Faktorer som avgjør behandlingsformen ved blærekreft
- svulstens størrelse
- om svulsten har vokst inn i omliggende organer
- eventuell spredning (metastaser)
- pasientens alder og forventede livslengde
- pasientens allmenntilstand
- de ulike behandlingsformenes bivirkninger
- pasientens egne ønsker
Kirurgi
Den kirurgiske behandlingen av blærekreft kan deles i to grupper
- Ved overfladisk kreft
- Ved muskelinfiltrerende blærekreft
Overfladiske blærekreftsvulster kan helbredes ved en kikkertoperasjon gjennom urinrøret. Den utføres med elektrisk kniv og svulsten kan ”brennes” bort. Blærefunksjonen vil være normal etterpå. Disse svulstene har en tendens til å komme tilbake. Derfor må man kontrolleres i mange år med celleundersøkelse av urinen og cystoskopi. Kontrollene gjøres vanligvis poliklinisk med lokalbedøvelse.
For å redusere faren for nye svulster, blir urinblæren skylt med cellegift eller immunologiske medisiner (BCG) som reduserer tendensen til tilbakefall. BCG- skyllinger kan gi influensalignende symptomer og svie/ubehag ved vannlating.
Ved muskelinfiltrerte svulster som har vokst ned i dypet av blæreveggen må hele urinblæren opereres bort. Hos menn fjernes urinblæren og prostata, såkalt cystoprostatektomi. Hos kvinner fjernes livmor, eggledere og ovarier i tillegg til urinblæren.
I forbindelse med inngrepet fjernes også lymfeknuter i bekkenet. Dette er ikke bare for å se utbredelse av sykdommen, det har også vist å kunne gi bedre prognose av behandlingen.
Det finnes ulike typer urinavledninger
- Ileum (Bricker)- avledning: Urinavledning som kan være aktuell etter å ha fjernet urinblæren. Det lages en erstatningsblære ved at en del av tynntarmen brukes til å lage en ny urinblære. Urinlederne skjøtes til den ene enden av tarmstykket, og den andre enden av tarmstykket legges ut til huden, stomi. Her samles urinen i en pose som er festet til stomien.
- Kontinent ortotopt blæresubstitutt: En ”ny” urinblære som konstrueres av tynntarm beliggende på plassen for den tidligere urinblæren. Man konstruerer en ny tarmblære som kobles til urinlederne på bakre bukvegg. Det brukes ca 60 cm av nedre del av tynntarmen. Tarmblæren sys på urinrøret innvendig i det lille bekken. Den nye blæren får en vanlig blærekapasitet på ca 500 ml. En del pasienter blir plaget med urinlekkasje.
- Kontinent kutant blæresubstitutt: Et urinreservoar som lages av tynntarm og kobles til urinlederne på bakre bukvegg. Tarmblæren legges til fremre bukvegg, og man skaper en utgang til hud ved bruk av tynntarm med kun et lite hull i huden. Dette reservoaret tømmes med engangskateter.
Legen vil gi råd om hvilken type urinavledning som vil være til det beste for den enkelte. Det er viktig at også uroterapeut, dersom sykehuset har slike spesialister, er med på informasjonssamtalene. De vil følge opp den enkelte etter operasjonen.
En uroterapeut er en offentlig godkjent sykepleier med videreutdanning i uroterapi. Det vil si at de har spesialkompetanse i utredning, behandling, undervisning og veiledning av pasienter med ulike problemer i de nedre urinveier.
Strålebehandling
Et alternativ til å fjerne urinblæren er å gi strålebehandling mot blæren. Strålebehandling blir tilbudt dersom pasienten ikke kan fjerne urinblæren på grunn av andre tilleggssykdommer, alder eller avansert svulstvekst. Ellers benyttes strålebehandling til lindrende behandling av sykdommen.
Cellegift
Medikamentell behandling av operative svulster i blæren kan enten gis i form av skyllinger med cellegift eller BCG (Bacillus Calmette-Guerin). Cellegift blir også gitt intravenøst slik at det blir mulig å operere bort svulster og samtidig drepe spredningssvulster.