Hjernesvulst hos voksne

Symptomer

• Hodepine 
• Kvalme og brekninger
• Nevrologiske utfallssymptomer er tap av en eller flere funksjoner som styres fra området hvor svulsten ligger. Dette kan være symptomer som taleproblemer, synsfeltutfall, hukommelsesvansker, halvsidig lammelse, svimmelhet eller balansevansker.
• Generelle nevrologiske symptomer som økt trettbarhet, irritabilitet og personlighetsforandringer.  
• Epileptiske anfall 
• Symptomer på hormonforstyrrelser, inkludert menstruasjonsforstyrrelser, endret matlyst, vektøkning, økt hårvekst, endret kjønnsdrift og vekstforstyrrelser. 

I starten kan symptomene være vage, og variere fra dag til dag, noe som gjør det vanskelig å stille en diagnose. Symptomene kan også komme akutt, som for eksempel ved epileptiske anfall.  

Hjernesvulst kan også få vevet rundt til å hovne opp (ødem). Det kan føre til økt trykk i hjernen og flere av symptomene beskrevet over.

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Undersøkelse og diagnose

Nevrologisk undersøkelse kan gi holdepunkter for hvor i nervesystemet en eventuell svulst ligger. Nevrologisk undersøkelse inkluderer kartlegging av om pasienten er orientert om tid, sted og egen situasjon, og hjernenerveundersøkelse for å se om syn, hørsel, lukt, smak, øyebevegelser/pupillereaksjon og ansiktsbevegelser er påvirket. Videre undersøkes bevegelse, balanse og koordinering, og følsomhet ved å teste berøring, smerte, temperatur, reflekser og om det er utfordringer i stående stilling og ved gange. 

Blodprøver er ikke til hjelp ved de fleste hjernesvulsttyper, men kan være av stor betydning ved noen former for hjernesvulst. For de sistnevnte ser man oftest på hormonnivåer i blodet, og ved enkelte svulsttyper spesielle prøver som kalles svulstmarkører.

MR (magnetisk resonans) undersøkelse er særlig velegnet i diagnostikk av hjernesvulster fordi det gir detaljerte bilder av hjernestrukturene. Ved noen tilfeller blir det gitt kontrastvæske i forbindelse med undersøkelsen, noe som ofte kan gi enda tydeligere bilde av en eventuell svulst.
I tillegg til MR-serier som gir informasjon om eventuell svulst, finnes det andre MR-serier som kan brukes i forbindelse med planlegging av operasjon (for eksempel funksjonell MR og MR traktografi). 

CT (computer tomografi) kan brukes, men gir mindre nøyaktig informasjon enn MR.

PET (positron-emisjon-tomografi) brukes tradisjonelt sjelden ved hjernesvulst. I noen tilfeller kan det likevel være aktuelt: PET kan blant annet forsøkes for å identifisere de mest aggressive delene av en svulst, og for å forsøke å skille svulstvekst fra arrvev/betennelse etter strålebehandling.

Celleprøver og vevsprøver Vevsprøve (biopsi) av svulsten er svært nyttig. Hvis hele eller deler av svulsten kan fjernes, tar man samtidig en vevsprøve som kan brukes til å stille en diagnose. Hvis svulsten ligger slik til at den vanskelig kan fjernes, ønsker man ofte likevel å ta en vevsprøve Dette gjøres også som en operasjon, men er et mindre inngrep. Vevsprøven gir sikrere svulstdiagnose og er av betydning for videre kreftbehandling, hvis det er aktuelt.

Ulike typer hjernesvulster

Både godartede og ondartede svulster i hjernen kan være alvorlige og vanskelige å behandle. Årsaken er at en godartet svulst kan sitte på et sted som er vanskelig å operere, den kan ha vokst inn i normalt vev og den kan komme tilbake igjen. Skader på grunn av godartede svulster, eller skader som følge av operasjonen, kan være like alvorlige som ved ondartede svulster.

Det finnes mange typer hjernesvulster med forskjellig klassifisering. Disse svulstene – som utgår fra hjernen, hjernehinner, hypofysen eller hjernenerver – sprer seg nesten aldri til andre organer.

• Glioblastom: Ondartet svulst med opphav i støttevevet i selve hjernen. Svulsten vokser raskt og kan bare delvis fjernes med kirurgi, fordi svulstvevet vokser inn i hjernevevet rundt svulsten.
• Meningeom: Svulst som utgår fra hjerne- eller ryggmargshinne. Svulsten vokser langsomt og er oftest godartet.
• Astrocytom: Hjernesvulst som utgår fra astrocytter, som er del av nervesystemets støttevev. Det finnes mange forskjellige astrocytomer; noen er lite aggressive mens andre er mer aggressive.
• Hypofyseadenom: Godartet hjernesvulst som utgår fra hypofysen. Omtrent halvparten produserer hormoner. Pasienter med hypofysesvulster kan derfor få symptomer på hormonforstyrrelser.
• Vestibularisschwannom (kalles også acusticusnevrinom): Godartet svulst som utgår fra balansenerven. Symptomer kan være hørselsnedsettelse, øresus og balanseforstyrrelser. 
• Spredningssvulster (metastaser): Disse stammer fra kreft som oppstår i et annet organ og sprer seg til hjernen.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for hjernekreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. For noen vil nødvendig utredning og spesialundersøkelser ta lenger tid. Dette vurderes fra pasient til pasient.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Vi jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se rådene våre om arbeid, utdanning og kreft.

Behandling

Hvilken behandling som velges bestemmes blant annet av svulsttype, hissighet, beliggenhet og størrelse samt pasientens alder og allmenntilstand. Kirurgi, strålebehandling og cellegift er de vanlige behandlingsformene.

Kirurgi

Formålet med kirurgi er, i tillegg til å få vevsprøve for å stille en sikrere diagnose, å fjerne hele svulsten. Dette er ikke alltid mulig, og da forsøker man å fjerne så mye som mulig av svulsten uten at viktige funksjoner går tapt. 

Ved en del svulsttyper er pasientens prognose avhengig av en så god svulstfjerning som mulig. I slike tilfeller gjøres derfor ny MR-undersøkelse umiddelbart etter operasjonen, for å vurdere om hele svulsten er fjernet og for å vurdere om det er behov for ny operasjon.

Ulike operasjonsmetoder

• Fjerning av hjernesvulst gjennom hodeskallen
• Fjerning av hypofysesvulst gjennom nesen
• Fjerning av svulst via endoskop (endoskop er et rør forsynt med elektrisk lys og speilanordning som føres inn der svulsten er)  

Strålebehandling

Strålebehandling kan i noen tilfeller gis med mål om å helbrede, mens målet i andre tilfeller er å få kontroll på sykdommen så lenge som mulig.  

Strålebehandling kan gis over alt fra flere uker til en gang. Det avgjørende for hva som er mulig og hva man anbefaler er svulstens beliggenhet, størrelse og type svulst, samt omliggende normalvevs toleranse for stråling. De samme faktorene bestemmer hvor stort område som strålebehandles, antall strålebehandlinger, total stråledose og stråledose per behandling. Man tar i tillegg hensyn til alder og allmenntilstand.

Cellegift

Blodkarene i hjernen er anatomisk innrettet slik at en rekke stoffer (inkludert medikamenter) ikke kan passere direkte fra blodet over i hjerne/ryggmargsvæsken. Dette kaller vi blod-hjernebarrieren, og det gjør at de fleste cellegifter ikke når frem til normalt hjernevev.

I en del hjernesvulsttyper er denne barrieren ofte skadet, og slike svulster kan dermed i varierende grad være følsomme for cellegift. Dette gjelder også for spredningssvulster til hjernen fra kreft i andre organer. Cellegift kan gis både intravenøst (rett i blodåre) og i tablettform. Mange typer hjernesvulst er ikke veldig følsomme for cellegift, mens andre – for eksempel lymfom i hjerne – er veldig følsomme for cellegiftbehandling.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Medikamentell behandling

Strålebehandling og operasjon kan gi hevelse (ødem) i hjernen. Dette kan gi flere ulike symptomer inkludert hodepine, kvalme og oppkast. Steroider (glukokortikoider) er medikamenter som reduserer hevelse i hjernen og som dermed reduserer symptomene. 

Medikamenter mot epilepsi er aktuelt der man har hatt ett eller flere epileptiske anfall.

Ingen behandling 

En god del hjernesvulster oppdages tilfeldig og medfører ikke symptomer eller plager for den personen som får påvist svulsten. Dette gjelder mange meningeomer (hjernehinnesvulster) og hypofyseadenomer. I slike tilfeller er det beste alternativet ofte å avstå fra behandling og heller ta nye MR-bilder for å kontrollere at svulsten ikke vokser.  

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir tilpasset den enkelte. Legen med ansvar for din behandling på sykehuset, skisserer et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen eller sykepleieren om råd.

Individuell plan

Ved behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosiale tjenester, har man rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal inneholde en oversikt over mål, ressurser og behov for tjenester, og du har rett til å delta i prosessen med å lage planen. Helsepersonell i kommunen skal hjelpe til med å lage en slik plan

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Epilepsi

Epilepsi er en samlebetegnelse for anfall som skyldes at svulsten, eller svulstbehandlingen, forstyrrer hjernens normale elektriske aktivitet. Epileptiske anfall kan arte seg på mange ulike måter. Du kan lese mer på epilepsi.no.

Kognitiv svikt

Hjernesvulst og behandling for hjernesvulst kan føre til kognitive vansker. Kognitive vansker er en samlebetegnelse på vansker i en rekke mentale funksjoner vi bruker hver eneste dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon, planlegging og språkfunksjon. Selv mild svikt i disse funksjonene kan få alvorlige konsekvenser. Noen ganger er svikten forbigående, andre ganger skyldes svikten skader som fører til varige endringer.

Kognitiv svikt er en av årsakene til at det å være pårørende til en med hjernesvulst kan være ekstra utfordrende. Det er viktig at pårørende ber om den hjelp og avlastning de trenger. 

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.

Ioniserende stråling (fhi.no) (stråling fra verdensrommet, radioaktive bergarter eller stråling i yrkesmessig sammenheng) er en av få kjente miljøfaktorer som er forbundet med utvikling av hjernesvulster. Det er derfor lite den enkelte kan gjøre for å minske risikoen for hjernesvulst. Men noen få faktorer kan påvirke risikoen.

Faktorer som kan gi økt risiko

• Røntgenstråling inkludert CT-skanning, strålebehandling og annen stråling fra radioaktive stoffer. Det gjelder spesielt de som har hatt behandling og skanning i forbindelse med kreft i barnealder/ung alder. Røntgenbilder og CT-skanninger skal derfor brukes minst mulig, men er svært viktig for å diagnostisere sykdom for å få riktig behandling. Leger og tannleger holder bruken av medisinsk stråling så lav som mulig. 

Generelle råd:

• Elektromagnetisk stråling fra mobiltelefon, trådløse nett og høyspentanlegg har vært diskutert som mulige risikofaktor for hjernesvulst, men det er ikke vist noen sikker sammenheng. Ved mye bruk av mobiltelefon kan et enkelt føre-var-tips være å bruke håndfriutstyr.

Arv

I noen tilfeller foreligger det en arvelig disposisjon for å få hjernesvulst, men det er heller unntaket enn regelen.

Utbredelse og overlevelse

I 2024 fikk 1180 mennesker kreft i hjernen/sentralnervesystemet i Norge, 542 menn og 638 kvinner.

Hjernesvulster hos voksne deles inn i godartede og ondartede (kreft). Om svulsten er godartet eller ondartet har stor betydning for prognosen.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det totalt 57,4 prosent av mennene og 76,7 prosent av kvinnene som fortsatt lever.
Når svulsten er godartet er det 97 prosent av mennene og 99 prosent av kvinnene som fortsatt lever etter fem år.
Når svulsten er ondartet (kreft) er det 26,5 prosent av mennene og 30,1 prosent av kvinnene som fortsatt lever etter fem år.

Årsaken til at både godartede og ondartede svulster registreres i Kreftregisteret er at disse svulstene har en del felles trekk.