Hjernesvulster hos voksne

Symptomer på hjernesvulst varierer med hvor i hjernen svulsten sitter. Ett eller flere av følgende symptomer er vanlige:

• hodepine
• kvalme og oppkast
• svimmelhet og/eller balanseproblemer
• synsforstyrrelser
• epileptiske anfall
• tale- og bevegelsesbesvær
• unormal tretthet
• hormonforstyrrelser
• kognitive vansker

Hodepinen kan komme gradvis, og er mest uttalt om morgenen. Den vil ofte følges av kvalme og brekninger.

Svimmelhet, balanseproblemer, syns- og taleforstyrrelser oppstår fordi svulsten ligger i sentrale områder i hjernen. Dette kalles nevrologiske utfallssymptomer.

Epileptiske anfall er ofte det første symptomet hos mange med hjernesvulst. Du kan lese mere om epilepsi lengre ned på denne siden. 

Hormonforstyrrelser kommer av at svulsten ligger i hypofysen, som produserer kroppens hormoner.

Kognitive vansker kan være redusert evne til å tenke, lære, huske, forstå og planlegge.

Hjernesvulst gir ulike symptomer avhengig av størrelse, beliggenhet og hvor raskt svulsten vokser. I starten kan symptomene være vage, og de kan komme og gå, noe som gjør det vanskelig å stille en diagnose.

Hjernesvulst kan også få vevet rundt til å hovne opp (ødem). Det kan føre til økt trykk i hjernen og ulike symptomer.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over 3 uker, bør du kontakte lege.

Årsakene til hjernesvulst er i all hovedsak ukjent. Ioniserende stråling er en av få kjente miljøfaktorer som er forbundet med utvikling av hjernesvulster. Typiske eksempler på ioniserende stråling er:

• røntgenstråling
• stråling fra radioaktive stoffer

En annen kjent årsak er arvelige syndromer, men disse står for bare 4 prosent av alle hjernesvulster. 

Elektromagnetisk stråling fra mikrobølge/radio/TV/mobiltelefon har vært diskutert som mulige årsaker til hjernesvulst, men forskerne har ikke funnet noen sikker årsakssammenheng så langt.

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft.

Diagnosen stilles blant annet ved hjelp av:

• MR (magnetisk resonnans)  MR-bilder er særlig velegnet i diagnostikk av hjernesvulster fordi de gir detaljerte bilder av hjernestrukturene. Ved noen tilfeller blir det gitt kontrastvæske i forbindelse med undersøkelsen, noe som kan gi enda tydeligere bilde av svulsten.
• CT (computer tomografi)
• PET (positron-emisjon-tomografi) Etter strålebehandling mot svulster i hjernen, kan det være vanskelig å se forskjell på forandringer som normalt følger med behandlingen (for eksempel arrvev) eller om det er en oppblussing av den opprinnelige svulsten. PET/CT kan i mange tilfeller bedre skille mellom dette.

Godartet eller ondartet svulst?

I Norge og internasjonalt skal også godartede svulster i hjernen regnes som kreft. Årsaken er at en en godartet svulst kan sitte på et sted som er vanskelig å operere, den kan ha vokst inn i normalt vev og den kan komme tilbake igjen. Skader på grunn av svulsten eller operasjonen kan være like alvorlige som ved ondartede svulster.

Ulike typer hjernesvulster

Det finnes mange typer hjernesvulster med forskjellig klassifisering og stadieinndeling. Disse svulstene - som utgår fra hjernen, hjernehinner, hypofysen eller hjernenerver - sprer seg nesten aldri til andre organer.

Glioblastom

Rasktvoksende ondartet svulst med opphav fra selve hjernen. Kan bare delvis fjernes med kirurgi, fordi svulstvevet vokser seg inn i hjernen rundt svulsten.

Meningeom

Svulst som utgår fra hjerne- eller ryggmargshinne. Langsomtvoksende svulst, oftest godartet.

Astrocytom

Hjernesvulst som utgår fra astrocytter, som er nervesystemets støttevev. Astrocytomene kan være både lavgradige (lite aggressive) og høygradige (aggressive). Glioblastom er den mest aggressive og vanligste form for astrocytom. Astrocytomene oppstår oftest i hjernen.

Hypofyseadenom

Godartet hjernesvulst som utgår fra hypofysen. Svulstene produserer ofte hormoner. Pasienter med hypofysesvulster får derfor ofte symptomer på økt hormonutskillelse.

Vestibularisscwannom

Godartet svulst som utgår fra balansenerven. Symptomer kan være hørselsnedsettelse, øresus og balanseforstyrrelser. 

Spredningssvulster (metastaser)

Kreft som oppstår i et annet organ og sprer seg til hjernen.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Her finner du flere råd i møte med helsevesenet.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for hjernesvulster har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut og som kanskje kan hjelpe deg. 

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er noen råd til deg som er pårørende

Behandling bestemmes blant annet av

• svulstcellenes hissighet
• svulstens beliggenhet
• størrelse
• pasientens alder og allmenntilstand

Hjernesvulster kan behandles med

• kirurgi
• strålebehandling
• cellegift/medikamentell behandling

Kirurgisk behandling vil i stor grad ta sikte på å fjerne hele svulsten. Der hvor dette ikke er mulig, forsøker man å fjerne så mye man kan. Målet er å fjerne nok uten at viktige funksjoner går tapt.

Strålebehandling kan gis alene eller supplere kirurgisk behandling. 

Cellegift kan gis både intravenøst (rett i blodåren) og i tablettform til behandling av hjernesvulst.

Strålebehandling og operasjon kan gi hevelse (ødem) i hjernen. Glukokortikoider er medikamenter som reduserer hevelse i hjernen.

Medikamenter mot epilepsi kan også være aktuelt for noen.

Behandlingen vil være tilpasset hver enkelt pasient.

Kontroller etter behandling tilpasses den enkelte. Be legen om å få en oversikt, gjerne skriftlig, over hvordan du skal følges opp.

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter at behandlingen er avsluttet. Også seksuallivet kan bli påvirket ved kreftsykdom.

Her kan du lese mer om senskader.

Epilepsi

Epilepsi er en samlebetegnelse på ulike tilstander. Felles for disse er at de gir anfall fordi kreftsvulsten, eller operasjonen, forstyrrer hjernens elektriske aktivitet. Du kan lese mer på epilepsi.no

Kognitiv svikt

Svulsten og behandlingen for hjernesvulst kan føre til kognitive vansker. Kognitive vansker er en samlebetegnelse på vansker i en rekke funksjoner vi bruker hver eneste dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Selv en mild svikt i disse funskjonene kan få alvorlige konsekvenser. Noen ganger er dette forbigående, andre ganger er det skader som fører til varige endringer.

Å være pårørende til en med hjernesvulst kan derfor være ekstra utfordrende. Det er viktig at pårørende ber om den hjelp og avlastning de trenger. 

Rehabilitering 

Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Det kan være et rehabiliteringsopphold for å få tilbake krefter, logopedhjelp, fysisk trening eller kognitiv rehabilitering. Tilbud om kognitiv rehabilitering finnes flere steder i landet - spør legen din om råd!

Sunnaas sykehus er blant dem som har laget kurs i kognitiv rehabilitering, her også på Yotube.

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.  

Individuell plan

Ved behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosiale tjenester, har man rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal inneholde en oversikt over mål, ressurser og behov for tjenester, og du har rett til å delta i prosessen med å lage planen. Helsepersonell i kommunen skal hjelpe til med å lage en slik plan

Kreftkoordinator

Mange kommuner har ansatt kreftkoordinator og/eller kreftsykepleier. Ta kontakt med din kommune for å høre hvilke tilbud som finnes.

I 2016 fikk 840 mennesker i Norge kreft i hjerne/sentralnervesystemet. 380 menn og 460 kvinner. Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

 Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 61,3 % av mennene som fortsatt lever.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 76,54 % av kvinnene som fortsatt lever.