Melanom (føflekkreft)

Andre former for hudkreft (basalcellekreft og plateepitelkreft) omtales på en annen side.

Symptomer

Symptomer på melanom, kan være en føflekk eller en ny flekk som:

• endrer form eller farge (spesielt til svart)
• vokser
• klør
• blør eller danner sår
• har asymmetrisk form
• har ujevn farge
• har uklar overgang til normal hud

Melanom utgår fra pigmentceller og kan oppstå overalt på kroppen. Det er mer vanlig at et melanom oppstår som en ny flekk på normal hud, enn i en føflekk man har fra før.

Melanom oppstår i de aller fleste tilfeller i hud, men kan også oppstå i slimhinner (nese-, bihule-, munnhule-, kjønnsorgan- og tarmslimhinne), i øyet, under negler og i lymfeknuter. Dersom melanomet oppdages tidlig er prognosen god.

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse innebærer en grundig inspeksjon av huden, og legen ser eventuelt på føflekken med et instrument med innebygd forstørrelsesglass og lampe (dermatoskopi). Det er viktig at legen får god informasjon om forløpet for hudforandringen. Er det mistanke om kreft, skal føflekken fjernes og sendes til undersøkelse ved et laboratorium. Hvis det viser seg å være melanom, må pasienten tilbake (som regel blir man henvist videre til plastikkirurg) for å fjerne en større del av området rundt arret der lesjonen (føflekken) satt. Dette gjøres for å være sikker på at alt kreftvev har blitt fjernet.

Ultralyd brukes for å sjekke lymfeknuter i nærheten av føflekken.

CT og PET/CT kan begge brukes for å vurdere om sykdommen har spredt seg.

PET/CT er en undersøkelse som kan gi nyttig informasjon, men den er ikke nødvendig for å stille diagnosen.

Hvis det ikke er påvist spredning på diagnosetidspunktet, er melanomets tykkelse («Breslows tykkelse» som angis i mm) og eventuell sårdannelse (ulcerasjon) det viktigste kriteriet for prognose og valg av behandling.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for føflekkreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer (helsedirektoratet.no).

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Vi jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se rådene våre om arbeid, utdanning og kreft.

Behandling

For den som får kreft, vil det å være i best mulig form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Kirurgi, immunterapi, målrettede legemidler, strålebehandling og cellegift er aktuelle behandlingsformer ved melanom.

Her skjer det store fremskritt hele tiden, og det som beskrives på denne siden er en del av mulighetene. Det er viktig med god informasjon fra legen om mulighetene for behandling.

Kirurgi

Behandling av melanom skjer først og fremst med kirurgi. Hvor omfattende operasjonen blir, avhenger blant annet av hvor tykk svulsten er, hvor dypt føflekken går ned i huden, om svulsten har dannet sår (ulcerasjon) og om det er spredning til lymfeknuter.

Når plastikk kirurger skal fjerne en større del av området der melanomet satt, sprøyter de ofte inn et blått, radioaktivt stoff i huden først. Så kan de lete frem den eller de lymfeknutene som drenerer akkurat det hudområdet og fjerne dem også. Lymfeknuten(e) blir også undersøkt for å sjekke om kreften har spredt seg fra hud til lymfeknute. Blir det funnet kreft i lymfeknuten(e), eller melanomet i huden var tykt og med sårdannelse, får pasienten ofte tilbud om enten mer kirurgi eller såkalt adjuvant (tilleggs-) behandling med medisiner.

Immunterapi i form av sjekkpunkthemmere

Det som er mest aktuelt ved behandling av melanom er immunterapi og målrettet behandling/signalhemmere.

• Opdivo®/Nivolumab og Keytruda®/Pembrolizumab  er medikamenter som endrer pasientens immunrespons slik at kroppen selv blir i stand til å bekjempe kreftcellene. Medikamentet «opphever håndbrekket» som er på på immuncellene og de kan aktivt angripe kreftcellene. Hvor lenge behandlingen skal foregå, vurderes av lege. Behandlingen tåles godt av de fleste, men man kan oppleve alt fra meget milde til svært alvorlige bivirkninger. Denne behandlingen kan være aktuell ved melanom som har spredt seg eller ikke lar seg operere hos voksne. Opdivo kan gis i kombinasjon med Ipilimumab, såkalt dobbel immunterapi.

• Yervoy®/Ipilimumab er også et medikament som endrer pasientens immunrespons slik at kroppen selv blir i stand til å bekjempe kreftcellene, men med en annen virkningsmekanisme enn Keytruda® og Opdivo®. Yervoy/Ipilimumab brukes i dag sjelden alene, den gis oftest i kombinasjon med nivolumab, såkalt dobbel immunterapi.

Ved immunterapi kan antall kurer og intervallet mellom kurene variere. Det avhenger av sykdomssituasjonen, og om man mottar én type immunterapi eller en kombinasjon av to. Behandlingen gis via en blodåre (intravenøst).

Målrettet behandling/signalhemmere

• Hos halvparten av pasienter med melanom kan man finne en mutasjon i et gen (BRAF mutasjon) i kreftcellene. Denne mutasjonen finnes kun i kreftcellene og kan ikke arves videre. Zelboraf®/Tafinlar®/Braftovi® er BRAF-hemmere, medikamenter som har en hemmende virkning på mutasjonen og dermed kreftcelledelingen. Behandlingseffekten sees vanligvis raskt. Alene varer effekten av BRAF-hemmere i relativt kort tid. Derfor gis de i dag sammen med MEK-hemmere (et signalprotein som aktiverer en annen celledelingsvei) Cotellic®/Mekinist®/Mektovi®, da hemmes kreftcellene dobbelt opp. Behandlingen består av tabletter som tas hver dag, men man kan få bivirkninger som gjør at man må gå ned i dose eller slutte med behandlingen. Denne behandlingen kan være aktuell ved melanom som har spredt seg eller ikke lar seg operere hos voksne.

Strålebehandling

Strålebehandling brukes mest hos pasienter der sykdommen har spredt seg. Strålebehandling kan gi god lindrende effekt og lokal kontroll ved spredning, som ellers ville ha gitt betydelige problemer. Stereotaktisk strålebehandling er en type behandling som noen ganger gis i stedet for operasjon dersom man har en eller få metastaser (spredning) i lunge, lever, binyre, skjelett eller hjerne. Strålebehandling kan gis flere ganger til samme pasient, men ikke helt i det samme område.

Cellegift

Cellegift benyttes i dag mer sjeldent ved melanom ettersom vi kan tilby bedre systemisk behandling. DTIC/Temodal brukes dersom andre medisiner ikke har hatt effekt. Disse cellegiftene tolereres som regel bedre enn mange andre cellegifttyper. Man bevarer håret, men effekten er ofte kort.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir tilpasset den enkelte. Legen med ansvar for din behandling på sykehuset, skisserer et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Fordi det er en viss risiko for tilbakefall skal pasienter gå til jevnlig kontroll etter avsluttet behandling. Hensikten med kontrollene er å oppdage eventuelle tegn på tilbakefall eller spredning tidlig, samt observere andre føflekker eller hudforandringer. Kontroller kan utføres av fastlege eller behandlende lege, og de vil også fortelle hva man selv skal være oppmerksom på.

Ved melanom er det ulike typer oppfølgning:

• Den første kontrollen skal foregå hos hudlege 3. måneder etter inngrepet (reseksjonen). Ved melanom i tidlig stadium (stadium 1A og såkalt in-situ) anbefales kun denne ene kontrollen.
• Videre kontroller for lavrisikopasienter (stadium 1B-11A) kan foregå hos fastlege hver 6. måned i 5 år.
• Pasienter med høyere risiko for tilbakefall (stadium 11B-11C) skal følges opp av hudlege hver 6. måned i 5 år.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen eller sykepleieren om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Senskader er sjeldent ved melanom dersom kreften blir oppdaget på et tidlig stadium, men alle får et arr etter operasjonen.

Finner man kreftceller i en lymfeknute i området rundt svulsten, og det ikke er spredning til andre organer, vil alle lymfeknutene i området bli fjernet. Dette kalles lymfeknutetoilette og kan medføre lymfødem, som skyldes at transportkapasiteten i lymfesystemet er redusert. Lymfødem kan lindres ved blant annet støttestrømper og fysioterapi gjort av fysioterapeuter med kompetanse i lymfedrenasje. Snakk med legen ved mistanke om lymfødem.

Hverdagen og opplevelsen av å ha fått senskader etter behandling av melanom vil være ulik. Det er avhengig av hvordan man hadde det før man ble syk, hvor utbredt sykdommen er og hvilken type behandling man har fått. 

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.

Opp mot 90 prosent av hudkreft har sammenheng med UV-stråler, som hovedsakelig kommer fra sol og solarium.

Endrede solvaner er den viktigste årsaken til økningen i antall melanomtilfeller. Vi har fått mer fritid og ferie, mange ønsker å ha solbrun hud, stadig flere reiser til steder med sterk sol, og en del bruker i tillegg solarium. Det er både det å bli solbrent og at huden utsettes for intens sol i korte perioder som kan være skadelig.

Slik kan risikoen minskes og hva kan du gjøre selv

• Ha gode solvaner – begrense tiden i intens sol og beskytte huden med klær og solkrem når du er i sola
• Unngå bruk av solarium
• Følg med på hele huden din, og kontakt lege dersom du ser en lesjon du er usikker på
• Følg med på huden til dem rundt deg, og gi tips om legekontakt dersom du ser en lesjon du er usikker på
• Melanom er potensielt livstruende, men de aller fleste kureres dersom man fjerner lesjonen tidlig nok. Ha lav terskel for å oppsøke lege

Faktorer som er forbundet med økt risiko

• Lys hud og blondt eller rødlig hår
• Store medfødte føflekker, mange føflekker (over 50)
• Store fødselsmerker
• Tidligere melanom eller annen hudkreft.

Arv

Omtrent fem til ti prosent av tilfellene av melanom skyldes arvelighet. I noen tilfeller bør legen henvise pasienten for genetisk vurdering:

• Hvis to av foreldre, barn eller søsken, eller minst tre medlemmer av øvrig familie har melanom
• Hvis to slektninger har melanom og en av disse har hatt to eller flere ondartede føflekker
• Personer med tilfeller av både bukspyttkjertel- og melanom blant nære slektninger, eventuelt hos én og samme person

Genetisk vurdering kan gjøres på avdeling for genetikk på universitetssykehusene.

Utbredelse og overlevelse

I 2023 fikk 2967 mennesker føflekkreft (melanom) i Norge, 1566 menn og 1401 kvinner. Dette er en liten økning sammenlignet med tallene fra 2021-2022, hvor økningen var på hele 20%.

Økningen ses i alle aldersgrupper, men er aller høyest hos de eldste. Økningen er nokså jevnt fordelt over hele landet.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 92 prosent av mennene og 95,9 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg (Stadium I), lever 97,2 prosent av mennene og 98,8 prosent av kvinnene etter fem år.
Hvis sykdommen har spredd seg til andre organ (Stadium IV) lever 42,1 prosent av mennene og 58 prosent av kvinnene etter fem år.