Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Leukemi hos voksne

Blodkreft

Leukemi er blodkreft og deles inn i fire hovedgrupper: akutt myelogen leukemi, akutt lymfatisk leukemi, kronisk myelogen leukemi og kronisk lymfatisk leukemi.

Anine Wiig Dagestad

Spesialsykepleier

Oppdatert 21.12.2016

Symptomer

  • slapphet og økt hvilebehov
  • tung pust
  • hjertebank
  • svimmelhet
  • hodepine
  • feber og tilbakevennende infeksjoner
  • blåmerker, hudblødninger eller blødninger fra tannkjøtt
  • hovne lymfeknuter, milt og lever
  • vekttap
  • nattesvette

Ved leukemi skjer det en ukontrollert vekst av de hvite blodcellene og/-eller forstadiene til disse. Leukemicellene vil ta opp plassen eller hemme veksten av de normale blodcellene i benmargen slik at benmargen ikke får produsert nok normale blodceller. Etter hvert vil det oppstå flere symptomer på dette.

Mangel på røde blodlegemer fører til lav blodprosent og gir symptomer som slapphet,tung pust, hjertebank, svimmelhet og hodepine.

Mangelen på hvite blodlegemer kan føre til infeksjoner hvor behandling med antibiotika ofte ikke virker like godt som man forventer, eller hvor infeksjonen kommer raskt tilbake etter for eksempel en eller flere antibiotika kurer.

Når det ikke er nok blodplater som virker som de skal, kan blødninger bli vanskelig å stanse. Blåmerker og hudblødninger (petekkier) kan oppstå uten noen spesiell årsak.

Symptomer ved akutte leukemier forverres ofte raskt. Mens symptomer ved kroniske leukemier kan komme langsomt. De oppdages ofte tilfeldig i forbindelse med undersøkelser for andre tilstander.

Symptomene er like for voksne og barn, men behandlingen er ulik. Akutt leukemi er den mest utbredte formen for barnekreft.

Årsaker og forebygging

Årsaken til leukemi er ikke kjent, men:

  • behandlinger med cellegift, stråling og det å bli eksponert for enkelte kjemikalier og ioniserende stråling, (for eksempel radioaktivitet) kan øke risikoen.
  • pasienter med Kronisk myelogen leukemi har en karakteristisk forandring ved et kromosom. Dette kalles Philadelphiakromosomet, og er ikke arvelig.
  • arv er derimot en risikofaktor ved kronisk lymfatisk leukemi.

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft. 

Undersøkelse og diagnose

Blodprøver

Ved mistanke om leukemi, kan blodprøver være med på å styrke eller svekke mistanken. Blodprøvene vil ofte vise at verdien av de røde blodlegemene og blodplatene er lave mens de hvite blodlegemene (immunforsvaret) viser en høy verdi.

Benmargsprøve

Det er alltid nødvendig med en undersøkelse av benmargen for å stille diagnosen leukemi. En benmargsprøve tas fra brystbenet eller hoftekammen. Benmargsprøver tas også mens du er under behandling for å se om behandlingen virker som den skal.

Kromosom- og immunologisk undersøkelse

Det er også rutine å undersøke kromosomene som inneholder cellenes arvemateriale (DNA). Det er forandringene i arvematerialet i kreftcellene som kjennetegner de ulike formene for leukemi. Det er også mulig å gjøre en immunfenotype-undersøkelse. Med disse metodene kan legen fastsette hvilken type leukemi du har, si noe om prognosen og bestemme hvordan sykdommen skal behandles.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være lett å glemme  det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp

Pakkeforløpet for akutt leukemi  og pakkeforløpet for kronisk lymfatisk leukemi har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut, som kanskje kan hjelpe deg.

Behandling

Akutt myelogen leukemi (AML)

Behandlingen består av kraftige kurer med cellegift. Den første kuren gis over 24 timer i syv dager. I tillegg gis en annen type cellegift over kortere tid i tre dager. Dette slår leukemicellene ut en stund, men uten mer behandling vil de komme raskt tilbake. Derfor gis det oppfølgings kurer med cirka fire ukers intervall. Før det gis en ny cellegiftbehandling, er det vanlig at du får være hjemme en kort periode.

Legene følger en behandlingsprotokoll som er "oppskriften" på hvordan behandlingen skal gis til den enkelte pasient. De siste årene har en mer aggressiv behandling gitt bedre langtidsoverlevelse og færre tilbakefall. Cellegiftkurene gis gjennom et sentralt venekateter (SVK).

Bivirkningene av behandlingen viser seg både under og etter at kurene er gitt. Kvalme, infeksjoner, munnsårhet, diaré og det å miste håret er vanlige bivirkninger. Det skyldes at cellegiften ikke bare angriper kreftcellene, men også friske celler i kroppen. Det fører som oftest til at du må være på sykehuset i tre til fire uker i denne perioden.

Etter hver kur tas det en ny prøve av benmargen for å kontrollere at antall kreftceller er så få at de ikke kan ses ved undersøkelse i mikroskop (Dette kalles remisjon). Hele AML behandlingen varer i cirka seks måneder.

Dersom det er høy risiko for at sykdommen kommer tilbake, vil det være aktuelt med allogen stamcelletransplantasjon med familie- eller en ubeslektet giver. Derfor bør alle pasienter opp til 70 år og deres søsken og foreldre vevstypes. En transplsntasjon er forbundet med høy dødlighet, og er ikke aktull for alle. 

Akutt leukemi hos personer over 70 år er ofte vanskeligere å behandle. De tåler  også den kraftige cellegiften dårligere enn yngre, og behandlingen har derfor vanligvis som mål å gi sykdomskontroll og livsforlengelse.

Akutt lymfatisk leukemi (ALL)

Ved ALL er det flere ulike cellegifter i behandlingsløpet. Den innledende behandlingen foregår på sykehus og har som mål å slå sykdommen tilbake. Vedlikeholdsbehandlingen skjer enten ved poliklinikk eller hjemme, og gis i flere omganger. Alt i alt varer behandlingen i drøyt tre år.

I dag brukes en "oppskrift" på behandling, NOFO protokollen, som er utarbeid for barn, men som har vist seg å ha god effekt også på voksne opp til cirka 45 år.

Det kan være aktuelt med stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver, også ved denne formen for leukemi.

AML og ALL utvikler seg raskt og behandlingen skal derfor starte med en gang utredningen er ferdig.

Cellegifter som gis i forbindelse med leukemibehandling, er kraftigere enn cellegifter ved andre kreftsykdommer. Bivirkningene er nokså like, men for de fleste, betydelig kraftigere og mer langvarige.

Bivirkningene kan vise seg både under og etter at kurene er gitt. Kvalme, infeksjoner, munnsårhet, diaré og hårtap er de vanligste plagene. Kvalme og dårlig matlyst kan gjøre at du går mye ned i vekt. Kroppens celler må bygges opp igjen over tid. Ønsker du noen tips for hvordan du kan gjøre dette, kan du lese om ulike kostråd før og under behandling

Kronisk myelogen leukemi (KML)

KML deles i tre faser

  • kronisk fase, som kan vare i 4–5 år
  • akslerert fase, som varer noen måneder.
  • blastkrise, som er den fasen hvor sykdommen har gått over til å bli mer aggressiv og likne en akutt leukemi. Denne fasen har en dårlig prognose.

Behandlingen startes så snart en sikker diagnose er stilt, selv om du ikke har symptomer.

Tyrosinkinasehemmere er medikamenter som har forbedret overlevelsen ved KML med mange år. De fleste er i en kronisk fase når sykdommen oppdages. Behandlingen har som mål å fjerne leukemicellene uten å gi alvorlige bivirkninger, samtidig som du skal ha god livskvalitet. Det er foreløpig usikkert om behandlingen med tyrosinkinasehemmere kan kurere KML

Allogen stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver, kan være aktuelt for pasienter under 60-65 år hvis behandlingen med tyrosinkinasehemmere ikke har god nok effekt.

Transplantasjon med redusert forbehandling kan være et alternativ ved KML. Behandlingen ødelegger ikke benmargen på samme måte som ved stamcelletransplantasjon, men hemmer immunforsvaret slik at cellene fra donor kan utrydde kreftcellene.

Kronisk lymfatisk leukemi (KLL)

Ved KLL er det hensiktsmessig å vente med behandling til du får symptomer De aller fleste er symptomfrie når de får diagnosen. Det å starte behandling hos en som ikke har symptomer, bedrer ikke ovelevelsen, men kan i stedet gi plagsomme bivirkninger.

KLL anses som en kronisk sykdom med gode behandlingsmuligheter for de fleste, men som man ikke blir frisk av. Hos noen pasienter er sykdommen hissig, mens den hos andre aldri gir symptomer og heller ikke trenger behandling.

Behandlingen ved KLL er forskjellig fra pasient til pasient og avhenger blant annet av alder, allmenntilstand, symptomer og sykdommens utvikling. De vanligste behandlingsmetodene er

  • Cellegift
  • Monoklonale antistoffer
  • Kombinasjon av cellegifter og monoklonale antistoffer
  • Allogen stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver kan være aktuelt hos noen få pasienter under 65 år med en hissig sykdom
  • Kortisonbehandling
  • Fjerne milten kan være aktuelt hos noen pasienter hvis ikke annen behandling virker.

Nasjonalt handlingsprogram for maligne blodsykdommer inneholder retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av leukemi og andre blodsykdommer.

Etter behandling

Akutte leukemier

Oppfølging underveis og etter behandling tilpasses den enkelte. Vanligvis tas det blodprøver og en benmargsundersøkelse ved hver kontroll. Sjansen for tilbakefall blir mindre med tiden og kontrollene avsluttes vanligvis etter fem år.

Kroniske leukemier

For å se etter tegn på tilbakefall av sykdommen, følges du opp regelmessig med kontroller. Det tas blodprøver, benmargsprøver og i noen tilfeller også røntgen eller ultralydundersøkelser.

Seneffekter

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan også bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandlingen er avsluttet. 

Seneffekter etter behandling er individuelt. Det er alltid et mål å unngå eller redusere de cellegiftene som man vet kan gi langvarige plager. Likevel er det noen av dagens cellegifter som er så viktige for å lykkes med behandlingen, at de må brukes.

Dette gjelder blant annet cellegiftgruppen antracykliner som kan påvirke hjertemuskelen både under selve behandlingen og opptil 30 år senere. Antracyklinene kan gjøre pasienten mer utsatt for å utvikle hjertesvikt. Dette følges det nøye med på under hele behandlingsperioden, og på etterkontrollene.

Muligheten til å få barn (fertilitet)

Muligheten til å få barn kan bli påvirket av cellegiftbehandling, selv om det viser seg at de fleste som ønsker å få barn etter behandling, får det. For menn kan det å fryse ned sæd (sædbanking) være en forsikring. Sædbanking er avhengig av guttens alder og om han er kjønnsmoden.

For kvinner er nedfrysing av eggstokkvev (ovarievev) en mulighet. Ved leukemi skal behandlingen starte raskt og det kan være en utfordring å rekke å ta ut eggstokkvevet. Nedfrysing av egg lar seg sjeldent gjennomføre fordi det må gjøres en hormonstimulering i forkant, som vil forsinke oppstart av leukemibehandlingen.  

Tretthet eller fatigue

Tretthet er en opplevelse av slitenhet og energiløshet som ikke går over ved å sove eller hvile mer. Forskning viser at regelmessig og tilrettelagt trening hjelper, men treningen må ikke overdrives eller være for hard og intens i oppbyggingsfasen etter behandlingen. Tretthet kan ikke påvises ved for eksempel en blodprøve, røntgen eller lignende, men er en individuelt opplevd tilstand.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Utbredelse og overlevelse

I 2015 fikk 1162 mennesker leukemi. 626 menn og 536 kvinner. Flertallet er over 60 år. 

Den øverste kurven viser fem års overlevelse for menn og den nederste viser fem års overlevelse for kvinner.

1976-1980 20,3
1981-1985 21,9
1986-1990 30,2
1991-1995 35,7
1996-2000 43,5
2001-2005 50,9
2006-2010 56,7
2011-2015 59,3
1976-1980 20,4
1981-1985 23,4
1986-1990 25,9
1991-1995 38,1
1996-2000 45,2
2001-2005 52,5
2006-2010 60,9
2011-2015 64,3