Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Gallekreft

Kolangiokarsinom/cancer vesica fellea

Lin Svendsen

Spesialsykepleier

Oppdatert 07.11.2016

Symptomer

Symptomer på gallegangskreft kan være:

  • gulsott
  • påvirket allmenntilstand

Gulsott er ofte det først symptomet på gallegangskreft. Dette skyldes en avklemming av gallegangene som  gjør at bilirubin (et gallefargestoff som dannes ved nedbryting av hemoglobin i kroppen) går ut i huden og slimhinnene og farger de gule. Avføringen blir også ofte blek og fettglinsende samt at urinen kan bli svært mørk. 

Påvirket allmenntilstand som slapphet/tretthet, apetittløshet og vekttap er også vanlige symptomer hos pasienter ved denne kreftformen. Disse symptomene sees først og fremst ved fremskreden sykdom.

Symptomer på galleblærekreft kan være:

  • smerter
  • kvalme
  • vekttap
  • gulsott
  • manglende appetitt
  • nattesvette
  • tretthet

Smertene ved denne formen for kreft er som oftest stråling mot høyre skulderparti, og smerter i øvre del av magen og høyre ribbensbue i sammenheng med at du spiser. Dette kan oppstå fordi galleblæren trekker seg sammen på grunn av en svulst. Dette er ofte tegn på at sykdommen har kommet langt, og at man har vært syk lenge. Ofte oppdages kreft i galleblæren uventet under operasjoner med fjerning av galleblæren ved gallestenssykdom.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Årsaker og forebygging

Årsaken til gallegangskreft og galleblærekreft er ikke sikker, men det finnes en del kunnskap om faktorer som kan øke og redusere risikoen.

Faktorer som kan øke risikoen for gallekreft

Enkelte autoimmune sykdommer, som ulcerøs kolitt (tarmbetennelse) og primær skleroserende kolangitt (kronisk betennelsestilstand i gallegangene) kan være årsak til utvikling av gallekreft. Disse tilstandene kan føre til blokkering/innsnevring av gallegangene som kan være en utløsende årsak til denne kreftformen.

Andre årsaker kan være gallesten og kronisk betennelse på grunn av gallesten i galleblæren. Forkalkning av galleblæren, cyster i gallegangene eller medfødte misdannelser av galleveiene. Leverbetennelse (type B og C) og diabetes 2 er også faktorer som kan øke risikoen for å få denne sykdommen.

Kjemikalier (som for eksempel triklorethylen) og blant annet røntgen- og gammastråling, mistenkes også for å øke risikoen for og få denne kreftformen. Triklorethylen er et utbredt organisk oppløsningsmiddel som brukes til avfetting innenfor jern/metall industrien.

Faktorer som kan redusere risiko for gallekreft

Nyere forskning viser at ved å unngå overvekt, reduseres sannsynligvis risikoen for kreft i galleganger og galleblæren. Sammenhengen skyldes trolig at overvekt øker risikoen for gallesten, som igjen er en kjent risikofaktor for utvikling av kreft i gallegang og galleblære.

Ved å unngå røyk og store mengder alkohol over lang tid, reduseres muligheten for å få denne formen for kreft. Alkohol kan gi skrumplever som igjen øker sjansen for å få gallegangskreft.

En arvelig disposisjon for gallekreft er ikke kjent.

Les også Kreftforeningens generelle helseanbefalinger for å forebygge kreft.

Undersøkelse og diagnose

De vanligste undersøkelsene er:

  • Du blir undersøkt med fokus på gulsott, svulst i epigastriet (den delen av buken som sitter under og mellom ribbensbuen), forstørret lever og galleblære. Dette innebærer blant annet at legen vi se/kjenne på hud, øyne og mage.
  • CTMR eller PET/CT .
  • Blodprøver
  • Endoskopisk retrograd cholangio – pankreatiko duktografi (ERCP) er en røntgenfremstilling av galleveier og bukspyttkjertelgang. Du får en tynn bøyelig kikkert gjennom munnen og ned til tolvfingertarmen, og det sprøytes kontrast inn i gallegangsystemet. Ved denne undersøkelsen kan det også tas vevsprøver og legges inn et kunstig rør (stent) i gallegangen for å blokke opp et trangt parti forårsaket av kreftsvulsten.
  • Perkutan transhepatisk kolangiografi (PTC) er en røntgenundersøkelse av galleveiene, hvor du får kontrast sprøytet direkte i gallegangene i leveren via en plastikkslange gjennom huden. For å kartlegge gallegangene før eventuell operasjon eller utvide et trangt parti i gallegangen på grunn av svulsten. 
  • Ultralydveiledet celleprøve av lymfeknuter i  bindevevsfolden i bukhulen som strekker seg fra leveren til øvre del av tolvfingertarmen. 
  • EUS –veiledet celleprøve er en undersøkelse hvor det tas ultralyd i kombinasjon med endoskop for å ta en celleprøve. 

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå. 

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for galleveiskreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd som kan hjelpe deg

Behandling

Behandlingen avhenger først og fremst av kreftsvulstens størrelse, plassering og om sykdommen har spredt seg. Allmenntilstanden din spiller også en rolle for hvilken behandling du kan få.

Kirurgi

Det er flere forskjellige operasjonsmetoder som kan være aktuelle ved denne diagnosen. Hvor omfattende operasjonen blir, og hvilken metode som blir brukt avhenger bla av faktorene som er beskrevet over.

Cellegift

Cellegift gis hovedsakelig som lindrende behandling ved fremskreden sykdom, hvis pasienten er i god allmenntilstand. Det kan også være aktuelt å gi cellegift før operasjon, man prøver da å krympe svulsten slik at den er lettere å operer bort. 

Strålebehandling

En kombinasjon av cellegift og strålebehandling kan vurderes, hvis det ikke har vært mulig å fjerne hele svulsten ved operasjon. Denne kombinasjonen kan også være aktuell ved lokalavansert kreft (som vil si at sykdommen er begrenset til en bestemt plass, og ikke fjernt av sted via for eksempel lymfe eller blodbanen) som ikke lar seg operere.

Symptomlindrende behandling

Ved symptomgivende gulsott eller infeksjon i gallegangssystemet, på grunn av avløpshinder eller forsnevring i galleveiene består behandlingen i å drenere galle. Dette kan gjøres med flere ulike metoder. Her beskrives noen av behandlingsformene:

Du kan få lagt stent inn i gallegangene ved hjelp av undersøkelsen ERCP eller PTC.

Lysbehandling også kalt fotodynamisk behandling, kan ha god lindrende effekt ved tilstoppinger i galleveiene. Ved denne behandlingen får man injisert et stoff som tas opp av kreftcellene. Via endoskop (utstyr som blant annet brukes til å kikke inn i kroppens hulrom) føres en lysprobe inn i gallegangen, tett mot svulsten. Deretter sendes et spesielt laserlys gjennom proben, som skal føre til at svulsten skrumper og på den måten bidrar til å holde galleveiene åpne lenger. Et annet alternativ i denne forbindelse kan være by-pass operasjon, hvor galleblæren eller gallegangene blir forbundet med tynntarmen eller tolvfingertarm. På denne måten blir det laget en ny passasje for gallen. Imidlertid løses oftest tilstopping av galleveiene ved hjelp av ERCP eller PTC slik at operasjon ikke er nødvendig.

Etter behandling

Pasienter som har gjennomgått behandling med tanke på å bli frisk for primærkreft i galleveiene, bør kontrolleres hver tredje måned det første året, deretter hver sjette måned. Kontrollhyppighet og varighet individualiseres etter behandlingstype. Hos pasienter med sykdom de ikke kan regne med å bli frisk av, bør kontrollhyppighet være bestemt etter pasientens behov. Oppfølgingen av pasienter med denne kreftformen, bør utføres der behandlingen ble gitt, i alle fall det første året.

Transplanterte pasienter vil inngå i Rikshospitalets særskilte kontrollopplegg etter transplantasjonen.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig, og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Seneffekter

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre seneffekter.

Også seksuallivet kan påvirkes ved kreftsykdom.

Fjernet galleblæren

Dersom du har måtte fjerne galleblæren, kan det blant annet føre til at du må være forsiktig med fet mat og melkeprodukter. Andre kan få diare/løs mage. Begge disse plagene skyldes at gallestoffene (bilirubin) slippes kontinuerlig ut i tarmen, uten noen form for mellomlagring i galleblæren. Dette kan skape problemer siden gallestoffene bryter ned fett, slik at det kan tas opp i tarmen. Fettfattig kost anbefales, men for de som ikke får problemer er det ikke nødvendig med noen spesiell diett. Ved plagsomme fordøyelsesproblemer kan det være lurt å få en henvisning til en ernæringsfysiolog.

Utbredelse og overlevelse

Kreft i gallegangene og galleblære er sjeldne kreftformer i Norge. Sykdommen er som regel aggressiv og det er en liten overvekt av kvinner som blir rammet. Den oppstår hovedsakelig i 50-70 års alderen. I 2015 fikk totalt 155 mennesker diagnosen kreft i gallegang og galleblære, 75 menn og 80 kvinner.

Den øverste kurven viser fem års overlevelse for menn og den nederste viser fem års overlevelse for kvinner.

1976-1980 8,6
1981-1985 11,1
1986-1990 12,6
1991-1995 8,8
1996-2000 15,7
2001-2005 16,7
2006-2010 16,2
2011-2015 19,0
1976-1980 9,6
1981-1985 10,4
1986-1990 10,7
1991-1995 9,4
1996-2000 12,2
2001-2005 9,6
2006-2010 15,4
2011-2015 14,4