Nyrekreft

Cancer renis

Symptomer

  • Smerter – nyrekreft utvikler seg vanligvis langsomt og gir sjelden symptomer i tidlig stadium når svulsten er liten. Den kan bli stor før den gir symptomer som smerter i en av sidene av ryggen eller magen (rett i underkant av ribbeina). Skjelettsmerter, nedsatt almenntilstand, feber og vekttap forekommer som regel ved mer langtkommet sykdom.
  • Blod i urinen – kan ses som rosa, rød eller kaffefarget urin eller så er det ikke synlig i det hele tatt.  50 prosent av de som blir diagnostisert med nyrekreft har blod i urinen. Blødning fra svulsten, som gir blod i urinen, kan komme og gå. For å påvise blod er det viktig med en urinprøve for å teste om det er blod i urinen.
  • Oppfylling i magen -legen, eller pasienten selv,  kan kjenne kul i området hvor nyrene ligger.
  • Feber, vekttap og nedsatt almenntilstand er symptomer som gjerne tyder på at sykdommen er fremskreden.

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Snakk med oss om kreft

Mandag–fredag: 09.00–15.00

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Slik kan risikoen minskes

  • Være tobakksfri. Nikotin finnes i alle tobakksvarer, røyk, snus og skråtobakk, og påvirker sannsynligvis cellene i nyrene.
  • Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme. Risikoen er størst hos kvinner med alvorlig overvekt.
  • Tilstrebe å ha et så normalt blodtrykk som mulig. Blodtrykket påvirkes både av levemåte og av arv. Høyt blodtrykk er mer vanlig hos eldre enn hos yngre.
  • Drikke minst mulig alkohol.
  • Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen. Det å være utsatt for noen typer farlige kjemikalier som benzen, kadmium, plantevernmidler, løsemidler og asbest kan øke risikoen.

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Kronisk nyresykdom
  • Diabetes
  • Menn som er strålebehandlet for testikkelkreft og kvinner som er strålebehandlet for livmorhalskreft, samt de som har hatt skjoldbruskjertelkreft, har en svakt økt risiko.
  • Hyppig bruk av smertestillende og vanndrivende midler

Arv

Nyrekreft er arvelig i cirka 2 prosent av tilfellene, enten ved von Hippel Lindaus sykdom eller andre svært sjeldne arvelige sykdommer. Dette gjelder oftest for unge mennesker og ofte for begge nyrene. De fleste som kommer fra en familie med en av de arvelige nyrekreftsykdommene vet om dette og følges opp med regelmessige kontroller.

Barn kan rammes av en spesiell type nyrekreft som kalles Wilms tumor. Tilstanden er relativt sjelden med 6–8 tilfeller hvert år, men Wilms tumor utgjør 90 prosent av nyrekrefttilfellene hos barn. De fleste av tilfellene diagnostiseres hos barn yngre enn fem år. Behandlingen består av en kombinasjon av operasjon og cellegift. Prognosene ved Wilms tumor er gode.

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse innebærer at legen får kartlagt pasientens sykehistorie. Det handler om symptomer, undersøke om det an kjennes noen oppfylninger/kuler i området nyrene ligger, kartlegge andre sykdommer og vurdere almenntilstand.

Blodprøver – uforklarlig høy senkning kan gi mistanke om nyrekreft (senkning er en blodprøve som gjerne er forhøyet ved forskjellige sykdomstilstander, særlig infeksjoner).

Ultralyd er oftest den første undersøkelsen som gjøres. Den vil fremstille nyren og svulsten godt.

CT vil da være den neste undersøkelsen. CT vil gi opplysninger om svulstens omfang og om sykdommen har spredd seg til lymfeknuter i området. CT vil også omfatte lungene for å se om sykdommen har spredd seg dit.

Vevsprøve (biopsi) gjøres vanligvis ikke før under operasjonen. Hvis det derimot skal tas en prøve, gjøres det under veiledning med ultralyd.

Nyrekreft inndeles i fire stadier

Stadieinndelingen beskriver hvordan svulsten vokser, om den har spredd seg til lokale lymfeknuter eller om det finnes spredning til andre organer.

For å beskrive dette nærmere, bruker legene såkalt TNM-klassifikasjon:

  • T står for kreftsvulsten i nyren.
  • N angir om det er spredning til lymfeknuter.
  • M forteller om det er spredning til andre deler av kroppen.

Bak bokstavene vil det stå et tall som beskriver størrelsen på svulsten og hvor utbredt sykdommen er.

Cirka 25 prosent av pasienter med nyoppdaget nyrekreft har spredning. Kreft i nyren kan spre seg via blodbanen eller lymfesystemet. Oftest er spredningen til lungene, skjelettet, leveren og hjernen. Det er ofte selve spredningen som gir symptomene.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for nyrekreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med nyrekreft.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Vi i Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Behandling

Nyrekreft behandles først og fremst kirurgisk. For noen kan medikamentell behandling, immunterapi, cellegift eller strålebehandling også være aktuelle behandlingsformer.

Kirurgi

Ved sykdom i stadium 1 og 2, der svulsten er i selve nyren, er som regel kirurgi den eneste behandlingen, hvor de fjerner hele eller deler av nyren.

Operasjon hvor de fjerner nyren (radikal nefrektomi)

Hvis svulsten ikke har spredd seg utenfor nyren, vil operasjon være aktuelt. Ved radikal nefrektomi fjernes hele nyren, og i noen tilfeller også binyren. Det kan også være aktuelt å fjerne lymfeknuter ved nyren og langs nyrens blodkar. Du kan godt leve med en nyre fordi den andre friske nyren kan dekke kroppens behov.

Nyrebevarende operasjon (partiell nefrektomi)

En liten svulst kan noen ganger opereres ut uten å fjerne nyren. Det avhenger av at svulsten ikke sitter tett ved nyrens blodkar og urinleder.

Kikkhullsoperasjon

Her benytter man et rør (endoskop) for å se i buken, og pasienten får fjernet nyren ved små operasjonssår (cirka 2-4) på magen. Fordelen med slik operasjon er at inngrepet blir mindre og man kommer seg fortere etterpå.

Tilstopping av blodtilførsel (embolisering)

Denne behandlingen gjøres ved å sette inn et stoppende materiale i et blodkar slik at blodtilførselen til nyren stanses. Behandlingen blir gitt til pasienter som har store blødninger fra nyren, og hvor annen operasjon ikke kan gjøres.
I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å redusere blødning ved større operasjoner på nyret, og da stoppes blodtilførselen før operasjonen på samme måte.

Ved stadium 3 og 4, der kreftsykdommen har vokst utenfor nyren, er det i tillegg til kirurgi aktuelt med medikamentell behandling.

Dersom man har bare en nyre, vil det bli vurdert å fjerne bare svulsten. Dette vil man få informasjon fra legen om.

Mindre svulster kan også ha spredd seg. Det er celletype og cellenes hissighetsgrad som forårsaker spredning mer enn svulstens størrelse. Legen vurderer muligheten for å fjerne svulsten, og eventuell spredning, før det blir gitt medikamentell behandling.

Det er nødvendig med oppfølging for å oppdage eventuelle tilbakefall tidlig og for å gi nødvendig behandling videre. Store svulster og aggressive vekstmønstre gir større risiko for tilbakefall og spredning. Derfor må de følges hyppigere opp enn mindre og ”snillere” svulster.

Legen vil gi deg informasjon etter utredningen om hvilken operasjonsmetode de skal benytte og hvordan oppfølgingen vil bli.

Medikamentell behandling

De seneste årene har medikamentell behandling av nyrekreft med spredning endret seg drastisk, og det forskes mye på nye medisiner. Nye medikamenter, såkalt målrettet behandling, med angiogenesehemmende legemidler og immunterapi er tilgjengelig for pasienter.

Angiogenesehemmende medisiner

Angiogenese betyr at det dannes nye blodårer, og det spiller en viktig rolle i forhold til vekst og spredning av kreft. For å si det enkelt så «sulteforer» denne medisinen kreftcellene for blod som trengs for at svulsten skal vokse. Denne behandlingen har ofte færre bivirkninger enn immunterapi og cellegiftbehandling, og kan fortsette så lenge den virker, uten å gi for mange plager. Det kan være at man trenger en behandlingspause på grunn av bivirkninger, men når de er gått tilbake og kroppen har fått restituert seg, kan man starte opp igjen med samme behandling.

Behandlingen med angiogenesehemmende medisiner har vist seg å gi gode resultater ved nyrekreft med spredning.

De to medikamentene som i dag vanligvis brukes som første valg heter Sunitinib (Sutent) og Pazopanib (Votrient). Begge anses som likeverdige med tanke på effekt, men har ulike bivirkninger, slik at det vil bli en diskusjon mellom pasienten og legen hvilket medikament man skal velge først. Kombinasjon av ulike medikamenter er ikke vanlig ved behandling av nyrekreft siden slike kombinasjoner har vist seg å bli dårlig tolerert. Både Sutent og Votrient tas som tabletter.

De mest vanlige bivirkningene er:

  • høyt blodtrykk
  • diaré og andre mageproblemer
  • fatigue/tretthet
  • hud- og hårforandringer
  • forandringer i munnslimhinner

Rask oppdagelse og håndtering av bivirkningene er avgjørende for å unngå dosejusteringer og avbrytelser. Det kan være at du trenger en pause på grunn av bivirkninger. Når plagene har bedret seg, kan du starte behandlingen på nytt. Dette får du informasjon om av behandlende lege og sykepleier.

Dersom det viser seg at effekten ikke er som ønsket av den medisinen man har valgt først, kan et annet legemiddel prøves. En viktig forutsetning er at pasienten skal være i noenlunde god allmenntilstand for å fortsette behandling med et nytt legemiddel.

Det er viktig at behandlingen med disse legemidlene blir foretatt på sykehus som har god erfaring med avansert nyrekreft.

Du blir godt fulgt opp med CT-undersøkelser og blodprøver. Samtale med lege og sykepleier er viktig i forhold til å fange opp hvordan du har det underveis i behandlingen.

Immunterapi

Immunterapi er nå godkjent til bruk i nyrekreftbehandling. Immunterapi er ikke en behandling for alle. For at behandlingen skal ha effekt, er det noen forutsetninger som må være på plass. Din svulst eller dine kreftceller vil bli undersøkt for å finne ut om din sykdom kan ha effekt av immunterapi. Avklar med legen din om din sykdom kan behandles med immunterapi.

Beslutningsforum godkjente i møte den 27. januar 2020 at Ipilimumab (Yervoy) i kombinasjon med nivolumab (Opdivo) kan innføres til behandling av tidligere ubehandlede pasienter med avansert eller metastatisk nyrecellekarsinom. Behandlingen kan tas i bruk fra 15. februar 2020.

Cellegift

Cellegift har i de fleste tilfeller lite eller ingen effekt på nyrekreft med spredning. Det er noen enkelte, meget sjeldne undergrupper av nyrekreft som påvirkes av cellegiftbehandling.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Strålebehandling

Strålebehandling er ikke standardbehandling for de aller fleste nyrekreftpasienter fordi effekten ikke er god nok. Strålebehandling kan brukes der kreften har spredd seg til skjelett, hjerne eller bløtdeler, men da som lindrende behandling. I enkelttilfeller der det kun er spredning til få steder i kroppen har strålebehandling gitt langvarig kontroll over sykdommen.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Oppfølging ved nyrekreft er individuelt tilpasset. Målet med kontrollene er å følge med hvordan nyren fungerer, og om kreftsykdommen eventuelt kommer tilbake eller holdes i sjakk. Det er viktig at pasienten får avklart hvor kontrollene skal skje, hvor ofte og hva de innebærer. Kontroller kan foregå hos fastlege, på lokalsykehus eller i spesialisthelsetjenesten.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Det er normalt at du føler deg sliten og tappet for energi etter behandling. Kanskje kan et rehabiliteringsopphold hjelpe, et sted hvor man får hjelp til å møte hverdagen igjen.

Fysisk aktivitet har effekt på kondisjon, styrke, utmattelse, angst, depresjon, humør og vekt, og vil derfor være en viktig del av rehabilitering både etter operasjon og annen behandling av nyrekreft.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Utbredelse og overlevelse

I 2018 fikk 869 mennesker nyrekreft i Norge, 623 menn og 274 kvinner.

Forekomsten av nyrekreft i Norge er på nivå med en rekke andre land i Vest-Europa, herunder de nordiske. Økningen i tilfeller som er observert i Norge er også påvist i en rekke andre land i verden.

De fleste som får nyrekreft er i alderen 60–80 år. Det er sjelden at personer under 45 år får sykdommen.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 76,9 prosent av mennene og 76,7 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym. Vi snakker norsk og engelsk.

Var dette nyttig?