Leukemi hos voksne

• slapphet
• tung pust
• hjertebank
• svimmelhet
• hodepine
• feber og infeksjoner
• blåmerker, hudblødninger eller blødninger fra tannkjøtt, nese og underliv
• vekttap
• nattesvette
• hevelser i lymfeknuter, milt og lever

Ved leukemi skjer det en ukontrollert vekst av de hvite blodcellene og/-eller forstadiene til disse. Leukemicellene vil ta opp plassen eller hemme veksten av de normale blodcellene i benmargen slik at benmargen ikke får produsert nok normale blodceller. Etter hvert vil det oppstå flere symptomer.

Mangel på røde blodlegemer fører til lav blodprosent som gjør at du kan føler deg slapp,tung i pusten og svimmel.  Hjertebank og hodepine er også vanlig.

Mangelen på hvite blodlegemer kan føre til infeksjoner hvor behandling med antibiotika ofte ikke virker like godt som man forventer, eller hvor infeksjonen kommer raskt tilbake etter for eksempel en eller flere antibiotika kurer.

Når det ikke er nok blodplater som virker som de skal, kan blødninger bli vanskelig å stanse og du kan få blødninger fra hud  og slimhinner uten noen spesiell årsak.

Symptomer ved akutte leukemier forverres ofte raskt og behandlingen må starte nesten med en gang. Kronisk leukemi utvikler seg saktere og symptomene er vagere.

Symptomene er like for voksne og barn, men behandlingen er ulik. Akutt leukemi er den mest utbredte formen for barnekreft.

Årsaken til leukemi er stort sett ukjent.

• Behandling med cellegift, stråling og det å være utsatt for noen typer kjemikalier og ioniserende stråling (for eksempel radioaktivitet), kan øke risikoen for skade på arvestoffet (DNA).
• Ved kronisk myelogen leukemi har de fleste en karakteristisk kromosomforandring kjent som Philadelphiakromosomet.
• Risikoen for å få kronisk lymfatisk leukemi kan være høyere dersom nære slektninger også har sykdommen. Det er ikke typisk ved andre leukemier. 

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft. 

Blodprøver

Ved mistanke om leukemi vil blodprøver ofte vise lav blodprosent, lave blodplater og lave normale hvite blodlegemer, mens det vil være mange kreftceller i blodet. 

Benmargsprøve

Det er alltid nødvendig med en undersøkelse av benmargen for å stille diagnosen leukemi. En benmargsprøve kan tas både fra brystbenet og hoftekammen. Benmargsprøver tas også mens du er under behandling for å se om behandlingen virker som den skal.

Kromosom- og immunologisk undersøkelse

Det er også rutine å undersøke kromosomene som inneholder cellenes arvemateriale (DNA). Det er forandringene i arvematerialet i kreftcellene som kjennetegner de ulike formene for leukemi. Det er også mulig å gjøre en immunfenotype-undersøkelse. Med disse metodene kan legen fastsette hvilken type leukemi du har, si noe om prognosen og bestemme hvordan sykdommen skal behandles.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det kan være lett å glemme  det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp

Pakkeforløpet for akutt leukemi  og pakkeforløpet for kronisk lymfatisk leukemi har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Du kan oppleve uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut, som kanskje kan hjelpe deg.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Behandling av leukemi avhenger av hvilken type leukemi det dreier seg om og om målet er å gjøre deg frisk eller få kontroll på sykdommen.

Behandling ved Akutt myelogen leukemi (AML)

Behandlingen er kraftige kurer med cellegift. Den første kuren får du over 24 timer i syv dager. I tillegg gis en annen type cellegift over kortere tid i tre dager. Dette slår leukemicellene ut en stund, men uten mer behandling vil de komme raskt tilbake. Derfor gis det oppfølgingskurer med cirka fire ukers intervaller. Mellom kurene er det vanlig at du får være hjemme noen dager.

Legene følger en behandlingsprotokoll som er "oppskriften" på hvordan behandlingen til den enkelte skal være. De siste årene har en mer aggressiv behandling gitt bedre langtidsoverlevelse med færre tilbakefall. Cellegiftkurene gis gjennom et sentralt venekateter (SVK) som opereres inn under huden på halsen.

Bivirkningene av behandlingen viser seg både under og etter kurene. Kvalme, infeksjoner, munnsårhet, diaré og hårtap er de vanligste plagene og skyldes at cellegiften ikke bare angriper kreftcellene, men også friske celler i kroppen. Det fører som oftest til at du må være på sykehuset i tre til fire uker i denne perioden.

Etter hver kur tas det en ny benmargsprøve for å kontrollere at antall kreftceller er så få at de ikke kan ses ved undersøkelse i mikroskop (Dette kalles remisjon). Hele behandlingen varer i cirka seks måneder.

Den enkeltes alder er veiledende for hvilke resultater man kan forvente å oppnå av behandlingen, og generelt sett er det slik at de under 60 år tåler den kraftigse behandlingen best, mens de over 70 år i de fleste tilfeller vil ha mest nytte av lindrende behandling.

Dersom det er høy risiko for at sykdommen kommer tilbake eller behandlingen ikke har hatt god nok effekt, kan det være aktuelt med stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver (allogen). En transplsntasjon er forbundet med høy risiko for komplikasjoner og er ikke aktull for alle. 

Behandling ved Akutt lymfatisk leukemi (ALL)

Ved ALL er det flere ulike cellegifter i behandlingsløpet. Den innledende behandlingen foregår på sykehus og har som mål å slå sykdommen tilbake. Vedlikeholdsbehandlingen skjer enten ved poliklinikk eller hjemme, og gis i flere omganger. Alt i alt varer behandlingen i drøyt to og et halvt år.

I dag brukes behandlingsprotokollen Nopho, som er utarbeid for barn, men som har vist seg å ha bedre effekt også hos voksne opp til cirka 45 år. Bivirkningene er som ved AML. 

Det kan være aktuelt med stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver, også ved denne formen for leukemi. 

Behandling ved Kronisk myelogen leukemi (KML)

Behandlingen startes så snart en sikker diagnose er stilt, selv om du ikke har symptomer. Per i dag består behandlingen av tabletter. KML utvikler seg i tre faser: Kronisk fase, akslerert fase og blastkrise. Sykdommen oppdages vanligvis i kronisk fase, som er en stabil fase med få symptomer. Uten behandling vil KML etterhvert gå over i en mer aggressiv fase før den ender i en blastkrise og er da som en akutt leukemi.  Med dagens effektive behandling, kan sykdommen stabiliseres i kronisk fase med lite symptomer og god livskvalitet. Det er foreløpig usikkert om KML kan kureres.

Stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver kan være aktuelt for pasienter under 70 som ikke har effekt av annen behandling.

Transplantasjon med redusert forbehandling kan være et alternativ ved KML. Behandlingen ødelegger ikke benmargen på samme måte som ved stamcelletransplantasjon, men hemmer immunforsvaret slik at cellene fra donor kan utrydde kreftcellene.

Behandling ved Kronisk lymfatisk leukemi (KLL)

Ved KLL er det hensiktsmessig å vente med behandling til du får symptomer. De aller fleste er symptomfrie når de får diagnosen. Det å starte behandling hos en som ikke har symptomer, bedrer ikke ovelevelsen, men kan i stedet gi plagsomme bivirkninger.

KLL anses som en kronisk sykdom med gode behandlingsmuligheter for de fleste, men som man ikke blir frisk av. Hos noen pasienter er sykdommen hissig, mens den hos andre aldri gir symptomer og heller ikke trenger behandling.

Behandlingen ved KLL er forskjellig fra pasient til pasient og avhenger blant annet av alder, allmenntilstand, symptomer og sykdommens utvikling. De vanligste behandlingsmetodene er

• Cellegift
• Monoklonale antistoffer
• Kombinasjon av cellegifter og monoklonale antistoffer
• Allogen stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver kan være aktuelt hos noen få pasienter under 65 år med en hissig sykdom
• Kortisonbehandling
• Fjerne milten kan være aktuelt hos noen pasienter hvis ikke annen behandling virker.

Nasjonalt handlingsprogram for maligne blodsykdommer inneholder retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av leukemi og andre blodsykdommer.

Akutte leukemier

Oppfølging under og etter behandling vd akutt leukemi tilpasses deg og dine behov. Vanligvis tas det blodprøver og en benmargsundersøkelse ved hver kontroll. I tillegg blir allmenntilstanden din og eventuelle senskader vurdert. Sjansen for tilbakefall blir mindre med tiden, og kontrollene avsluttes vanligvis etter fem år.

Kroniske leukemier

Ved kronisk leukemi er du til regelmessige kontroller for å følge med på om sykdommen holder seg i ro. Det tas blodprøver, benmargsprøver og i noen tilfeller også røntgen eller ultralydundersøkelser. Hos noen kan disse kontrollene gjøres av fastlegen.

Senskader

Senskader etter behandling er individuelt. Det er alltid et mål å unngå eller redusere de cellegiftene som man vet kan gi langvarige plager. Likevel er det noen av dagens cellegifter som er så viktige for å lykkes med behandlingen, at de må brukes.

Dette gjelder blant annet cellegiftgruppen antracykliner som kan påvirke hjertemuskelen både under selve behandlingen og opptil 30 år senere. Antracyklinene kan gjøre deg mer utsatt for å utvikle hjertesvikt. Dette følges det nøye med på under hele behandlingsperioden, og på etterkontrollene.

Muligheten til å få barn (fertilitet)

De aller fleste som får leukemi kan fortsatt få barn etter at de er ferdig med behandling. Det er likevel en risiko for at kjønnsceller kan skades av behandlingen og derfor er det viktig at du snakker med legen din om tiltak for å bevare evnen til å få barn. 

Menn kan fryse ned sæd (sædbanking) som senere kan brukes til behandling med assistert befruktning. Sædbanking er avhengig av guttens alder og om han er kjønnsmoden.

Kvinner kan fryse ned befruktede-, eller ubefruktede egg, men fordi dette krever en hormonstimulering på to uker, er det ofte ikke tid til å vente på dette. Nedfrysing av eggstokkvev (ovarievev) krever ikke hormonstimulering i forakant, men er ikke anbefalt ved leumkemi, fordi det er en økt risiko for at kreftceller kan følge med når eggstokkvevet settes tilbake.

Tretthet eller fatigue

Tretthet eller fatigue beskrives som en følelse av å være trøtt og sliten og mangle energi. Problemer med å konsentrere seg og redusert hukommelse kan være en følge av dette. Mange opplever å gå raskt tom for krefter når de anstrenger seg og at det tar tid å få kreftene tilbake igjen. Dette er en trøtthet som ikke blir noe bedre etter søvn og hvile. Hvis trøttheten kommer samtidig med cellegiftbehandlingen, vil de fleste bli bedre når behandlingen er avsluttet. Hos noen vedvarer trøttheten i måneder eller år og kalles da kronisk fatigue.

Det er flere tiltak som kan redusere følelsen av trøtthet. Fysisk aktivitet er det som virker best. Kondisjonstrening som sykling, svømming, gå tur og styrketrening har vist seg å være effektivt. Utfordringen er å lære og kjenne kroppen på nytt for å finne et aktivitetsnivå med god ballense mellom aktivitet og hvile. Opprettholdelse av en normal døgnrytme, et sunt kosthold, samtaler, psykisk støtte, og en tilpasset arbeidssituasjon, er også vktig. 

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan også bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandlingen er avsluttet.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

I 2016  fikk 1161 mennesker leukemi. 648 menn og 513 kvinner. Flertallet er over 60 år. 

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 59,3 % av mennene som fortsatt lever.  

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 64,3 % av kvinnene som fortsatt lever.