Skjoldbruskkjertelkreft

Cancer thyroidea

Symptomer

  • kul i skjoldbruskkjertelen eller i nærliggende lymfekjertler på halsen (oftest)
  • hoste og heshet
  • vanskeligheter med å svelge
  • smerter i halsen
  • stemmeforandring

Alle disse symptomene kommer av at svulsten trykker på omkringliggende vev.

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Snakk med oss om kreft

Mandag–fredag: 09.00–15.00

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Fakta om skjoldbruskkjertelen

  • Skjoldbruskkjertelen ligger på forsiden av halsen, like nedenfor strupehodet, og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper.
  • Det medisinske navnet er glandula thyreoidea.
  • Kjertelens viktigste funksjon er å produsere thyroideahormonene tyroxin (jod er en nødvendig bestanddel av dette hormonet) og trijodotyronin, også kalt T4 og T3. Disse hormonene virker på de aller fleste cellene i kroppen og er med i reguleringen av en lang rekke viktige funksjoner. Hormonene er viktige for stoffskifte i kroppen.

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Slik kan risikoen minskes

  • Adekvat jodtilførsel i kostholdet

Faktorer som kan gi økt risiko

  • Tidligere strålebehandling mot hode og hals 
  • Kvinner har noe høyere risiko enn menn
  • Litt yngre personer (25-60 år) har høyere risiko enn eldre
  • Differensiert skjoldbruskkjertelkreft opptrer i 5-10 prosent som arvelig/familiær tilstand.
  • Medullær skjoldbruskkjertelkreft opptrer i inntil 25 prosent som arvelig/familiær tilstand.

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse  vil si at legen kjenner med fingrene på skjoldbruskkjertelen, undersøker lymfeknutene på halsen og ser generelt etter sykdomstegn.

Ultralyd gjøres av skjoldbruskkjertelen og lymfeknutene på halsen. Fra suspekte knuter tas ultralyd veiledete celleprøver.

Celleprøve tas, og på bakgrunn av hvilke celler legen finner i celleprøven kan det stilles en nesten sikker diagnose.

Blodprøver som gir svar på skjoldbruskkjertelens funksjon tas. De kalles TSH (thyroxin stimulerende hormon) og T4.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for skjoldbruskkjertelkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Vi i Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Behandling

Valg av behandling avhenger blant annet av alder, hvilken type skjoldbruskkjertelkreft, hvor utbredt den er, allmenntilstand og om det er nyoppdaget kreft eller et tilbakefall.

Skjoldbruskkjertelkreft kan behandles med operasjon, radioaktivt jod, utvendig strålebehandling og i noen tilfeller med medikamentell behandling.

Kirurgi

Ved en operasjon er det vanlig å fjerne deler av eller hele skjoldbruskkjertelen. Hvis det er mistanke om spredning til lymfeknutene på halsen, fjernes lymfeknutene i området. Av dem som blir operert blir 75–80 prosent friske.

De fleste pasientene får radioaktivt jod etter operasjonen for å sikre seg at alt sykt, både synlig og ikke synlig, blir fjernet.

Når hele skjoldbruskkjertelen er fjernet, danner ikke kroppen lenger thyroideahormonene som styrer stoffskiftet. Det er derfor nødvendig å tilføre kroppen thyroideahormon som erstatning for manglende hormonproduksjon. Hypofysehormonet TSH stimulerer normalt thyroideavev og kreftceller fra papillær og follikulær skjoldbruskkjertelkreft. Det blir derfor gitt en dose (tablett) thyroideahormon (T4) som gir en T4 verdi i overkant av normalverdien målt i blodet, for å undertrykke TSH. TSH kan nemlig stimulere eventuell vekst av rester av kreftsykdommen. Både T4 og TSH-nivået måles med jevne mellomrom og justeres av legen etter behov.

Bi-skjoldbruskkjertlene ligger tett inntil skjoldbruskkjertelen og lager et hormon som er med på å regulere kalkinnholdet i blodet. Dersom disse skades under behandlingen, kan det føre til for lite kalsium i blodet. Da er det nødvendig med tilskudd av kalsiumtabletter og vitamin D.

Utvendig strålebehandling

Utvendig strålebehandling brukes sjeldent ved skjoldbruskkjertelkreft.  Unntak er anaplastisk thyroideacarcinom. Strålebehandling kan gis etter operasjon, i kombinasjon med radioaktivt jod eller alene. Behandlingens hensikt kan være helbredelse, reduksjon av svulsten eller å fjerne eller begrense omfanget av spredningssvulster. Denne vil bli gitt over flere uker, og er individuelt tilpasset.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Behandling med radioaktivt jod

Denne behandlingen kan være aktuell ved differensiert thyroideakarcinom, men aldri ved medullært eller anaplastisk carcinom. Det forutsettes at det er kreftceller eller friskt vev igjen som kan ta opp jod.

Skjoldbruskkjertelen er det eneste organet som aktivt tar opp jod. Behandling med radioaktivt jod etter operasjon blir gjort hos dem med middels eller høy risiko for tilbakefall av sykdommen. Hensikten er å ødelegge gjenværende skjoldbruskvev og eventuell mikroskopisk spredning til lymfeknuter og annet vev. Dette vil også lette bedømmelsen av tyroglobulinnivået i blodet. Tyroglobulin produseres både av normale skjoldbruskkjertelceller og av kreftceller, og kan måles i blod. Når normalt skjoldbruskkjertelvev er slått ut, vil den være en spesifikk kreftanalyse.

For at opptaket av radioaktivt jod skal bli best mulig, må pasienter enten slutte med thyreoideahormon 4-5 uker før behandlingen starter, eller få tilført TSH. Det gis skriftlig og muntlig informasjon om denne prosedyren, og dessuten kostholdsråd (spis mat som inneholder lite jod) i denne tiden.

Gravide kvinner skal ikke ha behandling med radioaktivt jod. Unngå å bli gravid det første året etter behandling. Hvis man ammer, må ammingen mest sannsynlig avbrytes, men dette må tas opp med legen.

Hvordan utføres behandlingen med radioaktivt jod?

Det radioaktive stoffet blir gitt som en kapsel som svelges eller som flytende stoff som drikkes. Dette blir tatt opp i kjertelvevet som er igjen og blir der en viss tid. Strålingen fra det radioaktive jodet vil etterhvert ødelegge cellene i kjertelen.

Ettersom pasienten får i seg et radioaktivt stoff vil man i en periode sende ut stråling til omgivelsene rundt. Dette gjelder særlig de første dagene etter behandling. Av den grunn (som regel) er det nødvendig å oppholde seg på enerom (isolat) ved avdelingen i 1-2 dager. En fysiker vil måle hvor mye stråling som sendes ut, og bestemme når man kan forlate isolatet. Etter dette gjelder moderate forsiktighetsregler i forhold til omgivelsene, noe avdelingen vil informere om.

Tre til fem dager etter behandlingen med radioaktivt jod, tas det et helkroppsbilde for å se etter evt opptak, og vurdere om det er nødvendig med flere behandlinger.

For mer informasjon om forholdsregler etter radioaktiv jod behandling, snakk med sykepleier eller legen. 

Bivirkninger

Det er få bivirkninger av denne behandlingen, men noen kan bli kvalme og få litt hevelse og ømhet ved skjoldbruskkjertelen.

  • Ømhet, ubehag og hevelse på halsen kan oppstå 6–8 timer etter jodbehandlingen. Dette kan vare i 3–5 dager. Det er sjelden behov for smertestillende medikamenter.
  • Vedvarende munntørrhet kan oppstå først etter 3 eller flere behandlinger. Da er det viktig med god tannhygiene med regelmessig tannpleie for å unngå kariesangrep på tennene. Syrlig drops og tyggegummi øker spyttsekresjonen og bør brukes fra 24 timer etter behandling med radioaktivt jod. Dette fordi spyttkjertlene tar opp mye radiojod som de ikke trenger. Dette er det en fordel å bli kvitt så snart opptaket er avsluttet.
  • Noen kan få magekatarr som en følge av behandlingen. Det kan oppleves som kvalme og smerter i magen. Dette kan vare i 3–5 døgn.
  • Smakssansen kan forbigående bli dårligere. Dette gir seg vanligvis etter noen måneder. Her er det individuelle forskjeller.
  • Ved flere behandlinger kan nedsatt fruktbarhet og tidlig overgangsalder være en senskade.

Spredning/tilbakefall

Kreftceller sprer seg via lymfebanen og/eller blodbanen. Den vanligste spredningen er til lymfeknuter på halsen. Kreftceller fra skjoldbruskkjertelen kan sjeldnere spre seg til lunger og skjelett. Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft, som er svært sjelden og oftest opptrer hos eldre, kan spre seg til alle organer.

Avhengig av hvor spredningen sitter, kan det være aktuelt med operasjon og/eller radioaktivt jod. Medikamentell behandling kan være aktuelt hos noen der man ikke når frem med de andre nevnte behandlingsformene.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Hos de aller fleste vil kreften være helt borte etter at de er ferdig med behandlingen.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Utbredelse og overlevelse

I 2018 fikk 408 mennesker kreft i skjoldbruskkjertelen i Norge, 294 kvinner og 114 menn.

Gjennomsnittsalderen for de som får diagnosen er 56 år, og sykdommen rammer flere kvinner enn menn.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 93,4 prosent av kvinnene og 87,5 prosent av mennene som fortsatt lever.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym. Vi snakker norsk og engelsk.

Var dette nyttig?