Kirurgi
Nyrekreft behandles først og fremst kirurgisk. Ved sykdom i stadium 1 og 2, der svulsten er i selve nyren, er som regel kirurgi den eneste behandlingen, hvor de fjerner hele eller deler av nyren.
- operasjon hvor de fjerner nyren (radikal nefrektomi)
- nyrebevarende operasjon (partiell nefrektomi)
- kikkhullsoperasjon
- tilstopping av blodtilførsel (embolisering)
Operasjon hvor de fjerner nyren (radikal nefrektomi)
Hvis svulsten ikke har spredd seg utenfor nyren, vil operasjon være aktuelt. Ved radikal nefrektomi fjernes hele nyren, og i noen tilfeller også binyren. Det kan også være aktuelt å fjerne lymfeknuter ved nyren og langs nyrens blodkar. Du kan godt leve med en nyre fordi den andre friske nyren kan dekke kroppens behov.
Nyrebevarende operasjon (partiell nefrektomi)
En liten svulst kan noen ganger opereres ut uten å fjerne nyren. Det avhenger av at svulsten ikke sitter tett ved nyrens blodkar og urinleder.
Kikkhullsoperasjon
Her benytter man et rør (endoskop) for å se i buken, og pasienten får fjernet nyren ved små operasjonssår (cirka 2-4) på magen. Fordelen med slik operasjon er at inngrepet blir mindre og man kommer seg fortere etterpå.
Tilstopping av blodtilførsel (embolisering)
Denne behandlingen gjøres ved å sette inn et stoppende materiale i et blodkar slik at blodtilførselen til nyren stanses. Behandlingen blir gitt til pasienter som har store blødninger fra nyren, og hvor annen operasjon ikke kan gjøres.
I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å redusere blødning ved større operasjoner på nyret, og da stoppes blodtilførselen før operasjonen på samme måte.
Ved stadium 3 og 4, der kreftsykdommen har vokst utenfor nyren, er det i tillegg til kirurgi aktuelt med medikamentell behandling.
Dersom man har bare en nyre, vil det bli vurdert å fjerne bare svulsten. Dette vil man få informasjon fra legen om.
Mindre svulster kan også ha spredd seg. Det er celletype og cellenes hissighetsgrad som forårsaker spredning mer enn svulstens størrelse. Legen vurderer muligheten for å fjerne svulsten, og eventuell spredning, før det blir gitt medikamentell behandling.
Det er nødvendig med oppfølging for å oppdage eventuelle tilbakefall tidlig og for å gi nødvendig behandling videre. Store svulster og aggressive vekstmønstre gir større risiko for tilbakefall og spredning. Derfor må de følges hyppigere opp enn mindre og ”snillere” svulster.
Legen vil gi deg informasjon etter utredningen om hvilken operasjonsmetode de skal benytte og hvordan oppfølgingen vil bli.
Medikamentell behandling
De seneste årene har medikamentell behandling av nyrekreft med spredning endret seg drastisk, og det forskes mye på nye medisiner. Nye medikamenter, såkalt målrettet behandling, med angiogenesehemmende legemidler er tilgjengelig for pasienter.
Behandlingen med angiogenesehemmende medisiner har vist seg å gi gode resultater ved nyrekreft med spredning, og det er nå langt flere som har nytte av slik behandling enn ved immunterapi som ble benyttet tidligere. Behandlingen kan ikke helbrede, men den kan bremse sykdomsutviklingen eller trenge sykdommen tilbake (gjøre at svulstene blir mindre).
Det finnes foreløpig syv godkjente medikamenter som virker etter nesten samme prinsipp. Hvilket av de legemidlene som skal brukes og i hvilken rekkefølge, avgjør kreftlegen i samråd med deg.
De vanligste behandlingsmetodene:
- målrettet behandling
- immunterapi
- cellegift
- strålebehandling
De to medikamentene som i dag vanligvis brukes som første valg heter Sunitinib (Sutent) og Pazopanib (Votrient). Begge anses som likeverdige med tanke på effekt, men har ulike bivirkninger, slik at det vil bli en diskusjon mellom deg og legen din hvilket medikament man skal velge først. Kombinasjon av ulike medikamenter er ikke vanlig ved behandling av nyrekreft siden slike kombinasjoner har vist seg å bli dårlig tolerert.
Både Sutent og Votrient tas som tabletter.
De mest vanlige bivirkningene er:
- høyt blodtrykk
- diaré og andre mageproblemer
- fatigue/tretthet
- hud- og hårforandringer
- forandringer i munnslimhinner
Rask oppdagelse og håndtering av bivirkningene er avgjørende for å unngå dosejusteringer og avbrytelser. Det kan være at du trenger en pause på grunn av bivirkninger. Når plagene har bedret seg, kan du starte behandlingen på nytt. Dette får du informasjon om av behandlende lege og sykepleier.
Dersom det viser seg at effekten ikke er som ønsket av den medisinen man har valgt først, kan et annet legemiddel prøves. En viktig forutsetning er at pasienten skal være i noenlunde god allmenntilstand for å fortsette behandling med et nytt legemiddel.
Det er viktig at behandlingen med disse legemidlene blir foretatt på sykehus som har god erfaring med avansert nyrekreft.
Angiogenese betyr at det dannes nye blodårer, og det spiller en viktig rolle i forhold til vekst og spredning av kreft. For å si det enkelt så «sulteforer» denne medisinen kreftcellene for blod som trengs for at svulsten skal vokse. Denne behandlingen har ofte færre bivirkninger enn immunterapi og cellegiftbehandling, og kan fortsette så lenge den virker, uten å gi for mange plager. Det kan være at man trenger en behandlingspause på grunn av bivirkninger, men når de er gått tilbake og kroppen har fått restituert seg, kan man starte opp igjen med samme behandling.
Du blir godt fulgt opp med CT-undersøkelser og blodprøver. Samtale med lege og sykepleier er viktig i forhold til å fange opp hvordan du har det underveis i behandlingen.
Immunterapi
Nyrekreft med spredning er varierende og uforutsigbart. Hos noen utvikler sykdommen seg langsomt, og de kan leve i flere år, selv om sykdommen har spredd seg til andre steder i kroppen. I noen få tilfeller kan spredningen bli mindre av seg selv uten behandling. Kroppens eget immunforsvar kan bekjempe sykdommen.
Derfor har man tidligere brukt to medisiner som stimulerer kroppens eget immunsystem til å ødelegge kreftcellene (Interferon og Interleukerin). Ved immunterapibehandling er målet å aktivere kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene.
Immunterapi er ikke standardbehandling ved nyrekreft, siden de nyere legemidlene har vist seg å fungere bedre for flere pasienter enn Interferon og Interleukin. Men det pågår spennende forskning på immunterapi.
Cellegift har i de fleste tilfeller lite eller ingen effekt på nyrekreft med spredning. Det er noen enkelte, meget sjeldne undergrupper av nyrekreft som påvirkes av cellegiftbehandling.
Strålebehandling er ikke standardbehandling for de aller fleste nyrekreftpasienter fordi effekten ikke er god nok. Strålebehandling kan brukes der kreften har spredd seg til skjelett, hjerne eller bløtdeler, men da som lindrende behandling. I enkelttilfeller der det kun er spredning til få steder i kroppen har strålebehandling gitt langvarig kontroll over sykdommen.
Nasjonalt handlingsprogram fra Helsedirektoratet inneholder retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med nyrekreft.