– Det er utrolig inspirerende å følge med på hennes åpenhet og mot. Christine Koht gir kreftsaken et ekte ansikt, sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
Abid Raja er imponert over hvor fort frivillige organisasjoner reagerer når det gjelder.
Datterens 12-årsdag, sønnens konfirmasjon: Korona saboterer mye av det kreftsyke Cecilie hadde gledet seg til i tiden hun har igjen.
Den viktige COMIT-studien for lungekreftpasienter er i full gang igjen. Nå med alenetid i laboratoriet, hyppig desinfisering av utstyr og kaffepauser med god avstand.
Kreftforeningen gir 24 millioner kroner til forskning på persontilpasset medisin. Håpet er at dette vil gjøre kreftbehandlingen bedre for hver enkelt pasient.
Koronapandemien får konsekvenser for mye, men forskningen fortsetter i full styrke. Prosjektleder Kathrine Redalen og hennes team jobber som aldri før og er blitt kløppere på digitale verktøy.
– Det er ekstra viktig å forske på hvordan koronaviruset rammer de mest sårbare, som kreftpasienter.
Mange er urolige for hva koronapandemien betyr for deres videre behandlingsforløp. Kreftlege Daniel Heinrich forsikrer om at hver eneste pasient skal tas godt vare på til tross for unntakstilstanden.
Jarle Gogstad har fått beskjeden som mange kreftpasienter frykter i disse dager: «Du må utsette ditt planlagte behandlingsforløp». Han er skuffet, men har samtidig forståelse for beslutningen.
Norsk helsevesen står i en vanskelig situasjon og er under stort press på grunn av koronaviruset. Slik går du best frem dersom kreftbehandlingen din blir utsatt.
Koronasmitten kan få konsekvenser for kreftbehandlingen i landet. Kreftforeningen går nå i dialog med helsemyndighetene for å se på løsninger.
Jarle (46) har lungekreft med spredning. – Kanskje kan ikke forskningen redde meg, men den kan redde mange som kommer etter.
Lars Bestum (45) har kreft i hjernen. Han lever i et kappløp mot klokka. Håpet er at han kommer sist, at framskritt i forskning og behandling vinner fram før sykdommen utvikler seg ytterligere.
Denne våren tar Ingrid Stenstadvold Ross over som toppleder i Kreftforeningen. Dette blir hennes viktigste kampsaker.
Ingrid Stenstadvold Ross (40) blir generalsekretær i Kreftforeningen.
Kreftforeningens ekspertgruppe for lungekreft får nærmere 15 millioner kroner. Midlene skal gå til livsviktig forskning de neste fem årene.
Glenn Fletcher (25) fikk hjernekreft som 17-åring. Nå ønsker han å bruke sine egne erfaringer til å hjelpe andre.
Med 20 millioner kroner fra Kreftforeningen skal toppforskere fra hele verden sørge for at pasienter som ikke blir friske av sin kreftsykdom, får ta større del i egen behandling og oppfølging.
22 millioner kroner til viktige prosjekter. – Dette er en stor dag, og en milepæl for forskning på bukspyttkjertelkreft, sier Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.
Det er summen av alt som blir gjort, som resulterer i at 3 av 4 nå overlever kreft. Små og store seiere er med på å endre hverdagen til dem som er berørt. Her er ti ting vi er stolte av fra året som har gått.
Forskerne skal undersøke om innvandrere i større grad vil benytte seg av kreftscreeningprogrammet dersom invitasjonen blir gitt på morsmålet.
Stortinget har vedtatt en lovendring som vi frykter kan få så alvorlige konsekvenser for enkelte kreftpasienter at vi vil vurdere rettslige skritt.
Oppunder jul i fjor besøkte Kreftforeningen Alexander Fornæss (40) på Radiumhospitalet. Den vonde ryggen han noen uker tidligere hadde tolket som et tegn på at førtiåra hadde startet, viste seg å være langt mer alvorlig.
Anne Lise Ryel har gitt styret i Kreftforeningen beskjed om at hun ønsker å tre til side etter 18 år som generalsekretær i Kreftforeningen.
Helseforskjellene i Norge øker. Da Beate (50) ble kreftfri, tok hun et oppgjør med egen livsstil.
Kreft kan gå hardt utover lommeboken. Da Nils (64) fikk grå stær etter kreftbehandling, fikk han hjelp fra Kreftforeningen.
Opp mot 5000 menn får prostatakreft årlig i Norge. Dette gjør kreftformen til landets største, men mange menn vil helst ikke prate om sykdommen.
OPEN CALL: Torsdag 31. oktober gikk vår største forskningstildeling i 2019 av stabelen i Kreftforeningens Vitensenter.
For første gang er det kartlagt hvilken betydning sosial ulikhet har for kreftsykdom i Norge. Personer med lav utdanning har forhøyet risiko for å få 11 kreftformer.
Beslutningsforum sa denne uken ja til å innføre en gentest som sørger for mer treffsikker behandling av brystkreftpasienter. Hundrevis av pasienter kan slippe unødvendig cellegiftbehandling.
