Nyrekreft (cancer renis) gir ofte få symptomer i tidlig fase. Hos en betydelig andel personer, oppdages de fleste nyresvulstene ofte tilfeldig i forbindelse med for eksempel utredning av blod i urinen og urinveisinfeksjon.
Hva er nyrekreft?
Årsaken til kreftsykdom er ofte sammensatt og i mange tilfeller ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen for kreft uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen.
- Kronisk nyresykdom
- Diabetes
- Menn som er strålebehandlet for testikkelkreft og kvinner som er strålebehandlet for livmorhalskreft, samt de som har hatt skjoldbruskjertelkreft, har en svakt økt risiko.
- Hyppig bruk av smertestillende og vanndrivende midler
- Være tobakksfri. Nikotin finnes i alle tobakksvarer, røyk, snus og skråtobakk, og påvirker sannsynligvis cellene i nyrene.
- Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme. Risikoen er størst hos kvinner med alvorlig overvekt.
- Tilstrebe å ha et så normalt blodtrykk som mulig. Blodtrykket påvirkes både av levemåte og av arv. Høyt blodtrykk er mer vanlig hos eldre enn hos yngre.
- Drikke minst mulig alkohol.
- Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen. Det å være utsatt for noen typer farlige kjemikalier som benzen, kadmium, plantevernmidler, løsemidler og asbest kan øke risikoen.
Arvelig nyrekreft
Nyrekreft er arvelig i cirka 2-8 prosent av tilfellene, enten ved lynch syndrom, von Hippel Lindaus sykdom (snl.no), eller andre svært sjeldne arvelige sykdommer. Dette gjelder oftest for unge mennesker og ofte for begge nyrene. De fleste som kommer fra en familie med en av de arvelige nyrekreftsykdommene, vet om dette og følges opp med regelmessige kontroller.
Barn kan rammes av en spesiell type nyrekreft som kalles Wilms tumor (nhi.no) og som utgjør 90 prosent av nyrekrefttilfellene hos barn. Tilstanden er relativt sjelden med 6-8 tilfeller hvert år. De fleste av tilfellene diagnostiseres hos barn yngre enn fem år. Behandlingen består av en kombinasjon av operasjon og cellegift. Prognose ved Wilms tumor er god.
Hva er symptomer på nyrekreft?
- Blod i urinen – kan ses som rosa, rød eller kaffefarget urin. Noen ganger er blødningen mikroskopisk og dermed ikke synlig. 50 prosent av dem som blir diagnostisert med nyrekreft har blod i urinen. Blødning fra svulsten, som er årsak til blod i urinen, kan komme og gå. En vanlig urinprøve brukes til å påvise blod i urinen.
- Smerter – nyrekreft utvikler seg vanligvis langsomt og gir sjelden symptomer i tidlig stadium når svulsten er liten. Når svulsten er blitt større kan den gi symptomer som smerter i en av sidene av ryggen eller magen (rett i underkant av ribbeina).
- Oppfylling i magen – når svulsten er blitt større kan enten lege, eller pasienten selv, kjenne en oppfylling (kul) i den ene siden av magen (rett under ribbeina)
- Skjelettsmerter, nedsatt almenntilstand, feber og vekttap forekommer som regel ved mer langtkommet sykdom.
Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Likevel er det viktig å ta dem på alvor. Har du mistanke om at noe er galt, anbefaler vi at du kontakter legen din for en vurdering.
Snakk med oss om kreft
Mandag–fredag: 09.00–15.00
radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med oss Book en samtaleOm rådgivningstjenestenHvordan utredes nyrekreft?
Undersøkelser
Innebærer at legen vurderer pasientens almenntilstand, symptomer, undersøker pasienten og kartlegger andre sykdommer og informasjon som er av betydning for endelig vurdering.
Det finnes ikke noen spesifikke blodprøver eller tumormarkører som kan avdekke nyrekreft. Blodprøver er vanligvis helt normale ved tidlig stadium. Ved utbredt sykdom kan flere blodprøver være unormale.
Hva betyr stadium ved kreft?
Stadieinndelingen beskriver hvordan svulsten vokser, om den har spredd seg til lokale lymfeknuter eller om det finnes spredning til andre organer.
Cirka 15-20 prosent av pasienter med nyoppdaget nyrekreft har spredning. Kreft i nyren kan spre seg via blodbanen eller lymfesystemet. Det vanligste er spredning til lymfeknuter, lungene, skjelett og lever. Det er ofte selve spredningen som gir symptomene.
Møte med legen
- Skriv ned på forhånd det du lurer på.
- Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
- Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
Pakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft beskriver hva som skal skje fra legen mistenker kreft, til eventuell behandling starter. Pakkeforløpet inneholder veiledende frister, slik at du kan følge med på hva som skal skje – og når. Har du praktiske spørsmål underveis, kan du kontakte forløpskoordinatoren. Forløpskoordinatoren er kontaktpersonen din gjennom pakkeforløpet.
Det finnes pakkeforløp for de fleste kreftformer.
Psykiske reaksjoner
Allerede ved mistanke om kreft kan tiden før du får svar skape uvisshet, bekymring og uro. Mange sitter med spørsmål om hva som skjer videre og hvordan hverdagen vil bli. Når kreft blir en del av livet, kan det påvirke både tanker, følelser og praktiske ting i hverdagen.
- Vi har samlet råd og enkle teknikker som kan hjelpe i en krevende periode.
- Det kan også være utfordrende å være pårørende, og det finnes mange måter å reagere på. Derfor har vi samlet egne råd spesielt for pårørende.
Før behandlingen starter
Prehabilitering
Før kreftbehandlingen starter, kan du styrke kroppen fysisk og mentalt slik at du tåler behandlingen bedre. Dette kalles prehabilitering og handler om
- å være fysisk aktiv
- spise sunt
- søke mestring
- slutte å røyke
Forskning viser at prehabilitering gir økt livskvalitet, færre komplikasjoner, og at du kommer deg raskere etter behandling.
Fertilitetsbevarende behandling
Kreftbehandling kan påvirke evnen til å få barn (fruktbarheten). Noen kan derfor få tilbud om fertilitetsbevarende behandling for å ta vare på muligheten til å få barn senere.
Hvis du ønsker å få barn, er det viktig at du tar dette opp med legen før kreftbehandlingen starter. Når behandlingen er i gang eller ferdig, kan det være for sent å gjøre fertilitetsbevarende tiltak.
Behandling av nyrekreft
Avhengig av stadium er det flere behandlingsformer som kan være aktuelle for pasienter med nyrekreft. Kirurgisk og medikamentell behandling med såkalte tyrosinkinasehemmere eller immunterapi er mest vanlige. I enkelte tilfeller kan cellegift og strålebehandling være aktuelle.
Aktiv overvåking
Over 80 % av alle nyresvulster er små (≤ 4cm) og få av disse er aggressive, med liten risiko for spredning. Hos alle personer, særlig hos eldre (>75 år) med betydelig redusert funksjon, eller andre alvorlige sykdommer, kan risiko med behandling overstige eventuell nytte. I disse tilfellene anbefales det aktiv overvåking av svulsten med CT kontroll 6-12 måneder etter diagnose det første året. Deretter årlig eller hvert andre år.
Samvalg – du skal være med og bestemme
Samvalg betyr at du og helsepersonell sammen finner ut hvilken behandling som passer best for deg.
For noen er det ett alternativ som gir best resultat. For andre finnes det flere muligheter, og da spiller dine verdier og hvordan du ønsker å leve en viktig rolle.
For å gjøre valget enklere finnes det et samvalgsverktøy på helsenorge.no. Der får du informasjon om hvordan du kan være med å bestemme.
Hvis du trenger hjelp, kan du ta kontakt med våre kreftsykepleiere i Kreftforeningens rådgivningstjeneste. Våre kreftsykepleiere er samvalgsveiledere.
Kirurgi
Ved sykdom i stadium 1, 2 og 3, der svulsten sitter i selve nyren og eventuelt i lymfeknuter i nærheten av nyren, er som regel kirurgi den eneste behandlingen, hvor man fjerner hele eller deler av nyren (kreftlex.no) og omliggende lymfeknuter.
Operasjon hvor man fjerner nyren (radikal nefrektomi)
Hvis svulsten ikke har spredd seg utenfor nyren, vil operasjon være aktuelt. Ved radikal nefrektomi fjernes hele nyren, og i noen tilfeller også binyren. Det kan også være aktuelt å fjerne lymfeknuter ved nyren og langs nyrens blodkar. Man kan godt leve med en nyre fordi den andre friske nyren kan dekke kroppens behov.
Nyrebevarende operasjon (partiell nefrektomi)
En liten svulst kan noen ganger opereres ut uten å fjerne hele nyren. Det avhenger av at svulsten ikke sitter tett ved nyrens blodkar og urinleder. Dersom man har bare en nyre, vil det også bli vurdert å fjerne bare svulsten. Dette vil man få informasjon om fra legen.
Kikkhullsoperasjon
Her benytter man et rør (endoskop) for å se i buken, og pasienten får fjernet nyren ved små operasjonssår (cirka 2-4) på magen. Fordelen med slik operasjon er at inngrepet blir mindre og man kommer seg fortere etterpå.
Tilstopping av blodtilførsel (embolisering)
Denne behandlingen gjøres ved å sette inn et stoppende materiale i et blodkar slik at blodtilførselen til nyren stanses. Behandlingen gis til pasienter som har store blødninger fra nyren, og hvor annen operasjon ikke kan gjøres.
I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å redusere blødning ved større operasjoner på nyren, og da stoppes blodtilførselen før operasjonen på samme måte.
Ved stadium fire, der kreftsykdommen allerede har spredd seg utenfor nyreområdet, er behandlingen hovedsakelig medikamentell. I noen tilfeller vil det allikevel være aktuelt med operasjon av enten nyrekreften, spredningen eller begge deler. Legen vurderer muligheten for å fjerne svulsten, og eventuell spredning, før og under pågående medikamentell behandling.
Mindre svulster kan også ha spredd seg. Det er celletype og cellenes hissighetsgrad som forårsaker spredning mer enn svulstens størrelse.
Ablativ behandling
Ablativ behandling, også kalt termal ablasjon (TA), er et skånsomt alternativ til kirurgi for behandling av mindre svulster i nyrene. Svulstvevet blir ødelagt ved bruk av enten varme,- radiofrekvensablasjon (RFA) og mikrobølgeablasjon (MWA), eller kulde (kryoablasjon).
Ved kryoablasjon føres en eller flere nåler gjennom huden og inn i nyren og videre inn i svulsten. Dette gjøres ved hjelp av CT scanning. Behandlingen foregår i narkose.
Det fryses omkring spissen av nålene, slik at cellene i svulsten dør. Den friske delen av nyren beholdes. Behandlingen kan anvendes til svulster som er opp mot 4 cm store. Behandlingen kan gjentas hvis det ved kontroll viser seg at ikke hele svulsten har blitt fjernet eller det er gjenvekst av svulsten. Dette ses hos ca 3% av pasientene.
Medikamentell behandling
Forebyggende (adjuvant) behandling etter operasjon
For å hindre tilbakefall kan enkelte pasienter med aggressive, store svulster, og ved spredning til omliggende vev tilbys forebyggende behandling med immunterapi.
Behandling av sykdom med spredning
Dannelse av nye og unormale blodårer spiller en viktig rolle i vekst og spredning av nyrekreft. Dette skjer på grunn av endringer i signalveiene i tumorcellene, i såkalte tyrosinkinase signalveier. Man bruker derfor tyrosinkinasehemmere til å stoppe disse unormale signalene og dermed stoppe vekst og videre spredning av svulsten.
Mest brukte tyrosinkinasehemmere heter Sunitinib (Sutent), Pazopanib (Votrient), Cabozantinib (Cabometyx), Axitinib (Inlyta) og Lenvatinib (Lenvima). Disse medikamentene er i tablettform.
De mest vanlige bivirkningene er:
- høyt blodtrykk
- diaré og andre mageproblemer
- fatigue/tretthet
- såre slimhinner
- tørr hud/utslett
- forandringer i blodverdier
Immunterapi
Immunterapi aktiverer kroppens eget immunforsvar til å gå til angrep på kreftcellene, og har også blitt standardbehandling mot nyrekreft. Den brukes enten som selvstendig behandling, i kombinasjon med tyrosinkinasehemmere eller som kombinasjon av to forskjellige typer immunterapi.
Immunterapi er intravenøs behandling som gis på sykehus. Vanlige typer immunterapi som brukes kalles Nivolumab (Opidivo) og Pembrolizumab (Keytruda), samt Ipilimumab (Yervoy). Ipilimumab brukes kun i kombinasjon med Nivolumab.
Kombinasjonsbehandling
Inntil nylig har man brukt tyrosinkinasehemmere som selvstendig behandling. Siste årene har flere studier vist at kombinasjonsbehandling med tyrosinkinasehemmere og immunterapi kan gi bedre effekt enn behandling med tyrosynkinasehemmere alene. I enkelte tilfeller vil man allikevel fortsatt foretrekke å gi kun behandling med tyrosinkinasehemmere.
Kombinasjoner som er aktuelle for bruk er for eksempel Axitinib og Pembrolizumab, Lenvatinib og Pembrolizumab, Cabozantinib og Nivolumab, eller kombinasjon av to immunbehandlinger Ipilimumab og Nivolumab.
Kombinasjonsbehandling har vanligvis mer bivirkninger en behandling med kun et medikament.
Viktig å vite om bivirkninger
Tyrosinkinasehemmere og immunterapi gir ofte en del bivirkninger, spesielt når de gis i kombinasjon og de fleste pasienter trenger lavere dose av behandling eller behandlingspauser. Når bivirkningene har bedret seg kan man ofte starte med behandling på nytt, men ved alvorlige bivirkninger av immunterapi må behandling i fleste tilfeller avsluttes. Det er viktig å informere lege eller sykepleier dersom man opplever plagsomme bivirkninger.
Cellegift
Cellegift har i de fleste tilfeller lite eller ingen effekt på nyrekreft med spredning og brukes kun i spesielle tilfeller.
Strålebehandling
Strålebehandling er ikke standardbehandling for de aller fleste nyrekreftpasienter. Strålebehandling kan allikevel gis i enkelttilfeller hvor spredning er begrenset og da hovedsakelig som alternativ for operasjon. Stråling kan også brukes for å lindre smerter ved spredning til skjelett, eller for behandling av spredning til hjernen.
Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)
Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling som svekker immunforsvaret. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.
Kliniske studier
Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.
Etter behandling av nyrekreft
Oppfølging etter avsluttet behandling blir tilpasset den enkelte. Legen med ansvar for din behandling på sykehuset, skisserer et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.
Rehabilitering skal gi deg mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger og hvor i sykdomsforløpet man er. Mange sykehus tilbyr trening rettet mot kreftpasienter. Spør lege eller sykepleier om råd.
Ta kontakt med ReHabiliteringstelefonen for gratis veiledning om tilbud innen rehabilitering i helseregionen du bor i.
Det er normalt at du føler deg sliten og tappet for energi etter behandling. Kanskje kan et rehabiliteringsopphold hjelpe, et sted hvor man får hjelp til å møte hverdagen igjen.
Fysisk aktivitet har effekt på kondisjon, styrke, utmattelse, angst, depresjon, humør og vekt, og vil derfor være en viktig del av rehabilitering både etter operasjon og annen behandling av nyrekreft.
Arbeidsplassen eller studiestedet ditt skal legge til rette for at du kan jobbe eller studere under kreftbehandling, eller for at du kan komme tilbake etterpå. Les mer om arbeid, utdanning og kreft.
Mange opplever at livet endrer seg, både fysisk og psykisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. De fleste vil ikke få alvorlige senskader etter behandlingen, men det er vanlig å oppleve noen plager.
Hjelp støtte og møteplasser
Du trenger ikke å stå alene i en krevende periode. Her finner du en oversikt over hvor du kan få støtte, råd og praktisk hjelp, enten du er pasient eller pårørende.
Kreftforeningens rådgivningstjeneste er for alle som er berørt av kreft. Du møter erfarne kreftsykepleiere og sosionomer som kan svare på spørsmål og gi støtte i hverdagen med kreft.
Kreftkoordinator i kommunen kan hjelpe deg og dine nærmeste med å få oversikt og legge til rette for hverdagen. Her finner du en oversikt over hvilke kommuner som har kreftkoordinator.
Har du fått økonomiske eller juridiske utfordringer på grunn av kreft og behandling?
- Søk om økonomisk støtte fra Kreftforeningen.
- Få gratis juridisk veiledning og rettshjelp av Kreftforeningens advokater, advokatfullmektige og frivillige jurister.
Arbeidsplassen eller studiestedet ditt kan bidra til deltakelse, fellesskap, mestring og rehabilitering når du har fått en kreftdiagnose. Les mer om arbeid, utdanning og kreft.
Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet møteplasser, arrangementer og kurs.
Forekomst og overlevelse ved nyrekreft
Forekomst
I 2025 fikk 913 mennesker nyrekreft i Norge, 654 menn og 259 kvinner.
De fleste som får nyrekreft er i alderen 60–80 år. Det er sjelden at personer under 40 år får sykdommen.
Statistikk om overlevelse
Statistikk om overlevelse
For noen kan statistikk virke betryggende. For andre kan tallene oppleves som overveldende. Det er viktig å huske at statistikk om overlevelse er basert på gjennomsnittstall beregnet ut fra store pasientgrupper.
Selv om statistikk på gruppenivå kan gi viktig innsikt, sier den ikke nødvendigvis noe om hvordan det vil gå for den enkelte. Det er flere individuelle faktorer som spiller inn på overlevelse, blant annet sykdomsutbredelse, effekt av behandling, allmenntilstand og alder. Individuelle forskjeller kan være store.
Trykk på plusstegnet under hvis du vil se statistikk om overlevelse av nyrekreft
De fleste blir diagnostisert i et tidlig og lokalisert stadium og tilbys helbredende behandling. Hos pasienter med spredning er forventet overlevelse i dag betydelig lengre enn for 10 år siden.
Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 81,6 prosent av mennene og 82,7 prosent av kvinnene som fortsatt lever.
Hvis sykdommen oppdages før den har spredd seg (Stadium I), er det 95,1 av mennene og 97,6 av kvinnene som lever etter fem år.
Hvis sykdommen har spredd seg til andre organ (Stadium IV), er det 27,1 prosent av mennene og 23,0 prosent av kvinnene som lever etter fem år.
Krefttallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2025 kan du lese om på fhi.no.
Rettigheter som pasient og pårørende
Å leve med og etter kreft
Velg Kreftforeningen som foretrukket kilde
Når du legger til Kreftforeningen som foretrukket kilde i Google, kan innholdet vårt bli lettere å finne når du søker etter informasjon om kreft, behandling, råd og rettigheter.