Arvelighet og kreft

Mellom fem og ti prosent av krefttilfellene skyldes arv; det betyr at de fleste krefttilfeller ikke er arvelige.

Ved mistanke om arvelig kreft bør pasienten/familien tilbys utredning for dette, og det er viktig å sikre prøvemateriale fra den/de syke. Blodprøve kan med fordel sendes inn til lagring på medisinsk genetisk avdeling samtidig som, eller før, pasienten henvises.

En gentest kan tas fra en blodprøve eller ved prøver fra kroppens vev.

Genetisk utredning kan identifisere personer med høy risiko for å utvikle kreft, slik at helsegevinst kan oppnås med kontrollopplegg og eventuelt risikoreduserende behandling. Men genetisk utredning kan samtidig frikjenne slektninger fra familiær kreftrisiko, og føre til at unødvendige prosedyrer unngås.

Hvem bør utredes?

Pasienter med

  •  kreft i ung alder
  •  flere primære kreftsykdommer
  •  kjent kreftpredisponerende genfeil eller kreftsyndrom i familien

Familier med

  • minst tre nære slektninger med samme kreftform, eller kreftformer som er kjent forbundet med hverandre (for eksempel bryst- og  eggstokkreft, tykktarms- og livmorkreft, føflekk og bukspyttkjertelkreft)
  • minst to nære slektninger med kreft som skissert over, men hvor minst én av de syke er under 50 år
  • to slektninger med en sjelden kreftform. Disse kriteriene er veiledende. Generelt bør man ha lav terskel for å kontakte medisinsk genetisk avdeling og diskutere om genetisk utredning kan være indisert hos den aktuelle pasient

Hvem kan henvise til utredning?

Rutinene for henvisning til medisinsk genetikk varierer. Fastlegen (eventuelt spesialist) kan henvise og noen steder kan du ta direkte kontakt selv.

I Norge er det avdelinger for medisinsk genetikk ved disse sykehusene:  

Hva hvis det er familiær risiko for kreft?

Dersom det påvises en familiær risiko for kreft, finnes det flere tiltak for å redusere risiko. Dette kan være hyppige undersøkelser eller å fjerne organet det er risiko for at kreft vil utvikle seg i. 

Beslutning om slike risikoreduserende tiltak gjøres etter omfattende medisinsk genetisk veiledning og utredning.

Var dette nyttig?