Symptomer

Symptomer på hjernesvulst varierer med hvor i hjernen svulsten sitter. Ett eller flere av følgende symptomer er vanlige:

  • hodepine
  • kvalme og oppkast
  • svimmelhet og/eller balanseproblemer
  • synsforstyrrelser
  • epileptiske anfall
  • tale- og bevegelsesbesvær
  • unormal tretthet
  • hormonforstyrrelser
  • kognitive vansker

Hodepinen kan komme gradvis, og er mest uttalt om morgenen. Den vil ofte følges av kvalme og brekninger.

Svimmelhet, balanseproblemer, syns- og taleforstyrrelser oppstår fordi svulsten ligger i sentrale områder i hjernen. Dette kalles nevrologiske utfallssymptomer.

Epileptiske anfall er ofte det første symptomet hos mange med hjernesvulst. Du kan lese mere om epilepsi lengre ned på denne siden. 

Hormonforstyrrelser kommer av at svulsten ligger i hypofysen, som produserer kroppens hormoner.

Kognitive vansker kan være redusert evne til å tenke, lære, huske, forstå og planlegge.

Hjernesvulst gir ulike symptomer avhengig av størrelse, beliggenhet og hvor raskt svulsten vokser. I starten kan symptomene være vage, og de kan komme og gå, noe som gjør det vanskelig å stille en diagnose.

Hjernesvulst kan også få vevet rundt til å hovne opp (ødem). Det kan føre til økt trykk i hjernen og ulike symptomer.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over 3 uker, bør du kontakte lege.

Råd fra fagfolk Snakk med oss om kreft. Hos oss treffer du fagpersoner som gir råd og støtte. Vi er her i hele sommer, med noe redusert åpningstid. Ring21 49 49 21 Mandag til fredag: 10.00–14.00 Send epostEpost Svar innen 72 timer

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen minskes

Ioniserende stråling (stråling fra verdensrommet, radioaktive bergarter eller stråling i yrkesmessig sammenheng) er en av få kjente miljøfaktorer som er forbundet med utvikling av hjernesvulster. Det er derfor lite den enkelte kan gjøre for å minske risikoen for hjernesvulst. Men noen få faktorer kan påvirke risikoen.

  • Ved mye bruk av mobiltelefon er et enkelt føre-var-tips å bruke håndfriutstyr. Elektromagnetisk stråling fra mobiltelefon, trådløse nett og høyspentanlegg har vært diskutert som mulige risikofaktor for hjernesvulst, men det er ikke vist noen sikker sammenheng så langt.
  • Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme
  • Være røykfri. Noen studier viser at noen kjemikalier og tobakksrøyk kan øke risikoen.

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Røntgenstråling, radioterapi, CT-skanning og annen stråling fra radioaktive stoffer. Det gjelder spesielt de som har hatt behandlinger og skanninger for barndomskreft. Røntgenbilder og CT-skanninger er svært viktige for å diagnostisere sykdom, slik at du får riktig behandling. Leger og tannleger holder medisinsk stråling så lav som mulig.
  • Annen kreftsykdom og tidligere behandling for kreft
  • Enkelte sykdommer som kan gi redusert immunforsvar, blant annet HIV, AIDS og

Arv er årsak til rundt 4 prosent av alle hjernesvulster. De som har hatt en nær slektning med hjernesvulst har økt risiko.

Undersøkelse og diagnose

Diagnosen stilles blant annet ved hjelp av:

  • MR (magnetisk resonans)  MR-bilder er særlig velegnet i diagnostikk av hjernesvulster fordi de gir detaljerte bilder av hjernestrukturene. Ved noen tilfeller blir det gitt kontrastvæske i forbindelse med undersøkelsen, noe som kan gi enda tydeligere bilde av svulsten.
  • CT (computer tomografi)
  • PET (positron-emisjon-tomografi) Etter strålebehandling mot svulster i hjernen, kan det være vanskelig å se forskjell på forandringer som normalt følger med behandlingen (for eksempel arrvev) eller om det er en oppblussing av den opprinnelige svulsten. PET/CT kan i mange tilfeller bedre skille mellom dette.

Godartet eller ondartet svulst?

I Norge og internasjonalt skal også godartede svulster i hjernen regnes som kreft. Årsaken er at en en godartet svulst kan sitte på et sted som er vanskelig å operere, den kan ha vokst inn i normalt vev og den kan komme tilbake igjen. Skader på grunn av svulsten eller operasjonen kan være like alvorlige som ved ondartede svulster.

Ulike typer hjernesvulster

Det finnes mange typer hjernesvulster med forskjellig klassifisering og stadieinndeling. Disse svulstene – som utgår fra hjernen, hjernehinner, hypofysen eller hjernenerver – sprer seg nesten aldri til andre organer.

Glioblastom

Ondartet svulst med opphav fra selve hjernen. Svulsten vokser raskt og kan bare delvis fjernes med kirurgi, fordi svulstvevet vokser seg inn i hjernen rundt svulsten.

Meningeom

Svulst som utgår fra hjerne- eller ryggmargshinne. Svulsten vokser langsomt og er oftest godartet.

Astrocytom

Hjernesvulst som utgår fra astrocytter, som er nervesystemets støttevev. Astrocytomene kan være både lavgradige (lite aggressive) og høygradige (aggressive). Glioblastom er den mest aggressive og vanligste form for astrocytom. Astrocytomene oppstår oftest i hjernen.

Hypofyseadenom

Godartet hjernesvulst som utgår fra hypofysen. Svulstene produserer ofte hormoner. Pasienter med hypofysesvulster får derfor ofte symptomer på økt hormonutskillelse.

Vestibularisscwannom

Godartet svulst som utgår fra balansenerven. Symptomer kan være hørselsnedsettelse, øresus og balanseforstyrrelser. 

Spredningssvulster (metastaser)

Kreft som oppstår i et annet organ og sprer seg til hjernen.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Flere råd i møte med helsevesenet

Hjernesvulstforeningen Pasientforeningen er en støtte både for de som har fått diagnosen og for pårørende.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for hjernekreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut og som kanskje kan hjelpe deg. 

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er noen råd til deg som er pårørende.

Kreftkoordinator i kommunen En kreftkoordinator har oversikt over tilbud i nærheten, og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Behandling

Hvilken behandling som velges bestemmes blant annet av svulstcellenes hissighet, beliggenhet og størrelse samt pasientens alder og allmenntilstand.

Hjernesvulster kan behandles med

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Kostråd til kreftpasienter Ved å velge riktig type mat og drikke, og være fysisk aktiv, kan det bli lettere å få den næringen du trenger.

Kirurgisk behandling vil i stor grad ta sikte på å fjerne hele svulsten. Der hvor dette ikke er mulig, forsøker man å fjerne så mye man kan. Målet er å fjerne nok uten at viktige funksjoner går tapt.

Strålebehandling kan gis alene eller supplere kirurgisk behandling. 

Cellegift kan gis både intravenøst (rett i blodåren) og i tablettform til behandling av hjernesvulst.

Strålebehandling og operasjon kan gi hevelse (ødem) i hjernen. Glukokortikoider er medikamenter som reduserer hevelse i hjernen.

Medikamenter mot epilepsi kan også være aktuelt for noen.

Behandlingen vil være tilpasset hver enkelt pasient.

Sepsis er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Kliniske studier for hjernekreft Studier som er åpne for rekruttering i Norge (helsenorge.no).

Etter behandling

Kontroller etter behandling tilpasses den enkelte. Be legen om å få en oversikt, gjerne skriftlig, over hvordan du skal følges opp.

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter at behandlingen er avsluttet. Også seksuallivet kan bli påvirket ved kreftsykdom.

Her kan du lese mer om senskader.

Epilepsi

Epilepsi er en samlebetegnelse på ulike tilstander. Felles for disse er at de gir anfall fordi kreftsvulsten, eller operasjonen, forstyrrer hjernens elektriske aktivitet. Du kan lese mer på epilepsi.no

Kognitiv svikt

Svulsten og behandlingen for hjernesvulst kan føre til kognitive vansker. Kognitive vansker er en samlebetegnelse på vansker i en rekke funksjoner vi bruker hver eneste dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Selv en mild svikt i disse funksjonene kan få alvorlige konsekvenser. Noen ganger er dette forbigående, andre ganger er det skader som fører til varige endringer.

Å være pårørende til en med hjernesvulst kan derfor være ekstra utfordrende. Det er viktig at pårørende ber om den hjelp og avlastning de trenger. 

Rehabilitering 

Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Det kan være et rehabiliteringsopphold for å få tilbake krefter, logopedhjelp, fysisk trening eller kognitiv rehabilitering. Tilbud om kognitiv rehabilitering finnes flere steder i landet – spør legen din om råd!

Sunnaas sykehus er blant dem som har laget kurs i kognitiv rehabilitering (YouTube).

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.  

Individuell plan

Ved behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosiale tjenester, har man rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal inneholde en oversikt over mål, ressurser og behov for tjenester, og du har rett til å delta i prosessen med å lage planen. Helsepersonell i kommunen skal hjelpe til med å lage en slik plan

Kreftkoordinator

Mange kommuner har ansatt kreftkoordinator og/eller kreftsykepleier. Ta kontakt med din kommune for å høre hvilke tilbud som finnes.

Utbredelse og overlevelse

I 2017 fikk 1026 mennesker i Norge kreft i hjerne/sentralnervesystemet. 460 menn og 566 kvinner. Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 62 % av mennene og 76 % av kvinnene som fortsatt lever.

Var denne siden nyttig?