– Den eneste feilen du kan gjøre som kreftsyk forelder, er å tenke at du skal skåne barnet ditt ved ikke å snakke om sykdommen, sier psykolog Hedvig Montgomery.
I april mistet de sin kjære Jorun til livmorhalskreft. Nå donerer ektemannen Joachim og bestevenninnen Marte bort Joruns merkeklær for å samle inn penger til kreftsaken.
Camilla Kildals livmorhalsprøve avdekket celleforandringer som kunne ha utviklet seg til livmorhalskreft. Nå oppfordrer hun andre til å sjekke seg jevnlig.
Nå styrker Kreftforeningen innsatsen for at flere skal få delta i kliniske studier.
Et enormt rosa engasjement fra nordmenn i fjor gjør at seks brystkreftforskere nå får til sammen 25 millioner kroner.
Koronapandemien viser seg å være et perfekt tidspunkt for å hjelpe befolkningen med røykeslutt. Men vil regjeringen gripe sjansen?
Kreftkompisene Bjørn Einar Romøren (39) og Kristian Jørgensen (47) vil hjelpe andre ved å være åpne om hva kreftbehandling kan gjøre med kroppen og samlivet.
Etter å ha fryktet at pandemien ville ta livet av mange pasienter og ansatte, har kreftlege Andreas Stensvold senket skuldrene. Men det uroer ham at færre kreftpasienter kommer til behandling.
Presisjonsmedisin er fremtidens kreftbehandling, og den kommer nå med full fart til Norge.
Før hun døde, bestemte Karen Margo Heyning (70) seg for å gi 3,6 millioner kroner til forskning på bukspyttkjertelkreft.
31. mai er det verdens tobakksfrie dag. Hvis verden faktisk var tobakksfri, ville minst 8 millioner liv vært spart årlig.
Hildegunn (45) har uhelbredelig kreft, men forsøker å leve hver dag til det fulle. Også under koronapandemien.
Vi har fått gjennomslag for alle sakene vi har løftet fram i den nye bioteknologiloven. Livreddende medisiner blir nå lettere tilgjengelig for norske pasienter.
Sommeren 2014 legger Aase Herø merke til en føflekk som hadde begynt å vokse. Nå oppfordrer hun andre til å sjekke seg jevnlig.
Nå skal den omstridte bioteknologiloven vedtas i Stortinget. Kreftforeningen har jobbet for flere endringer som vil redde liv.
– Koronapandemien har forandret på mye, men det er enormt viktig at forskningen ikke stanser opp, sier Elin Holter Anthonisen, seksjonssjef i Kreftforeningen.
Å slutte å røyke er noe av det viktigste man kan gjøre for å redusere risikoen for sykdom og styrke helsen generelt. Dette gjelder også under koronapandemien.
– Det er utrolig inspirerende å følge med på hennes åpenhet og mot. Christine Koht gir kreftsaken et ekte ansikt, sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
Abid Raja er imponert over hvor fort frivillige organisasjoner reagerer når det gjelder.
Datterens 12-årsdag, sønnens konfirmasjon: Korona saboterer mye av det kreftsyke Cecilie hadde gledet seg til i tiden hun har igjen.
Den viktige COMIT-studien for lungekreftpasienter er i full gang igjen. Nå med alenetid i laboratoriet, hyppig desinfisering av utstyr og kaffepauser med god avstand.
Kreftforeningen gir 24 millioner kroner til forskning på persontilpasset medisin. Håpet er at dette vil gjøre kreftbehandlingen bedre for hver enkelt pasient.
Koronapandemien får konsekvenser for mye, men forskningen fortsetter i full styrke. Prosjektleder Kathrine Redalen og hennes team jobber som aldri før og er blitt kløppere på digitale verktøy.
– Det er ekstra viktig å forske på hvordan koronaviruset rammer de mest sårbare, som kreftpasienter.
Mange er urolige for hva koronapandemien betyr for deres videre behandlingsforløp. Kreftlege Daniel Heinrich forsikrer om at hver eneste pasient skal tas godt vare på til tross for unntakstilstanden.
Jarle Gogstad har fått beskjeden som mange kreftpasienter frykter i disse dager: «Du må utsette ditt planlagte behandlingsforløp». Han er skuffet, men har samtidig forståelse for beslutningen.
Norsk helsevesen står i en vanskelig situasjon og er under stort press på grunn av koronaviruset. Slik går du best frem dersom kreftbehandlingen din blir utsatt.
Koronasmitten kan få konsekvenser for kreftbehandlingen i landet. Kreftforeningen går nå i dialog med helsemyndighetene for å se på løsninger.
Jarle (46) har lungekreft med spredning. – Kanskje kan ikke forskningen redde meg, men den kan redde mange som kommer etter.
Lars Bestum (45) har kreft i hjernen. Han lever i et kappløp mot klokka. Håpet er at han kommer sist, at framskritt i forskning og behandling vinner fram før sykdommen utvikler seg ytterligere.
