Menn har høyere risiko enn kvinner, både for å få en alvorlig kreftsykdom, og for å dø av kreft. Det er fire viktige grunner til det.
Årsakene til at menn har høyere risiko forbundet med kreft er komplekst, og kan ofte handle om at menn og kvinner rammes av ulike kreftformer.
I perioden 2018 til 2022 var det vi kaller mann til kvinne-ratioen i Norge 1:3 for all kreft samlet. Sagt på en annen måte: Menn hadde 30 prosent flere nye krefttilfeller enn kvinner.
For enkelte krefttyper er ratioen langt høyere. Dette gjelder spesielt for mesoteliom (lungehinnekreft som ofte skyldes asbest), flere typer hode- og halskreft og kreft i urinveiene. I tillegg kommer kjønnsspesifikke kreftformer som kun rammer menn, som kreft i prostata, testikkel og penis. Forekomsten av kreft i mannlige kjønnsorganer er høyere enn forekomsten av kreft i kvinnelige kjønnsorganer.
De siste 30 årene har det vært en nedgang i mann til kvinne-ratioen. Dette skyldes dessverre ikke at færre menn får kreft, men at kvinner har hatt en raskere økning i krefttilfeller enn menn.
Ikke alle spørsmål har et enkelt og entydig svar. Her er det lange svaret på dette tilsynelatende enkle spørsmålet:
1. Genetiske og biologiske årsaker
Det finnes ikke noen garanti mot å få kreft, og ingen skal føle skyld over å ha fått en kreftdiagnose. Noen ganger skyldes det rett og slett uflaks, biologi og gener.
Faktisk er det ting som tyder på at menn har større kreftrisiko rent biologisk, ifølge molekylærbiolog Sigrid Bratlie i Kreftforeningen:
– Kvinner har et sterkere immunforsvar enn menn, fordi de har dobbelt opp av en del av immungenene som sitter på kjønnskromosomene våre, forklarer hun.
– Kvinner har to kopier av X-kromosomene, mens menn har et X-kromosom og et Y-kromosom. På X-kromosomet får man både noen av disse immungenene, og man får noen gener som kalles tumor suppressor gener. Tumor suppressor gener virker som en brems på kreftutvikling.
En hypotese som også kan forklare noe av den økte kreftrisikoen blant menn, er at menn typisk har større kropp, dermed flere celler, og dermed høyere sannsynlighet for at det kan skje mutasjoner som igjen fører til kreft.
2. Livsstilsfaktorer gir menn større risiko for å få kreft
Som nevnt innledningsvis har kjønnsforskjellene minket de siste 30 årene fordi kvinner har hatt en raskere økning i krefttilfeller enn menn. Forklaringen på dette finner vi i stor grad i dette avsnittet, som handler om livsstilsfaktorer.
Kvinner røyker mer enn før, drikker mer enn før, og utsettes i stadig større grad for de samme yrkes- og miljømessige belastningene som tidligere var forbeholdt menn.
Tidligere røykte svært mange menn, og få kvinner. I dag er det like mange eller flere kvinner enn menn som røyker i alle aldersgrupper.
Mange kvinner har med seg en lang og tung røykehistorikk helt fra 60- og 70-tallet. Dette gjenspeiler seg også i for eksempel lungekreft-statistikken, der menn tradisjonelt har vært mye hardere rammet enn kvinner, men der kvinner nå har like mye eller mer lungekreft enn menn i alle aldersgrupper opp til 70 år.
Og vi kan ikke snakke om kreft uten å snakke om forebyggingspotensialet. For noen kreftformer er det enormt:
- 13 000 krefttilfeller kunne vært unngått hvert år ved hjelp av tiltak som sunn livsstil, variert kosthold, fysisk aktivitet og normal kroppsvekt.
- Hvis ingen i Norge røykte, ville vi hatt mer enn 5000 færre krefttilfeller hvert eneste år.
- Ni av ti tilfeller av hudkreft skyldes UV-eksponering, altså stråler fra sol og solarium. UV-stråling fra sol og solarium forårsaker nesten 3000 tilfeller av hudkreft hvert år, og her står solarium alene for over 1000 tilfeller. Blant de vanligste krefttypene er det nye tilfeller av hudkreft som har økt mest.
3. Yrkesrelatert kreft rammer flest menn
Rundt 1100 mennesker får yrkesrelatert kreft hvert år, og flesteparten av disse er menn. Om lag 3 prosent av alle krefttilfeller blant menn skyldes eksponering for kreftfremkallende faktorer på jobb. Særlig utsatt er ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet, håndverksfag og industrien.
I tillegg er langvarig natt- og skiftarbeid klassifisert som mulig kreftfremkallende av Verdens helseorganisasjon og De forente nasjoners samarbeidsorganisasjon mot kreft (IARC).
De vanligste yrkesrelaterte kreftformene er lungekreft, lungehinnekreft og blærekreft. Omtrent hvert femte tilfelle av lungekreft har sammenheng med eksponering for kreftfremkallende stoffer på jobben.
Det er i mange tilfeller også vanskelig å vite akkurat hva som forårsaker hvilke sykdommer, både fordi yrkesrelatert kreft kan ta lang tid å utvikle, og fordi man kan være utsatt for mange ulike stoffer og mengder over tid.
4. Dødeligheten er høyere hos menn
Tidlig oppdagelse gir som regel et lettere og kortere behandlingsløp, og større muligheter for å bli frisk.
La oss ta tarmkreft som eksempel:
Oppdages tarmkreft i stadie 1, altså før den har spredt seg, vil 97 prosent ha overlevd sin kreftsykdom etter fem år. Oppdages tarmkreft i stadie 4, etter at kreften har spredt seg til andre steder i kroppen, vil bare 18 prosent av mennene og 22 prosent av kvinnene ha overlevd sykdommen etter fem år.
Oppdages melanom i stadie 1, er fem års overlevelse 95,4 prosent for menn og 98,7 prosent for kvinner. Oppdages melanom i stadie 4, er fem års overlevelse 37,5 prosent for menn og 52,21 prosent for kvinner.
Menn har oftere fjernspredning (stadie 4) på diagnosetidspunktet, det vil si at kreften allerede har spredd seg til andre organer når den oppdages. Tendensen er gjennomgående for de fleste kreftformer, og gir en høyere total sykdomsbyrde for menn enn for kvinner.
Dette kan tyde på at menn venter lenger med å gå til legen, enn det kvinner gjør. Men det vet vi ikke sikkert.
Tre av fire overlever, men dødeligheten er høyere blant menn
Over tre av fire som rammes av kreft, overlever sykdommen. Selv om 5 års relativ overlevelse er lik for menn og kvinner, er dødeligheten (mortalitetsraten) av kreft høyere for menn.
Tall fra Dødsårsaksregisterets statistikkbank (FHI) viser at dødeligheten for kreft i 2022 var på 268,9 per 100 000 for menn, mens den var på 188,5 per 100 000 for kvinner.
Dette betyr at menn har 43% større risiko for å dø av kreft enn kvinner. Sagt på en annen måte: Hvis 10 kvinner dør av kreft, så dør det samtidig over 14 menn.
Kreft rammer flest eldre. Tre av fire krefttilfeller diagnostiseres hos menn og kvinner over 60 år.
I Norge skyldes derfor en vesentlig del av den kraftige økningen i antall krefttilfeller de siste 50 årene at vi er blitt flere, lever lengre enn tidligere, og at en økende andel av befolkningen er eldre.
Det vi vet, er at kvinner generelt oppsøker lege oftere enn menn.
I 2022 var gjennomsnittlig antall konsultasjoner hos fastlege per person 3,6 ganger for kvinner, mot 2,4 ganger for menn, ifølge SSB.
Årsakene til dette kan være mange og sammensatte, blant annet kan oppfølging av svangerskap og fødsel ha innvirkning på statistikken her.
Men kvinner har også flere legekonsultasjoner som registreres under årsaken «Frykt for sykdom». Dette gjelder i alle aldersgrupper. Frykt for sykdom innebærer frykt for kreft, men også mange andre diagnoser.
Hvor kommer tallene fra?
Tallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2022 ble publisert 10. mai 2023. Det er ventet at tallene vil justere seg noe, på grunn av forsinkelser i registrering.
Kreftregisteret påpeker at tolkningen av samlede krefttall mellom kvinner og menn er kompleks. Dette skyldes at sammensetningen av krefttyper er ulik, noe som både innebærer at noen krefttyper er kjønnsspesifikke, og at andre krefttyper har ulike rater mellom menn og kvinner. Disse krefttypene varierer både i mulighet for tidlig diagnose og behandling.
Helt til slutt er det verdt å nevne to ting:
Som regel er det ikke kreft.
I løpet av livet vil vi alle kjenne på vondter og endringer i kroppen som kan fremkalle en kreftfrykt. Oftest vil det være ufarlig, men noen signaler skal vi ta på alvor. Endringer som du innerst inne forstår at kan være noe alvorlig, bør vurderes av en lege.
Vår tommelfingerregel er: Har det ikke gått over etter tre uker, er det på tide å oppsøke lege.
I noen tilfeller kan tre uker være for lenge å vente. Hvis du er i tvil, er du alltid velkommen til å kontakte Kreftforeningens rådgivningstjeneste. Der sitter det erfarne kreftsykepleiere som kan hjelpe deg å vurdere om det haster.
Over tre av fire som rammes av kreft, overlever.
Selv om stadig flere får kreft, er det også flere som blir helt friske, lever lenger og har høy livskvalitet etter kreftsykdommen. Dette skyldes en kombinasjon av forebygging, tidligere diagnostisering, og flere, bedre og mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene.
For enkelte kreftformer har dette ført til at nesten alle overlever, og selv de med framskreden sykdom i disse gruppene har gode overlevelsesutsikter. For andre kreftformer venter vi fortsatt på behandlingsmessige