Pasientrettigheter mens du er i behandling

Alle sykehus som utreder og behandler kreft har egne forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren skal sørge for kontinuitet i hele pakkeforløpet, og har blant annet ansvar for å sette opp dine timeavtaler på sykehuset. Du kan kontakte forløpskoordinator om praktiske spørsmål rundt ditt pakkeforløp, svar på henvisning, forløpstider og timeavtaler. Kontaktinformasjon til forløpskoordinator kan du finne på hjemmesiden til ditt sykehus.

En kontaktlege har et særlig ansvar for å følge deg opp under behandling eller oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Ordningen gjelder som hovedregel fra du har fått diagnosen.

Pasienter som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten over en viss varighet, har rett til å få oppnevnt kontaktlege. Det skal være en «lavere terskel» for at barn skal få kontaktlege. Det vil si at barn kan få kontaktlege for tilstander som blir ansett som mindre alvorlige for voksne.

Oppnevning av kontaktlege kan variere på de ulike sykehusene.

Oppgavene til kontaktlegen er blant annet å:

• være din faste medisinskfaglige kontakt gjennom hele pasientforløpet
• være involvert i behandlingen eller oppfølgingen av deg
• holde seg informert om status i behandlingen din
• bidra til at pasientforløpet går som planlagt
• informere deg og pårørende

Kan du klage?

Du kan klage på at du ikke har fått kontaktlege. Klagen skal sendes til det sykehuset eller den institusjonen som har tatt avgjørelsen. Dersom sykehuset ikke endrer avgjørelsen, sendes saken til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen).

Alle kreftpasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til en individuell plan (IP).

En individuell plan er et dokument som hjelper deg med å sette langsiktige mål for hvordan du og familien skal leve med kreftsykdommen. Den beskriver hvordan du skal nå disse målene og gir oversikt over ditt behov for offentlige tjenester, hva du selv er ansvarlig for, og hva det offentlige hjelpeapparatet er ansvarlig for. Hvis et barn i familien er kreftsyk, gjelder planen også foreldrene. For kreftsyke foreldre med små barn, inkluderer planen også barnas behov.

Hvem kan få individuell plan?

• Alle som har behov for langvarige, koordinerte tjenester har rett til en individuell plan dersom de ønsker det.
• Individuell plan kan være aktuelt i alle sykdomsfaser; under behandling, rehabilitering, i livets sluttfase eller ved senskader av kreftsykdom og behandling.
• En individuell plan er en rettighet, men ikke en plikt. Det betyr at offentlig ansatte bare har plikt til å hjelpe deg med å lage individuell plan dersom du ønsker det. Det at du får en plan betyr likevel ikke at du automatisk har rett til de ulike hjelpeordningene.

Hvordan søker du?

Du kan selv be om å få en individuell plan ved å ta kontakt med en i hjelpeapparatet, gjerne en du samarbeider godt med. Det kan være legen din, sykepleier, sosionom på sykehuset, fastlegen, sykepleier eller NAV på hjemstedet. Kommunen har hovedansvaret for utarbeide av individuell plan dersom du har tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Dersom du er usikker eller uenig i den behandlingen som er foreslått av behandlingsstedet, kan du be om en fornyet vurdering, også kalt «second opinion» Du vil da få en ny vurdering av din sykdom og behandlingsopplegg, hos et annet behandlingssted. Du trenger ikke å begrunne ditt krav om ny vurdering.

Den fornyede vurderingen er ikke bindende for nåværende behandlingssted. Dersom du ønsker å følge den fornyede vurderingen, kan du bruke din rett til fritt behandlingssted og søke deg til stedet som ga den fornyede vurderingen. 

Hvem kan henvise til fornyet vurdering?

• Henvisning til fornyet vurdering må i utgangspunktet gis av fastlegen din. Retten gjelder bare en gang for samme tilstand, derfor er det viktig å tenke gjennom når man vil bruke opp denne rettigheten.
• Dersom fastlegen vurderer at det ikke foreligger grunner som tilsier at du har noe å vinne på en ny vurdering, kan du ikke kreve ny vurdering etter bestemmelsen.