Når du blir syk, går du vanligvis til fastlegen for undersøkelse. Fastlegen henviser deg til sykehuset ved behov for videre undersøkelser eller behandling. Denne siden gir en oversikt over dine rettigheter når du er i behandling for kreftsykdom.
Ved oppstart av behandlingen
Når du har fått en kreftdiagnose, er det viktig å forstå de ulike delene av behandlingsforløpet. Her finner du informasjon som kan være nyttig å være klar over.
Formålet med å ha en fastlege er å sikre at du får nødvendig helsehjelp og henvises videre til spesialist eller sykehus der det er nødvendig. Dersom det er mistanke om kreft, vil fastlegen henvise deg videre. Du kan lese mer om fastlegens ansvar lenger ned på denne siden.
Fastlegeforskriften (lovdata.no) har kvalitetskrav til tjenesten:
- Hos fastlegen får du undersøkelser, kontroll og behandling. Fastlegen henviser deg til sykehus eller spesialist ved behov og følger henvisningsveilederen (helsedirektoratet.no).
- Fastlegen får relevante opplysninger fra sykehuset og holder pasientjournalen din oppdatert med sykehistorie og legemiddelbruk.
- Fastlegen har ansvaret for deg som pasient og er et bindeledd mellom sykehuset og kommunen. De kan også henvise til hjelpeordninger i kommunen.
- Du kan bytte fastlege (helsenorge.no) inntil to ganger per kalenderår. Det er mulig å sette seg på venteliste hos en fastlege uten ledig plass. Byttet skjer automatisk fra første dag i neste måned når det blir ledig plass.
Som pasient har du rett til å velge behandlingssted, enten offentlig eller privat med avtale med regionale helseforetak (Helse Vest, Helse Midt-Norge, Helse Nord eller Helse Sør-Øst). I noen tilfeller kan du også velge behandling i utlandet.
Helsetilstanden din kan påvirke valget av behandlingssted. Behandlingsstedet må kunne tilby den behandlingen du trenger. Du kan ikke velge behandlingsnivå, f.eks. universitetssykehus hvis du er henvist til lokalsykehus. Noen steder kan ikke ta imot pasienter med flere diagnoser samtidig.
Retten til å velge gjelder ikke ved akutt behandling, men du kan bytte behandlingssted underveis.
Hvis det er mistanke om kreft og fastlegen har sendt henvisning til sykehuset, har du krav på rask vurdering som skal være faglig forsvarlig.
Juridisk bindende maksimumsfrister:
- Alle pasienter har rett til å få vurdert henvisningen og få svar innen 10 virkedager fra henvisningen er mottatt på sykehuset.
- Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom skal vurderingen skje raskere.
I svarbrevet på henvisningen skal det stå:
- om du har rett til helsehjelp eller ikke fra sykehuset
- eventuelt når og hvor du har fått første time
- frist for når utredning eller behandling senest skal skje
Hvis det har gått mer enn 10 virkedager siden sykehuset har mottatt henvisningen din, og du fortsatt ikke har fått en tilbakemelding kan du:
- ta kontakt med fastlegen din, som kan purre på sykehuset
- kontakte sykehuset direkte og be om å få snakke med forløpskoordinator
Det er innført pakkeforløp for en rekke kreftdiagnoser, som er veiledende frister for utredning, diagnostikk og behandling. Målet med disse nasjonale standardiserte pasientforløpene er å sikre gode og helhetlige pasientforløp, samt bidra til rask utredning og oppstart av behandling uten unødvendig ventetid. Det er egne pakkeforløp for de fleste kreftdiagnosene (helsedirektoratet.no).
Ved mistanke om kreft skal legen henvise deg til pakkeforløp for kreft (helsedirektoratet.no).
Pakkeforløpene er veiledende tidsfrister som kommer i tillegg til de lovfestede rettighetene. Forløpstidene i pakkeforløpene er altså ikke en rettighet, men de gir deg en pekepinn og et grunnlag for når du bør reagere eller klage.
Noen velger å bestille time til vurdering, undersøkelser eller behandling hos private sykehus for å slippe ventetid. Du må selv dekke disse utgiftene. Er du i jobb kan du undersøke med arbeidsgiver eller fagforeningen din om de har tegnet privat helseforsikring eller behandlingsforsikring.
Dersom du har fått påvist kreftsykdom eller har fått tilbakefall, skal du i tillegg til Pakkeforløp for kreft, få tilbud om Pakkeforløp hjem (helsedirektoratet.no). Pakkeforløp hjem skal bidra til trygghet og forutsigbarhet for deg som pasient, og gjelder både voksne og barn.
Pakkeforløp hjem skal bidra til økt fokus på livskvalitet, god helse og mestring for personer som lever med kreft, eller etter endt kreftbehandling.
Pakkeforløp hjem består av tre samtaler med helsepersonell. Tema for samtalene vil avhenge av dine behov og hva som er viktig for deg i din livssituasjon, samt oppfølging utover selve kreftbehandlingen. Eksempler på temaer: Egne ressurser, rehabilitering, psykisk og fysisk helse, familiesituasjon og nettverk, økonomi og psykososial støtte.
Tidspunkt for samtalene er:
- på sykehus, etter informasjon om kreftdiagnose.
- i kommunen, om lag 3–4 måneder etter en kreftdiagnose.
- i kommunen, om lag 12–18 måneder etter en kreftdiagnose.
Takker du nei til kartleggingssamtale skal du få nytt tilbud om dette på et senere tidspunkt.
Underveis i behandlingen
Her har vi samlet det du trenger å vite om dine rettigheter når du er i behandling.
Alle sykehus som utreder og behandler kreft har egne forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren skal sørge for kontinuitet i hele pakkeforløpet, og har blant annet ansvar for å sette opp dine timeavtaler på sykehuset. Du kan kontakte forløpskoordinator om praktiske spørsmål rundt ditt pakkeforløp, svar på henvisning, forløpstider og timeavtaler. Kontaktinformasjon til forløpskoordinator kan du finne på hjemmesiden til ditt sykehus.
En kontaktlege har et særlig ansvar for å følge deg opp under behandling eller oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Ordningen gjelder som hovedregel fra du har fått diagnosen.
Pasienter som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten over en viss varighet, har rett til å få oppnevnt kontaktlege. Det skal være en «lavere terskel» for at barn skal få kontaktlege. Det vil si at barn kan få kontaktlege for tilstander som blir ansett som mindre alvorlige for voksne.
Oppnevning av kontaktlege kan variere på de ulike sykehusene.
Oppgavene til kontaktlegen er blant annet å:
- være din faste medisinskfaglige kontakt gjennom hele pasientforløpet
- være involvert i behandlingen eller oppfølgingen av deg
- holde seg informert om status i behandlingen din
- bidra til at pasientforløpet går som planlagt
- informere deg og pårørende
Kan du klage?
Du kan klage på at du ikke har fått kontaktlege. Klagen skal sendes til det sykehuset eller den institusjonen som har tatt avgjørelsen. Dersom sykehuset ikke endrer avgjørelsen, sendes saken til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen).
Alle kreftpasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til en individuell plan (IP).
En individuell plan er et dokument som hjelper deg med å sette langsiktige mål for hvordan du og familien skal leve med kreftsykdommen. Den beskriver hvordan du skal nå disse målene og gir oversikt over ditt behov for offentlige tjenester, hva du selv er ansvarlig for, og hva det offentlige hjelpeapparatet er ansvarlig for. Hvis et barn i familien er kreftsyk, gjelder planen også foreldrene. For kreftsyke foreldre med små barn, inkluderer planen også barnas behov.
Hvem kan få individuell plan?
- Alle som har behov for langvarige, koordinerte tjenester har rett til en individuell plan dersom de ønsker det.
- Individuell plan kan være aktuelt i alle sykdomsfaser; under behandling, rehabilitering, i livets sluttfase eller ved senskader av kreftsykdom og behandling.
- En individuell plan er en rettighet, men ikke en plikt. Det betyr at offentlig ansatte bare har plikt til å hjelpe deg med å lage individuell plan dersom du ønsker det. Det at du får en plan betyr likevel ikke at du automatisk har rett til de ulike hjelpeordningene.
Hvordan søker du?
Du kan selv be om å få en individuell plan ved å ta kontakt med en i hjelpeapparatet, gjerne en du samarbeider godt med. Det kan være legen din, sykepleier, sosionom på sykehuset, fastlegen, sykepleier eller NAV på hjemstedet. Kommunen har hovedansvaret for utarbeide av individuell plan dersom du har tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Dersom du er usikker eller uenig i den behandlingen som er foreslått av behandlingsstedet, kan du be om en fornyet vurdering, også kalt «second opinion» Du vil da få en ny vurdering av din sykdom og behandlingsopplegg, hos et annet behandlingssted. Du trenger ikke å begrunne ditt krav om ny vurdering.
Den fornyede vurderingen er ikke bindende for nåværende behandlingssted. Dersom du ønsker å følge den fornyede vurderingen, kan du bruke din rett til fritt behandlingssted og søke deg til stedet som ga den fornyede vurderingen.
Hvem kan henvise til fornyet vurdering?
- Henvisning til fornyet vurdering må i utgangspunktet gis av fastlegen din. Retten gjelder bare en gang for samme tilstand, derfor er det viktig å tenke gjennom når man vil bruke opp denne rettigheten.
- Dersom fastlegen vurderer at det ikke foreligger grunner som tilsier at du har noe å vinne på en ny vurdering, kan du ikke kreve ny vurdering etter bestemmelsen.
Mer om valg av behandlingssted
På nettsiden Velg behandlingssted (helsenorge.no) får du oversikt over behandlingssteder, behandlingstilbud og ventetider. Du kan også få råd og veiledning om behandlingstilbud og ventetider fra en pasientrådgiver eller din fastlege/behandlende lege.
Det kan være ulik ventetid hos de ulike behandlingsstedene. Vi anbefaler at du undersøker ventetidene og diskuterer alternativene med dine behandlende leger.
Som utgangspunkt får du kun dekket reiseutgifter til det nærmeste stedet behandlingen kan gis. Dersom du velger behandling i en annen region enn din helseregion får dette betydning for egenandelen du må betale ved dekning av utgifter til reisen. Les mer om pasientreiser.
For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning.
Når du har bestemt hvor du vil behandles, sender fastlegen din henvisning direkte til behandlingsstedet. Behandlingsstedet skal vurdere om du har rett til utredning eller behandling hos spesialist innen 10 dager. Du skal få tilbakemelding på om du har rett til helsehjelp eller ikke.
Dersom du ikke får slik tilbakemelding, er det viktig at du tar kontakt med den som har henvist deg. På nettsiden Velg behandlingssted: Fra henvisning til behandling (helsenorge.no) kan du lese mer om hvordan du går frem for å velge hvor du vil bli behandlet.
Når du ikke har nytte av dagens behandlingsalternativer
Det finnes flere ordninger du bør vite om dersom kreftbehandlingen du får ikke strekker til.
Pasienter med alvorlig, livsforkortende sykdom, som ikke har flere etablerte behandlingsmuligheter igjen, kan få en siste vurdering fra Ekspertpanelet.
I en klinisk studie blir ny behandling prøvd ut på pasienter. Er den nye behandlingen mer effektiv og skånsom, vil den ta over for dagens behandling.
Søk etter aktuelle kliniske studer og les mer om du kan delta (kreftforeningen.no).
Unntaksordningen kan gjøre det mulig for pasienter som ikke har nytte av dagens standardbehandling å få tilgang nye medisiner før de er godkjente for bruk i offentlige sykehus.
Hvordan blir nye medisiner tilgjengelige for norske pasienter, og hva skjer hvis en medisin ikke blir godkjent for bruk i offentlige norske sykehus? Vi forklarer prosessene, og mulighetene du som pasient bør vite om.
Hvorvidt du har rett til utenlandsbehandling, eller refusjon etter gjennomført behandling i utlandet er avhengig av din situasjon.
Les mer om retten til behandling i utlandet (kreftforeningen.no).
Ved uenighet eller klage
I svaret du mottar på henvisningen fra sykehuset skal det også stå en frist for når behandling eller ytterligere undersøkelser senest skal skje. Dersom du er uenig i vurderingen eller fristdatoen er det flere ting du kan gjøre:
- Kontakt sykehuset, selv eller gjennom fastlegen. Be om en forklaring på hvorfor denne fristen er satt. Fastlegen kan hjelpe deg med eventuelle argumenter for å få en kortere frist. Pakkeforløp (helsedirektoratet.no) og prioriteringsveiledere (helsedirektoratet.no) kan brukes i argumentasjonen.
- Du kan ha rett til fornyet vurdering (second opinion) av legespesialist dersom du er usikker på om diagnosen er riktig eller er uenig i det planlagte behandlingsopplegget. Et slikt krav må begrunnes av fastlegen.
- Er du misfornøyd med fastlegen din eller usikker på vurderingen av deg, kan du vurdere å bytte fastlege (helsenorge.no).
- Kontakt Pasient- og brukerombudet i fylket ditt for råd og veiledning.
- Klage til Statsforvalteren (statsforvalteren.no).
Sykehuset/spesialisthelsetjenesten skal varsle Helfo hvis de ser at de ikke vil lykkes med å gi helsehjelp til deg innen fristen som er satt på behandlingen. Dette kalles fristbrudd. Fristbrudd som allerede har oppstått skal også varsles. Helfo vil da finne et annet behandlingstilbud til deg.
Dersom du mener å ha opplevd et fristbrudd (helsenorge.no) som ikke er blitt varslet til Helfo, kan du selv ta kontakt med Helfo. De vil da kontakte sykehuset/spesialisthelsetjenesten. Hvis det viser seg at det har skjedd et fristbrudd, får behandlingsstedet kort frist til å finne en ny behandlingsdato.
Helfo vil kontakte deg for å høre om du ønsker et annet tilbud. Dersom Helfo ikke mottar svar fra deg innen 10 virkedager etter utsendt brev, vil du bli tilbakeført til ditt opprinnelige behandlingssted. Du beholder din plass på ventelisten.
Helsenorge kan bistå med informasjon og veiledning på telefon 24 24 05 00.
Dersom du har fått et avslag på helse – og omsorgstjenester du mener å ha rett på eller behandleren din har tatt en avgjørelse du er uenig i kan du sende en rettighetsklage.
Det er viktig at du klager innen fristen, vanligvis er fristen fire uker fra du ble kjent med avgjørelsen.
Klagen må først sendes til den klagen gjelder og som har fattet vedtaket, ofte kommune, fastlege, sykehus og lignende. De får da mulighet til å vurdere avgjørelsen sin på nytt.
Hvis de ikke endrer avgjørelsen sin vil klagen automatisk sendes videre til Statsforvalteren, som vil behandle klagen og vurdere om du har fått oppfylt dine rettigheter som pasient.
Dersom du mener det har skjedd en feil ved behandlingen du har fått kan du be Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) opprette en tilsynssak. Dette er en klagen som du skal sende direkte til Statsforvalteren.
Slike klager kan for eksempel gjelde:
- faglig uforsvarlig behandling
- dårlig kommunikasjon
- blitt avvist fra øyeblikkelig hjelp
- saksbehandlingsfeil ved vedtaket
- andre forhold som er kritikkverdige
Statsforvalteren vil ofte starte en tilsynssak og ta kontakt med den aktuelle tjenesten eller behandleren du har klaget på. Du vil også få mulighet til å uttale deg underveis i saken.
Du vil få et avsluttende brev som beskriver hva som kom frem under tilsynssaken og hva Statsforvalteren konkluderer med. Statsforvalteren har ingen sanksjonsmuligheter utover det å konkludere med eventuelle feil og/eller mangler med helsehjelpen som er gitt.
Dersom Statsforvalteren konkluderer at det er svært alvorlige feil som er begått, sendes saken over til Helsetilsynet. Helsetilsynet vil foreta egne undersøkelser av hendelsen, og vil kunne iverksette ulike sanksjoner. Det kan være pålegg om å rette opp forholdene, inndrivelse av autorisasjon, politianmeldelse, bøter eller lignende.
Det er i hovedsak to typer erstatning som kan være aktuelle for de som rammes av kreft:
- Dersom du har fått en skade som skyldes svikt i helsevesenet kan du søke erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning.
- Etter skadevirkninger i arbeidslivet kan du søke om å få godkjent yrkesskade eller yrkessykdom fra NAV hvilket kan gi deg rett til ulike ytelser. Du kan også ha rett til yrkesskadeerstatning fra arbeidsgiver.
Få råd og veiledning fra Helsenorge
Dersom du trenger individuelle råd og/eller veiledning kan du ringe en pasientrådgiver hos Helsenorge på telefon 24 24 05 00. Telefonen er åpen alle hverdager klokken 09:00–15:00. I helseregionen Sør-Øst, er åpningstiden hverdager klokken 09.00-11.00.
Pasientrådgiverne kan gi informasjon om:
- ventetider og behandlingstilbud
- ordningen Helse og arbeid
- hvordan du går frem for å bytte sykehus
- dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten
