonen man befinner seg i og dessuten bestille alle nødvendige undersøkelser (pakke-bestilling) som gjennomføres innen 2 uker.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer (helsedirektoratet.no). 

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Vi jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se rådene våre om arbeid, utdanning og kreft.

Behandling

Behandlingen avhenger av en rekke forhold, som hvilken type lymfekreft man har, hvor utbredt sykdommen er og hvilke symptomer sykdommen har gitt. Behandling av lymfekreft tilpasses i stor grad den enkelte pasient. For å finne den beste behandlingen for deg, vil det diskuteres med deg og i et tverrfaglig team hvor ulike spesialister er med.

Behandling av Hodgkin lymfom

Grunnstammen i behandlingen er kurer med cellegift der flere medisiner kombineres. Antall kurer er avhengig av hvor utbredt sykdommen er fra starten av og hvor godt behandlingen virker. Ofte tar man en PET/CT etter 2 kurer og resultatet er ofte avgjørende for videre forløp. De med begrenset sykdom i stadium I og II får ofte 2-4 kurer og deretter stråleterapi mot det området der sykdommen affiserte. De med utbredt sykdom får som regel 6 kurer og de færreste behøver stråleterapi.

Behandlingsresultatene ved Hodgkin lymfom er svært gode og nærmere 90 prosent av pasientene blir friske.

Målrettet behandling kan være et alternativ ved Hodgkin lymfom, spesielt ved tilbakefall. En type immunterapi benytter seg av et såkalt monoklonalt antistoff med et lite gift-molekyl bundet på seg. Når antistoffet binder seg på kreftcellene vil giften drepe disse cellene. Andre typer av monoklonale antistoffer stimulerer kroppens immunceller til å angripe kreftsykdommen. Slike immunterapier kan også i noen tilfeller kombineres med cellegift for å få enda bedre effekt. 

Ansvaret for behandlingen av Hodgkin lymfom er sentralisert til universitetssykehusene.   

Behandling av Non-Hodgkin lymfom

I gruppen Non-Hodgkin lymfom er cirka halvparten av tilfellene lite aggressive eller lavgradige lymfomer, mens resten tilhører mer aggressive typer.

Dette er en gruppe sykdommer som arter seg svært forskjellig og som dermed også har både ulik behandling og prognose. De fleste tilfeller av aggressive lymfomer må behandles raskt og de fleste pasientene mottar cellegift kombinert med immunterapi.

Immunterapien er monoklonale antistoffer som fester seg på lymfom-cellene og bidrar til effekten som cellegift gir. Behandlingen er ofte intensiv og belastende. De med utbredt sykdom må ofte få 6 kurer, mens de med mindre sykdom kan klare seg med 3 kurer etterfulgt av stråleterapi. Mange av pasientene blir helt friske av slik behandling.  

Pasienter med lavgradige Non-Hodgkin lymfom har som regel en mer langsomtvoksende sykdom. Om sykdommen ikke er utbredt så kan stråleterapi virke kurerende for mange.

For de med utbredt sykdom så finnes det per i dag ingen behandling som fører til at man blir varig frisk. Men det er en rekke gode behandlinger og pasientene kan ofte leve i mange år. For denne pasientgruppen er det ofte ikke nødvendig å starte behandling umiddelbart om de ikke har noen plager av sykdommen. Noen kan gå til kontroll i flere år før behandling blir nødvendig. Ikke sjelden kan man med hell forsøke immunterapi med monoklonale antistoffer først. Ved tilbakefall vil det som regel bli nødvendig å kombinere cellegift og immunterapi.

Det er i 2022 bestemt at det blir et tilbud for to undergrupper av lymfekreft med CAR T behandling (dagensmedisin.no). Det betyr at dette ikke er en behandling for alle med lymfekreft.

CAR T behandling er en form for immunterapi basert på at celler høstes fra en kreftpasient, endres, og så settes tilbake i pasienten. Denne behandlingen blir laget til den enkelte pasient. Cellene som blir høstet fra pasienten blir behandlet i et produksjonssenter og får navnet sitt for eksempel Yescarta. Det er ikke medisiner som kan kjøpes på apoteket.

Behandlingen kan gis til to undergrupper av Non-Hodgkins lymfom. Axicabtagene ciloleucel (Yescarta) innføres til behandling av voksne pasienter med residivert eller refraktært diffust storcellet B-cellelymfom og primært mediastinalt storcellet B-cellelymfom, etter to eller flere linjer med systemisk behandling.

Høydosebehandling med autolog (egen) stamcellestøtte (HMAS) 

Benyttes i enkelttilfeller både ved tilbakefall av Hodgkin og Non-Hodgkin lymfom. Umodne benmargsceller som kan gi opphav til ny frisk benmarg, såkalte stamceller, kan i dag filtreres ut av pasientens blod med spesielle teknikker og fryses ned. Etter at pasienten har fått høydosebehandlingen med cellegift, som faktisk tar livet av beinmargen, tines de lagrede stamcellene og føres tilbake til pasienten. Stamcellene danner etter hvert en ny benmarg. Det er høydosekuren som kan helbrede sykdommen, stamcellene er kun viktige fordi de tillater at man benytter høyere doser cellegift enn ved vanlige kurer. Behandlingen er belastende  og påfører pasienten betydelige bivirkninger, spesielt de første 2-3 uker etter at behandlingen er gitt.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir tilpasset den enkelte. Legen med ansvar for din behandling på sykehuset, skisserer et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Alle kontroller bør omfatte samtale med legen og klinisk undersøkelse, med spesiell vektlegging på lymfekjertelstatus og undersøkelse av hjerte, lunger og magen. Kontrollene kan foretas i sykehus eller noen bli gjort av fastlegen.

Blodprøver tas ved alle kontroller. Det tas blodprosent, tellinger av hvite blodceller og blodplater og i tillegg leverfunksjonsprøver og nyrefunksjonsprøver. Stoffskifteprøver er spesielt viktig hos pasienter som har fått strålebehandling mot hals og/eller øvre del av mediastinum fordi skjoldbrusk-kjertelen, som produserer stoffskiftehormon, kan få nedsatt funksjon etter hvert.

CT av hals, bryst og mage gjennomføres ved enkelte kontroller.
Man begrenser i dag bruken av CT på kontroller for pasienter med lymfekreft, både fordi det gir unødvendig stråling og fordi det er en bedre strategi å bestille CT der det er symptomer eller funn i blodprøver som gir mistanke om tilbakefall. Ofte er det pasientene selv som merker først at noe er galt og kontakter lege.

Ultralyd av lever, milt og mage- og bukregion kombinert med røntgen av thorax kan være et alternativ til CT.

MR-undersøkelse bør overveies hvis det kreves hyppige kontroller, særlig hos barn og ungdom for å redusere strålebelastningen.

Hvor ofte kontrollene skal gjennomføres avhenger av sykdommens art og hvilken behandling du har gjennomført.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen eller sykepleieren om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Langtidsoppfølgingen av pasienter som har blitt kurert med store strålefelt viser at denne behandlingen var forbundet med betydelige senskader. 
Forskningsresultater fra de siste 10–15 år har vist at store strålefelt ikke lenger er nødvendig, og at lavere stråledoser er tilstrekkelig for å oppnå ønsket effekt. Det er færre pasienter i dag som får stråleterapi enn det som var tilfelle tidligere. 

Lavt stoffskifte

Strålebehandling mot halsen kan føre til lavt stoffskifte (hypothyreose) (stoffskifte.org). Så mange som 50 prosent utvikler hypothyreose etter strålebehandling mot halsen. Symptomer på lavt stoffskifte kan være trøtthet, fryser lett, vektøkning og ødemer (vann i kroppen).

Ny kreftsykdom 

Både cellegift og strålebehandling kan øke risikoen for  ny kreft. Kreftformer som leukemi, ny type lymfekreft, og blærekreft kan en sjelden gang forekomme etter cellegiftbehandling. Brystkreft, lungekreft, hudkreft og sarkomer, er kreftformer som kan forekomme hyppigere hos de som har gjennomgått stråleterapi. Dette kan oppstå mange år etter  behandling.

Forebygging av ny kreftsykdom:

• god og riktig kreft behandling som gir minst mulig risiko for ny kreft
• unngå strålebehandling der det er mulig hos yngre pasienter og spesielt mot brystene hos yngre kvinner
• screening for brystkreft
• unngå tilleggsfaktorer som røyking og soling
• undersøk muligheten for ny kreft – få rask utredning

Hjertesykdommer og lungesykdommer

Noen av de kurene som benyttes for å behandle lymfekreft inneholder cellegifter og kan virke skadelig på hjerte eller lunger. For eksempel så vil strålebehandling mot hjerte og lunger også kunne øke faren for sen-bivirkninger fra disse organer. Eksempler er stive hjerteklaffer og hjertesvikt/hjerteinfarkt etter stråleterapi mot brystregionen eller nedsatt lungefunksjon.

Forebyggende tiltak vil være

• Sunn livsstil med trening og kosthold
• Unngå overvekt
• Unngå røyking

Kronisk tretthetssyndrom (fatigue)

Enkelte pasienter vil etter behandling for lymfekreft eller andre kreftsykdommer oppleve at de blir unaturlig utslitt etter små fysiske og/eller psykiske belastninger. De vil ofte ha problemer med for eksempel å komme tilbake i arbeidslivet og hverdagen blir en lang motbakke.
Årsaken til dette fenomenet er ikke kjent og det kan vare over måneder til år uten at det finnes noen god behandling. Det er viktig at slike pasienter følges godt opp og får anerkjennelse for sine utfordringer samt tilpasset livet sitt til deres yteevne. Forsiktig trening og sunn livsstil er anbefalt og med en optimistisk tilnærming til at problemene som regel vil kunne bli mindre over tid.

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.

Faktorer som kan gi økt risiko

• Legemidler som gis for eksempel etter organtransplantasjon svekker immunforsvaret (immunsupprimerende behandling)
• Infeksjoner med virus (Epstein Barr virus og HIV) og sjeldne bakterier (Helicobacter pylori)
• Hepatitt C
• Kjemikalier som for eksempel løsemidler, fargestoffer, og sprøytemidler.
• Noen sjeldne medfødte sykdommer. Leddgikt (revmatoid artritt) og andre autoimmune sykdommer. Det er en overhyppighet av non-Hodgkin lymfom hos disse pasientgruppene. Autoimmune sykdommer utgjør en stor gruppe sykdommer som har det til felles at kroppens immunsystem feilaktig angriper friske celler, ødelegger disse og det vevet de tilhører. 

Til tross for at det forekommer opphoping av lymfekreft i enkelte familier, er det ikke mulig å påvise noen sikker arvelig disposisjon.

Utbredelse og overlevelse

Det finnes godt over 40 forskjellige typer lymfekreft (lymfomer). Fem av disse er klassifisert som Hodgkins lymfom (HL). Resten tilhører gruppen non-Hodgkins lymfom (NHL).

Non-Hodgkin lymfom

I 2023 fikk 1114 mennesker Non-Hodgkin lymfom i Norge, 625 menn og 489 kvinner.

Non-Hodgkin lymfom er en samlebetegnelse for ulike typer lymfekreft. Sykdommen oppstår ofte i lymfeknuter og milten. I 40–50 prosent av tilfellene finnes sykdommen også i andre organer, for eksempel i beinmargen, på huden, i mageregionen eller i tarmsystemet. 

Risikoen for å få Non-Hodgkin lymfom stiger med alderen, og det er flere menn enn kvinner som rammes av sykdommen.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 76,4 prosent av mennene og 82,5 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Hodgkin lymfom

I 2023 fikk 145 mennesker lymfekreft (Hodgkin lymfom) i Norge, 92 menn og 68 kvinner.

Hodgkin lymfom er vanligst i lymfeknuter og milten.

Sykdommen oppstår ofte i 20- til 30-årsalderen. Etter dette faller risikoen, men den stiger igjen i 50-årsalderen. Det er flere menn enn kvinner som rammes av sykdommen.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 88,8 prosent av mennene og 89,4 prosent av kvinnene som fortsatt lever.