Prostatakreft

Symptomer

Prostatakreft i tidlig stadium gir normalt ingen symptomer.

• Svak stråle og hyppig vannlating er oftest forårsaket av godartet forstørret prostata (benign prostatahyperplasi), men kan også være et symptom på prostatakreft.
• Vansker med å tømme urinblæren fordi prostataforstørrelse kan gjøre urinrøret trangt. Betennelse i prostata (prostatitt) og urinveisinfeksjon kan også gi slike symptomer. Ved prostatakreft kan svulsten stenge for urinstrømmen gjennom prostata og gi symptomene over, men vannlatingsproblemer hos menn med prostatakreft skyldes likevel oftest den aldersbetingede forstørrelsen.
• Blod i urinen som ikke nødvendigvis er synlig, er normalt ikke et resultat av prostatakreft i tidlig fase. Dette kan imidlertid forekomme i senere fase og skyldes at kreftsvulsten har vokst inn i blærehalsen eller urinrøret.
• Blod i sæd er ekstremt sjelden symptom på kreft, men kan forekomme tilfeldig eller hyppig etter prostatabiopsi.
• Smerter i nedre del av ryggen som oppstår raskt og uten kjent årsak, kan skyldes langtkommen prostatakreft og være det første symptomet som merkes. Ryggsmertene kan ligne på lumbago, som er en samlebetegnelse på uspesifikke ryggsmerter og inkluderer mange tilstander som har til felles at de gir smerter i korsryggen. Raskt oppståtte uforklarlige ryggsmerter som ikke gir seg etter et par uker, bør derfor undersøkes hos lege. 

I noen tilfeller kan spredning til skjelettet gi skader på ryggsøylen og tap av førlighet, som igjen kan gi problemer med å kontrollere vannlating og avføring. Har du, eller har du hatt prostatakreft og opplever noen av disse plagene skal du kontakte legen din.

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse av prostatakjertelen gjøres ved at legen fører en finger i endetarmen for å kjenne størrelse, konsistens og form på prostatakjertelen.

PSA-konsentrasjonen i blodet er et viktig hjelpemiddel for å påvise kreft i prostata, følge sykdomsutviklingen og måle virkning av behandlingen. PSA (prostata spesifikt antigen) produseres både i normale og ondartede prostataceller. PSA skal måles ved mistanke om kreft i prostata, da den oftest øker ved kreft. Den kan også øke ved godartede prostataplager og en PSA verdi alene sier ikke nok. Verdien skal alltid følges opp for å se hvor raskt den eventuelt øker. Svingende og fallende PSA taler ofte mot prostatakreft. I enkelte tilfeller kan man ha lav PSA-verdi og likevel ha kreftceller i prostatakjertelen.

Ultralydundersøkelse via endetarmen (transrektalt) gjøres med et instrument som føres inn i endetarmen (rektum) og sender ut lydbølger, som igjen gir et bilde av prostatakjertelen og omliggende vev. Det brukes ultralyd for å se etter mistenkelige områder som ligner på kreftsvulster i prostatakjertelen, og ved hjelp av undersøkelsen styres biopsinålen mot disse svulstene når det skal tas vevsprøve.

Vevsprøve (biopsi) gjøres ved at en tynn, hul nål føres inn i prostatakjertelen helst via mellomkjøttet, da vevsprøve via endetarmen øker infeksjonsfaren. Normalt tas enten 10–12 vevsprøver systematisk fra ulike områder av prostata, eller færre målrettede av forandringer påvist med ultralyd eller MR, som også brukes til veiledning ved prøvetaking. Prøvene som tas undersøkes i mikroskop for å se om de inneholder kreftceller. Det er ikke nødvendigvis vondt, men det kan være ubehagelig å ta en slik prøve, så pasienten bør få lokalbedøvelse.

I Norge er det også vanlig å gjøre såkalte målrettede biopsier mot mistenkelige områder fra MR eller klinisk undersøkelse.  Dersom forandringene er særlig overbevisende, utelates noen ganger systematiske biopsier i første omgang for å redusere ubehag og infeksjonsfare.

Ved hjelp av en spesiell billedfusjonsteknikk kan vevsforandringene sett på MR fremstilles ved ultralydundersøkelse som benyttes under prøvetakingen. Biopsier tatt med denne teknikken kalles ofte Fusion-biopsier, og tas målrettet mot suspekte områder. Målrettede biopsier kan også tas uten Fusion-system. I det senere er det også kommet høy-oppløselig ultralyd som etter hvert delvis kan erstatte MR.

Vevsprøvetaking via endetarmen er ikke lenger standard. Dette førte til en del alvorlige infeksjoner, og pasienten fikk antibiotika forebyggende i forbindelse med inngrepet.

Ved frysninger, influensalignende symptomer og feber etter biopsien, skal man snarest ta kontakt med sykehuset, fordi slike infeksjoner kan noen sjeldne ganger utvikle seg til sepsis.

Ved infeksjon etter biopsi må pasienten ha antibiotikabehandling også i etterkant.

Spørsmål du bør stille legen når du skal ta biopsi

• Har jeg spesiell risiko for komplikasjoner?
• Blir biopsiene tatt via mellomkjøttet eller på annen måte?
• Hvor skal jeg henvende meg om jeg får infeksjon eller symptomer som beskrevet over? For å unngå komplikasjoner er det avgjørende å gi effektiv, forebyggende antibiotikabehandling mot infeksjoner. Har man resistente bakterier i tarmen må man ta hensyn til hvor resistente bakteriene er ved valg av antibiotika.

MR (magnetisk resonans) benyttes for å undersøke prostatakjertelen og eventuell spredning til skjelettet og lymfeknuter. MR er en bildeframstilling av prostata og omliggende vev laget ved hjelp av en datamaskin og et høyenergisk magnetfelt. MR benyttes nå flere steder også som biopsiveiledning.

Skjelettscintigrafi er bilder tatt ved bruk av radioaktive isotoper (kontrast) som gis i blodårene før undersøkelsen for å påvise åpenbar spredning til skjelettet. Det avhenger av risikogruppe og PSA-verdi hvorvidt denne undersøkelsen er nødvendig.

PSMA PET/CT er sammen med MR den mest sensitive metoden for utredning av spredning ved prostatakreft. Undersøkelsen er tilgjengelig ved flere sykehus i Norge, og inngår også i klassifisering (inndeling) av pasienter med høy-risikosykdom.

Gleason graderingssystem (Gleason score)

Gleason er en scoring av grad av endring i cellestruktur ved prostatakreft som sier noe om kreftens aggressivitet. Metoden, som i mange år er blitt betegnet som Gleason score (6, 7a og b og 8–10 med 6 som minst aggressiv og 10 som mest aggressiv), betegnes nå også som ISUP (er hentet fra International Society of Urological Pathology (ISUP). I en overgangsfase vil antakelig begge betegnelser være i bruk.

Generelt sett er kreft med lavere score mindre aggressiv, mens kreft med høyere score er mer aggressiv.

• Gleason 6 eller mindre = ISUP gruppe 1
• Gleason 3+4=7a = ISUP gruppe 2
• Gleason 4+3=7b = ISUP gruppe 3
• Gleason 8 = ISUP gruppe 4
• Gleason 9–10 = ISUP gruppe 5

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for prostatakreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. 

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft (helsedirektoratet.no).

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Vi jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se rådene våre om arbeid, utdanning og kreft.

Behandling

For den som får kreft, vil det å være i best mulig form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Behandling av prostatakreft kan ha bivirkninger og konsekvenser som kan påvirke helse og livssituasjon. Det er viktig at pasient og lege har god kommunikasjon før behandlingen starter. Vær ikke redd for å stille spørsmål dersom noe er uklart.

Avgjørende faktorer for valg av behandlingstype er i hovedsak:

• kreftcellenes aggressivitet, veksthastighet
• om svulsten er begrenset til selve prostatakjertelen eller har spredt seg
• alder og allmenntilstand
• andre tilleggssykdommer

Disse faktorene vil også påvirke om behandlingen som velges vil ha helbredende (kurativ) eller lindrende hensikt, eller om tilstanden bare skal følges opp uten behandling.

Det forskes stadig for å kunne individualisere behandlingen til hver enkelt pasient. Dette for å unngå behandlinger med bivirkninger som går ut over livskvaliteten og likevel ikke gir økt overlevelse. Enkelte menn vil ha et bedre liv med ingen behandling, men tett oppfølging.

Samvalg

Samvalg er en prosess der pasienten sammen med helsepersonell tar beslutninger om hvilke behandlingsmetoder som passer best. For noen pasienter fremstår ett alternativ som det klart beste. For andre kan det finnes flere likestilte muligheter, der verdier og måten man ønsker å leve på spiller inn. For å gjøre valget enklere er det utarbeidet et samvalgsverktøy som gir informasjon om fordeler og ulemper ved ulike alternativer (helsenorge.no).

Behandling av sykdom uten spredning

Mange menn som får diagnosen har svært liten risiko for å dø av prostatakreft og vil være tjent med utsatt eller ingen behandling. Pasienten følges da med aktiv overvåkning. Dette er et alternativ til  behandling for dem som er i lavrisikogruppen og dermed ikke har en aggressiv krefttype.

Ved aktiv overvåking følges utviklingen nøye, noe som innebærer hyppige kontroller med PSA-prøver. Klinisk undersøkelse, MR og vevsprøve fra prostatakjertelen gjøres også regelmessig. Mange menn vil på denne måten slippe eller få utsatt de senskadene som prostatakreftbehandling kan gi, og ha et bedre liv.

Pasienten kan gjerne følges opp av fastlege i samråd med urolog. Dersom sykdomssituasjonen endrer seg, kan kirurgi eller strålebehandling bli aktuelt.

Helbredende (kurativ) behandling

En del pasienter er tjent med helbredende behandling, og kan da få valget mellom kirurgi og strålebehandling. Å ta dette valget kan være svært vanskelig, da man ikke vet nok om hva man velger ut ifra og konsekvensene av valget. Pasienten bør be om grundig informasjon dersom han får spørsmål om hvilken behandling han vil velge, og tenke at han sammen med legen skal komme frem til det som er best. Vi anbefaler å ta med noen til samtalen.

Kirurgi

Radikal prostatektomi betyr at hele prostatakjertelen fjernes og vanligvis sædblærene i tillegg. Avhengig av risikogruppe kan lymfeknuter også fjernes samtidig. Operasjonen utføres normalt som robotassistert kikkhullskirurgi (laparoskopi), som i dag tilbys ved alle opererende sykehus.

Strålebehandling

Strålebehandling kan, som kirurgi, gjøres med helbredende hensikt når kreftsykdommen er avgrenset til prostatakjertelen.

Utvendig (ekstern) strålebehandling er den vanligste metoden, og gis fem dager i uken i en periode over syv til åtte uker. Det gis ofte hormonbehandling før, under og en periode etter strålebehandling som kombinert behandling.

Brachyterapi er innvendig strålebehandling der strålekilden plasseres i prostatakjertelen. Dette gjøres i narkose.

Fokal behandling

Dette er behandling av svulsten uten behandling eller fjerning av hele organet, på linje med brystbevarende kirurgi ved brystkreft. Behandlingen tilbys i dag hovedsaklig i studier til pasienter med middels (intermediær) risiko. Mest etablerte metode er høy-intensitet fokusert ultralyd (HIFU) som gjøres via endetarmen, og som har vist lovende resultater.

Primær HIFU er fortsatt å regne som utprøvende behandling og bør foregå i kliniske studier, men tilbys også som en del av aktiv overvåking.
En sonde (probe), som inneholder en ultralyd skanner, og en HIFU behandlingsapplikator installeres i endetarmen. Proben sender ultralyd som er fokusert for å oppnå en høy effekt der svulsten sitter. Absorpsjonen av ultralyden medfører en temperaturstigning som ødelegger vevet. En kjøleballong som omgir proben beskytter det rektale vevet mot høye temperaturer. Et urethralt eller suprapubisk urinkateter benyttes etter prosedyren og kan vanligvis fjernes etter 3-4 dager.

Les mer om studien som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus og studien ved Sykehuset i Vestfold

Behandling av sykdom med spredning – Ikke kurativ behandling

Når prostatakreften har spredt seg utenfor lymfeknuter nær prostata, regnes det som spredning, også kalt metastatisk sykdom. Pasienter med metastaser blir normalt ikke friske, men kan ha god og langvarig effekt av medisiner som virker over hele kroppen (systemisk behandling). En del av denne behandlingen krever at pasienter overføres fra urologisk avdeling til en kreftavdeling.

Hormonbehandling

Kreftcellene som oppstår i prostatavev trenger oftest testosteron for å utvikle seg. Derfor gis hormonmanipulerende behandling i form av sprøyter og tabletter for å redusere testosteronnivået i blodet. Denne behandlingen gir god smertelindring og bremser kreftutviklingen, og kan dermed gi lengre levetid. Over tid vil imidlertid effekten av behandlingen ofte fortape seg. Hormonpreparater som omtales som førstegenerasjon LHRH-analog og antagonister er sprøyter som medfører kastrasjon (nedsatt testosteron produksjon). Disse er fortsatt standard behandling.

De senere årene er det tatt i bruk hormonpreparater i form av annen generasjon antiandrogener, som blokkerer testosteron reseptoren, eller syntesehemmere som bremser kreftutvikling med god effekt. Det kommer stadig ny dokumentasjon som endrer retningslinjene for anbefaling og rekkefølge (sekvensering) av medikamentene.

Cellegift

Studier gjennomført de siste årene har vist at også cellegift kan stoppe kreftutviklingen for en tid. Dette har ført til at det nå brukes flere typer cellegift. Ofte er det i kombinasjon med prednison-behandling. Noen er i form av kurer som gis gjennom blodet (infusjon) på sykehus, men det også finnes som tabletter som kan tas hjemme.

Cellegift i kombinasjon med strålebehandling er også en mulighet. Dette er behandling som kan gis ved spredning av prostatakreft og der hormonbehandlingen ikke har effekt. Den regnes ikke som helbredende behandling, men er livsforlengende.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Radiofarmaka

Det finnes i dag også radioaktivt medikament som binder seg til benvev. Dette kan brukes til behandling av symptomgivende spredning til skjelettet (metastaser) etter annen behandling er prøvd.

Lindrende (palliativ) strålebehandling

Strålebehandling gis også som lindrende behandling ved prostatakreft med spredning. Også da kan den gis som kombinasjonsbehandling. Behandlingen har god effekt ved spredning til skjelettet, men kan også gis mot prostata for lokal kontroll.

Operasjon gjennom urinrøret (TURP)

Operasjon gjennom urinrøret (transuretral reseksjon av prostata) er standardoperasjon ved godartet prostataforstørrelse. Ved prostatakreft kan TURP være nødvendig behandling for å fjerne prostatavev som stenger for vannlatingen. Det er en form for lindrende, symptomrettet kirurgi og ikke helbredende.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir tilpasset den enkelte. Legen med ansvar for din behandling på sykehuset, skisserer et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen eller sykepleieren om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Både kirurgi, strålebehandling og hormonell behandling gir bivirkninger i forskjellig grad.

Noen av dem som får operert ut prostatakjertelen får vannlatingsproblemer, men de fleste vil gradvis bevare kontrollen over vannlatingen. Bekkenbunnstrening kan øke evnen til å kontrollere urinlekkasje. Det ser ut til at slik trening også kan hjelpe dersom man har ereksjonsproblemer. Har du langvarig lekkasje utover ett år, kan operasjon med slynge eller innsetting av kunstig lukkemuskel vurderes.

Kurs i bekkenbunnstrening for menn foregår på forskjellige helseforetak rundt i landet. Disse kursene holdes av uroterapeuter eller fysioterapeuter på sykehusene. Spør etter informasjon på sykehuset ditt. Les om treningsprogram for bekkenbunnsmuskulatur hos Prostatakreftforeningen. 

Vel halvparten av de som behandles med hormonpreparater plages med hetetokter. For mange er dette verst i begynnelsen av behandlingen. Snakk med legen din, for å få medisiner mot plagene.

Etter fjerning av prostatakjertelen kan det være at blærehalsen ikke reagerer/fungerer som før. Hvis det er urin i blæren vil det kunne lekke urin ved utløsning. Rådet er derfor å late vannet før seksuell aktivitet.

Impotens og manglende seksuell lyst er ofte en konsekvens av sykdom og behandling. Snakk med helsepersonell dersom dette gjelder deg. De fleste større sykehus har også sexologer. Spør etter samtale med sexolog.

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.

Slik kan risikoen minskes

• Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme
• Være fysisk aktiv
• Være røykfri
• Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger, metall- og maskinarbeid eller diesel- og trafikkforurensning

Faktorer som kan gi økt risiko

• Tidligere kreftsykdom.
• Det er usikkerhet om det er sammenheng mellom betennelse i prostata (prostatitis) og prostatakreft.
• Det er uklart hvilken rolle kostholdet har. Det ser ut til at menn som spiser mye rødt kjøtt, fettrik mat og lite frukt og grønnsaker har litt høyere risiko for å få prostatakreft. Noen studier har antydet at menn som får i seg mye kalsium gjennom mat eller tilskudd kan ha en økt risiko, mens de fleste studier ikke har funnet en slik forbindelse. Kalsium har andre viktige helsemessige fordeler, og et sunt og variert kosthold anbefales.

Arv og PSA test

Helsedirektoratets anbefaling er at menn med arvelig betinget økt risiko for prostatakreft, tilbys PSA testing fra 40 års alder. Menn med påvist genfeil i et gen som gir økt risiko for behandlingstrengende prostatakreft, som for eksempel BRCA2-genet, bør måle PSA årlig fra 40 års alder.

I tilfeller der menn har prostatakreft i familien uten at det er påvist en genfeil, kan PSA testing fra 40 års alder tilbys til:

• Menn med en far eller bror som har fått prostatakreft før fylte 60 år.
• Menn med to nære slektninger (mannens nærmeste slektning eller annengradsslektning via kvinne) som har fått prostatakreft før en snittalder på 70 år.
• Menn med tre nære slektninger (mannens nærmeste slektning eller annengradsslektning via kvinne) med prostatakreft, uavhengig av alder.

Har menn kvinnelige familiemedlemmer med kjent feil på BRCA2-genet (bioteknologiradet.no), eller det er flere kvinner i familien som har fått bryst- og/eller eggstokkreft, kan det gi menn økt risiko for prostatakreft.

Er det grunn til å tro at du har en økt risiko for prostatakreft, bør du være ekstra oppmerksom på risikofaktorer og hvordan du kan forebygge. Dersom du er usikker på om dette kan gjelde deg, kan du ta kontakt med fastlegen din.

Les mer om arvelighet og kreft og genetisk veiledning.

Utbredelse og overlevelse

I 2023 fikk 5258 menn prostatakreft i Norge. Prostatakreft er den vanligste kreftsykdommen blant menn i Norge.

Cirka 90 prosent av de som får prostatakreft er 60 år eller eldre.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 95,8 prosent av mennene som fortsatt lever.

Hvis sykdommen oppdages før den har spredd seg (Stadium I), lever nesten alle etter 5 år.

Hvis den oppdages når den har spredd seg til andre organ (Stadium IV), lever 47,7 prosent etter 5 år.