Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Nyrekreft

Cancer Renis

Oppdatert 03.04.2017

Symptomer

Nyrekreft utvikler seg vanligvis langsomt og gir sjelden symptomer i tidlig stadium når svulsten er liten. Den kan bli stor før den gir symptomer som smerter i en av sidene av ryggen eller magen (rett i underkant av ribbeina). Ellers kan det oppstå andre ulike symptomer som:

  • blod i urinen (kan ses som rosa, rød eller kaffefarget urin)
  • oppfylling i magen (legen kan kjenne kul i magen ved undersøkelse)
  • feber
  • vekttap
  • nedsatt almenntilstand

Skjelettsmerter, nedsatt almenntilstand, feber og vekttap forekommer som regel ved mer langtkommet sykdom.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over 3 uker, bør du kontakte lege.

De ulike stadiene

Nyrekreft inndeles i fire stadier. Stadieinndelingen beskriver hvordan svulsten vokser, om den har spredd seg til lokale lymfeknuter eller om det finnes spredning til andre organer.

For å beskrive dette nærmere, bruker legene såkalt TNM-klassifikasjon:

  • T står for kreftsvulsten i nyren.
  • N angir om det er spredning til lymfeknuter.
  • M forteller om det er spredning til andre deler av kroppen.

Bak bokstavene vil det stå et tall som beskriver størrelsen på svulsten og hvor utbredt sykdommen er.

Cirka 25 prosent av pasienter med nyoppdaget kreft i nyren har spredning. Kreft i nyren kan spre seg via blodbanen eller lymfesystemet. Oftest er spredningen til lungene, skjelettet, leveren og hjernen. Ikke sjelden er det selve spredningen som gir symptomene.

Årsaker og forebygging

Det er vanskelig å si noe om direkte årsaker til nyrekreft men noen faktorer gir økt risiko:

  • Tobakk - røyk, snus og skråtobakk. Nikotin finnes i alle tobakksvarer og påvirker sannsynligvis cellene i nyrene.
  • Overvekt. Overvekt og fedme er risikofaktorer for mange sykdommer, og øker sjansen for nyrekreft. Risikoen er størst hos kvinner med alvorlig overvekt.
  • Høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk er mer vanlig hos eldre enn hos yngre.
  • Kronisk nyresykdom.

De mest effektive tiltakene du kan gjøre for å redusere risikoen for nyrekreft er å slutte å røyke og unngå å bli overvektig.

Nyrekreft er arvelig i cirka to prosent av tilfellene, enten ved von Hippel Lindaus sykdom eller andre svært sjeldne arvelige sykdommer.

Dette gjelder oftest for unge mennesker og ofte for begge nyrene. De fleste som kommer fra en familie med en av de arvelige nyrekreftsykdommene vet om dette og følges opp med regelmessige kontroller.

Barn kan rammes av en spesiell type nyrekreft som kalles Wilms tumor. Tilstanden er relativt sjelden med 6-8 tilfeller hvert år, men Wilms tumor utgjør 90 % av nyrekrefttilfellene hos barn. 80 % av tilfellene diagnostiseres hos barn yngre enn fem år. Behandlingen består av en kombinasjon av operasjon og cellegift. Prognosene ved Wilms tumor er gode.

Undersøkelse og diagnose

  • Ultralyd
  • CT
  • Undersøkelse av nyrefunksjon (renografi)
  • MR
  • Vevsprøve (biopsi)
  • Blodprøve - uforklarlig høy senkning kan gi mistanke om nyrekreft (senkning er en blodprøve som gjerne er forhøyet ved forskjellige sykdomstilstander).

For å stille diagnosen er både ultralyd og CT viktige undersøkelser. Ultralyd som viser mistenkelige oppfyllinger/svulster skal følges videre med CT med kontrast for å se enda mer presist hvordan svulsten ligger og eventuelt utbredelsen av den.

MR benyttes mest i de tilfellene hvor ultralyd og CT ikke gir sikker diagnose og der hvor det foreligger kontrastallergi eller nyresvikt.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Her finner du flere råd i møte med helsevesenet.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for nyrekreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

 

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd som kan hjelpe deg

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Behandling

Kirurgi

Nyrekreft behandles først og fremst kirurgisk. Ved sykdom i stadium 1 og 2, der svulsten er i selve nyren, er som regel kirurgi den eneste behandlingen, hvor de fjerner hele eller deler av nyren.

  • operasjon hvor de fjerner nyren (radikal nefrektomi)
  • nyrebevarende operasjon (partiell nefrektomi)
  • kikkhullsoperasjon
  • tilstopping av blodtilførsel (embolisering)

Operasjon hvor de fjerner nyren (radikal nefrektomi)

Hvis svulsten ikke har spredd seg utenfor nyren, vil operasjon være aktuelt. Ved radikal nefrektomi fjernes hele nyren, og i noen tilfeller også binyren. Det kan også være aktuelt å fjerne lymfeknuter ved nyren og langs nyrens blodkar. Du kan godt leve med en nyre fordi den andre friske nyren kan dekke kroppens behov.

Nyrebevarende operasjon (partiell nefrektomi)

En liten svulst kan noen ganger opereres ut uten å fjerne nyren. Det avhenger av at svulsten ikke sitter tett ved nyrens blodkar og urinleder.

Kikkhullsoperasjon

Her benytter man et rør (endoskop) for å se i buken, og pasienten får fjernet nyren ved små operasjonssår (cirka 2-4) på magen. Fordelen med slik operasjon er at inngrepet blir mindre og man kommer seg fortere etterpå.

Tilstopping av blodtilførsel (embolisering)

Denne behandlingen gjøres ved å sette inn et stoppende materiale i et blodkar slik at blodtilførselen til nyren stanses. Behandlingen blir gitt til pasienter som har store blødninger fra nyren, og hvor annen operasjon ikke kan gjøres.
I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å redusere blødning ved større operasjoner på nyret, og da stoppes blodtilførselen før operasjonen på samme måte.

Ved stadium 3 og 4, der kreftsykdommen har vokst utenfor nyren, er det i tillegg til kirurgi aktuelt med medikamentell behandling.

Dersom man har bare en nyre, vil det bli vurdert å fjerne bare svulsten. Dette vil man få informasjon fra legen om.

Mindre svulster kan også ha spredd seg. Det er celletype og cellenes hissighetsgrad som forårsaker spredning mer enn svulstens størrelse. Legen vurderer muligheten for å fjerne svulsten, og eventuell spredning, før det blir gitt medikamentell behandling.

Det er nødvendig med oppfølging for å oppdage eventuelle tilbakefall tidlig og for å gi nødvendig behandling videre. Store svulster og aggressive vekstmønstre gir større risiko for tilbakefall og spredning. Derfor må de følges hyppigere opp enn mindre og ”snillere” svulster.

Legen vil gi deg informasjon etter utredningen om hvilken operasjonsmetode de skal benytte og hvordan oppfølgingen vil bli.

Medikamentell behandling

De seneste årene har medikamentell behandling av nyrekreft med spredning endret seg drastisk, og det forskes mye på nye medisiner. Nye medikamenter, såkalt målrettet behandling, med angiogenesehemmende legemidler er tilgjengelig for pasienter.

Behandlingen med angiogenesehemmende medisiner har vist seg å gi gode resultater ved nyrekreft med spredning, og det er nå langt flere som har nytte av slik behandling enn ved immunterapi som ble benyttet tidligere. Behandlingen kan ikke helbrede, men den kan bremse sykdomsutviklingen eller trenge sykdommen tilbake (gjøre at svulstene blir mindre).

Det finnes foreløpig syv godkjente medikamenter som virker etter nesten samme prinsipp. Hvilket av de legemidlene som skal brukes og i hvilken rekkefølge, avgjør kreftlegen i samråd med deg.

De vanligste behandlingsmetodene:

  • målrettet behandling
  • immunterapi
  • cellegift
  • strålebehandling

De to medikamentene som i dag vanligvis brukes som første valg heter Sunitinib (Sutent) og Pazopanib (Votrient). Begge anses som likeverdige med tanke på effekt, men har ulike bivirkninger, slik at det vil bli en diskusjon mellom deg og legen din hvilket medikament man skal velge først. Kombinasjon av ulike medikamenter er ikke vanlig ved behandling av nyrekreft siden slike kombinasjoner har vist seg å bli dårlig tolerert.
Både Sutent og Votrient tas som tabletter.

De mest vanlige bivirkningene er:

  • høyt blodtrykk
  • diaré og andre mageproblemer
  • fatigue/tretthet
  • hud- og hårforandringer
  • forandringer i munnslimhinner

Rask oppdagelse og håndtering av bivirkningene er avgjørende for å unngå dosejusteringer og avbrytelser. Det kan være at du trenger en pause på grunn av bivirkninger. Når plagene har bedret seg, kan du starte behandlingen på nytt. Dette får du informasjon om av behandlende lege og sykepleier.

Dersom det viser seg at effekten ikke er som ønsket av den medisinen man har valgt først, kan et annet legemiddel prøves. En viktig forutsetning er at pasienten skal være i noenlunde god allmenntilstand for å fortsette behandling med et nytt legemiddel.

Det er viktig at behandlingen med disse legemidlene blir foretatt på sykehus som har god erfaring med avansert nyrekreft.

Angiogenese betyr at det dannes nye blodårer, og det spiller en viktig rolle i forhold til vekst og spredning av kreft. For å si det enkelt så «sulteforer» denne medisinen kreftcellene for blod som trengs for at svulsten skal vokse. Denne behandlingen har ofte færre bivirkninger enn immunterapi og cellegiftbehandling, og kan fortsette så lenge den virker, uten å gi for mange plager. Det kan være at man trenger en behandlingspause på grunn av bivirkninger, men når de er gått tilbake og kroppen har fått restituert seg, kan man starte opp igjen med samme behandling.

Du blir godt fulgt opp med CT-undersøkelser og blodprøver. Samtale med lege og sykepleier er viktig i forhold til å fange opp hvordan du har det underveis i behandlingen.

Immunterapi

Nyrekreft med spredning er varierende og uforutsigbart. Hos noen utvikler sykdommen seg langsomt, og de kan leve i flere år, selv om sykdommen har spredd seg til andre steder i kroppen. I noen få tilfeller kan spredningen bli mindre av seg selv uten behandling. Kroppens eget immunforsvar kan bekjempe sykdommen.

Derfor har man tidligere brukt to medisiner som stimulerer kroppens eget immunsystem til å ødelegge kreftcellene (Interferon og Interleukerin). Ved immunterapibehandling er målet å aktivere kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene.

Immunterapi er ikke standardbehandling ved nyrekreft, siden de nyere legemidlene har vist seg å fungere bedre for flere pasienter enn Interferon og Interleukin. Men det pågår spennende forskning på immunterapi.

Cellegift har i de fleste tilfeller lite eller ingen effekt på nyrekreft med spredning. Det er noen enkelte, meget sjeldne undergrupper av nyrekreft som påvirkes av cellegiftbehandling.

Strålebehandling er ikke standardbehandling for de aller fleste nyrekreftpasienter fordi effekten ikke er god nok. Strålebehandling kan brukes der kreften har spredd seg til skjelett, hjerne eller bløtdeler, men da som lindrende behandling. I enkelttilfeller der det kun er spredning til få steder i kroppen har strålebehandling gitt langvarig kontroll over sykdommen.

Nasjonalt handlingsprogram fra Helsedirektoratet inneholder retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med nyrekreft.

Etter behandling

Oppfølging ved nyrekreft er individuelt tilpasset. Målet med kontrollene er å følge med hvordan nyren fungerer, og om kreftsykdommen eventuelt kommer tilbake eller holdes i sjakk.

Det er normalt at du føler deg sliten og tappet for energi etter behandling. Kanskje kan et rehabiliteringsopphold hjelpe, et sted hvor man får hjelp til å møte hverdagen igjen.

Fysisk aktivitet har effekt på kondisjon, styrke, utmattelse, angst, depresjon, humør og vekt, og vil derfor være en viktig del av rehabilitering både etter operasjon og annen behandling av nyrekreft.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig, og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Seneffekter

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevnen og energinivået ditt kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan også bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

At yteevne og energinivå blir redusert kan også gå ut over seksuallivet.

Seneffekter som fatigue /unormal tretthet er ikke uvanlig.

Utbredelse og overlevelse

Forekomsten av nyrekreft i Norge er på nivå med en rekke andre land i Vest- Europa, herunder de nordiske, mens forekomsten er aller høyest i enkelte land i Øst-Europa.

Forekomsten er lav i asiatiske land. Den økningen som er observert i Norge er også påvist i en rekke andre land i verden.

I 2015 fikk 874 mennesker nyrekreft, henholdsvis 569 menn og 305 kvinner. Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Flere nye studier viser at det er en reell økning av antall nye tilfeller av nyrekreft. Økningen skyldes dels at andelen eldre i befolkningen øker og dels en antatt økning i risikoen for å få nyrekreft. I tillegg betyr bedre diagnostikk at flere tilfeller av sykdommen oppdages.

Nyrekreft forekommer sjelden før 40-års alderen og er mest vanlig i alderen 60-80 år.

Den øverste kurven viser fem års overlevelse for menn og den nederste viser fem års overlevelse for kvinner.

1976-1980 39,2
1981-1985 41,9
1986-1990 42,7
1991-1995 51,3
1996-2000 49,8
2001-2005 59,7
2006-2010 64,9
2011-2015 70,3

 

1976-1980 40,1
1981-1985 43,5
1986-1990 50,3
1991-1995 54,8
1996-2000 53,0
2001-2005 61,4
2006-2010 70,9
2011-2015 73,2