Denne våren tar Ingrid Stenstadvold Ross over som toppleder i Kreftforeningen. Dette blir hennes viktigste kampsaker.
Ingrid Stenstadvold Ross (40) blir generalsekretær i Kreftforeningen.
Kreftforeningens ekspertgruppe for lungekreft får nærmere 15 millioner kroner. Midlene skal gå til livsviktig forskning de neste fem årene.
Glenn Fletcher (25) fikk hjernekreft som 17-åring. Nå ønsker han å bruke sine egne erfaringer til å hjelpe andre.
Med 20 millioner kroner fra Kreftforeningen skal toppforskere fra hele verden sørge for at pasienter som ikke blir friske av sin kreftsykdom, får ta større del i egen behandling og oppfølging.
22 millioner kroner til viktige prosjekter. – Dette er en stor dag, og en milepæl for forskning på bukspyttkjertelkreft, sier Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.
Det er summen av alt som blir gjort, som resulterer i at 3 av 4 nå overlever kreft. Små og store seiere er med på å endre hverdagen til dem som er berørt. Her er ti ting vi er stolte av fra året som har gått.
Forskerne skal undersøke om innvandrere i større grad vil benytte seg av kreftscreeningprogrammet dersom invitasjonen blir gitt på morsmålet.
Stortinget har vedtatt en lovendring som vi frykter kan få så alvorlige konsekvenser for enkelte kreftpasienter at vi vil vurdere rettslige skritt.
Oppunder jul i fjor besøkte Kreftforeningen Alexander Fornæss (40) på Radiumhospitalet. Den vonde ryggen han noen uker tidligere hadde tolket som et tegn på at førtiåra hadde startet, viste seg å være langt mer alvorlig.
Anne Lise Ryel har gitt styret i Kreftforeningen beskjed om at hun ønsker å tre til side etter 18 år som generalsekretær i Kreftforeningen.
Helseforskjellene i Norge øker. Da Beate (50) ble kreftfri, tok hun et oppgjør med egen livsstil.
Kreft kan gå hardt utover lommeboken. Da Nils (64) fikk grå stær etter kreftbehandling, fikk han hjelp fra Kreftforeningen.
Opp mot 5000 menn får prostatakreft årlig i Norge. Dette gjør kreftformen til landets største, men mange menn vil helst ikke prate om sykdommen.
OPEN CALL: Torsdag 31. oktober gikk vår største forskningstildeling i 2019 av stabelen i Kreftforeningens Vitensenter.
For første gang er det kartlagt hvilken betydning sosial ulikhet har for kreftsykdom i Norge. Personer med lav utdanning har forhøyet risiko for å få 11 kreftformer.
Beslutningsforum sa denne uken ja til å innføre en gentest som sørger for mer treffsikker behandling av brystkreftpasienter. Hundrevis av pasienter kan slippe unødvendig cellegiftbehandling.
Sommeren 2017 ringte Vibeke til Kreftforeningen. Hun var fortvilet. Moren hennes, Inger, hadde blitt alvorlig kreftsyk, nå trengte hun noen å snakke med. Det ble den første av flere samtaler. Her kan du lese hennes historie.
Kreftforeningen er svært glad for at regjeringen sikrer innføringen av nasjonal tarmkreftscreening ved å øke bevilgningen i neste års statsbudsjett med 24,7 millioner kroner til totalt 97 millioner.
I Brystkreftforeningen Stjørdal snakker de om pupper som andre snakker om joggesko, sandaler og stiletthæler. Åpenhet og normalisering av livet med brystkreft gjør livet rikere, synes «Puppegjengen».
Vi har stilt ti viktige spørsmål om persontilpasset brystkreftbehandling til Hans Petter Eikesdal, som forsker på brystkreft.
Hver dag får ni kvinner i Norge beskjed om at de har brystkreft. Vi har begge vært blant de ni, men historiene våre er svært ulike.
Hver dag får ni kvinner i Norge beskjed om at de har fått brystkreft. Alle disse er forskjellige og fortjener unik behandling.
Hvert år får cirka 30 menn i Norge brystkreft. I 2008 var Ivar Strømstad én av dem. Nå hjelper han andre menn som opplever det samme.
I en tid full av framskritt må språket følge etter. Forskning slår fast at krigsmetaforer i omtale av kreft kan ha flere uheldige konsekvenser.
Kreft rammer forskjellig. Men i familien Petersen rammet den tilsynelatende likt – tre ganger. Monica, søsteren Heidi og moren Astrid fikk likevel helt ulik brystkreftbehandling.
Én av tre som overlever kreft får senskader, og det kan gå hardt ut over livskvaliteten. Takket være et enormt rosa engasjement, er nærmere 18,5 millioner kroner utdelt til forskning på senskader etter brystkreft.
Det var 1987, og statistikken for overlevelse av akutt myelogen leukemi var ikke oppløftende. De fleste av vennene hun fikk døde på sykehuset, men hun ville ikke være som dem.
Hjertesvikt er blant de mest alvorlige senskadene etter kreft. Om Torbjørn Omlands forskning vinner frem, kan vi i fremtiden forebygge hjertesvikt etter kreftbehandling.
Anne Lise Ryel skal være med på å bestemme hvilke problemer Europas kreftforskere skal løse.
