Føflekkreft

Malignt melanom

Spesialsykepleier

Lin Svendsen

Oppdatert 20.12.13

Symptomer

Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen, i nyoppståtte så vel som i eldre føflekker. Føflekkreft kan i enkelte tilfeller også oppstå i slimhinner, lymfeknuter, øyne og under negler.

Føflekkreft i øyet kan du lese om her. Andre former for hudkreft omtales for seg selv.

Symptomer på føflekkreft kan være en føflekk som :

  • endrer form eller farge (spesielt til svart)
  • vokser 
  • klør
  • blør eller danner sår
  • har asymmetrisk form 
  • har ujevn farge
  • har uklar overgang til normal hud

Les mer om hva du bør se etter når du sjekker føflekkene dine.

Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft, men det kan også være tegn på andre tilstander. Vårt råd er at hvis symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Årsaker og forebygging

Endrede solvaner er den viktigste årsaken til økningen i antall tilfeller av føflekkreft. Vi har fått mer fritid og ferie, det er moderne med solbrun hud og stadig flere reiser på ferieturer til steder med sterk sol. 

Over 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråler, som hovedsakelig kommer fra sol og solarium. Det viktigste du kan gjøre for å forebygge føflekkreft er å ha gode solvaner og unngå bruk av solarium.

Intens soling i korte perioder, slik som ferier og helger, kan være skadelig. Får man for mye UV-stråler på huden, påvirkes pigmentcellene. Man tror at energien i strålene skader DNA- molekylene (arvestoffet) i hudcellene. De som har lys hud og blondt eller rødlig hår er mer utsatt. Et høyt antall føflekker er også en risikofaktor.

Studier viser at bruk av kjemikalier også kan ha en sammenheng med forekomst av føflekkreft.

Lær mer om hvordan du kan redusere risiko for føflekkreft og annen hudkreft.

Omtrent fem til ti prosent av tilfellene av føflekkreft skyldes arv. I noen tilfeller bør legen henvise pasienten for genetisk vurdering:

  • Hvis to av foreldre, barn eller søsken, eller minst tre medlemmer av øvrig familie har føflekkreft.
  • Hvis to slektninger har føflekkreft og en av disse har hatt to eller flere ondartede føflekker.
  • Personer med tilfeller av både bukspyttkjertel- og føflekkreft blant nære slektninger, eventuelt hos én og samme person.

Genetisk vurdering kan gjøres på avdeling for genetikk på universitetssykehusene.

Du kan lære mer om kreft og arv her.

Undersøkelse og diagnose

Føflekken undersøkes visuelt med en lupe (dermatoskop). I tillegg til en generell legeundersøkelse, må legen få god informasjon om pasientens sykehistorie. Dette kan foregå hos fastlege eller hudspesialist. 

Dersom det er mistanke om kreft, skal føflekken fjernes og sendes til undersøkelse ved et laboratorium. 

Hvis det viser seg å være føflekkreft, fjerner man en større del av området rundt arret der føflekken satt. Dette gjøres for å være sikker på at alt kreftvev har blitt fjernet.

Lymfekjertler i nærheten av føflekken, lunger og lever blir undersøkt med røntgen og eventuelt ultralyd for å se etter spredning av kreftceller.

"Breslows tykkelse" er en målemetode som sier noe om hvor tykk føflekksvulsten er. Hvis det ikke er påvist spredning på diagnosetidspunktet, er det Breslows tykkelse som er det viktigste kriteriet for prognosen og valg av behandling.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Her finner du flere råd i møte med helsevesenet

Behandling

Å oppdage føflekkreft på et tidlig stadium er avgjørende for muligheten til å bli frisk på lang sikt. 

Behandling er først og fremst operasjon, hvor alt kreftvev og en rand av omkringliggende vev fjernes. Nærliggende lymfeknuter fjernes også hvis det er spredning til disse. Strålebehandling kan også benyttes som et supplement til operasjon og dersom sykdommen har spredd seg til nærliggende områder. 

Hvis sykdommen har spredt seg, vil det være aktuelt med ytterligere operasjoner og strålebehandling, og i noen tilfeller også cellegift. Slik medisinsk behandling har imidlertid begrenset effekt og helbredelse på lang sikt er dessverre lite realistisk. Dette gjelder dersom sykdommen har spredt seg på diagnosetidspunktet og om den sprer seg på et senere tidspunkt. 

Siden standardbehandlingen er lite effektiv, bør det før det gis slik behandling undersøkes om det kan være aktuelt med utprøvende behandling.

Enhet for utprøvende behandling ved Oslo universitetssykehus har til enhver tid kliniske studier av nye behandlingsprinsipper ved føflekkreft. Det dreier seg om ny målrettet behandling, eventuelt kombinert med cellegift, vaksine behandlinger og annen immunterapi. Enheten har en oversikt over kliniske studier innenfor området kreft. Der finner du også informasjon om det å delta i kliniske studier, inklusjonskriterier og så videre.

Avdeling for Kreftbehandling og Medisinsk Fysikk ved Haukeland Universitetssykehus har også tidvis pågående studier på føflekkreft.

Flere kriterier ligger til grunn for deltakelse i slike studier. Vær derfor oppmerksom på at ikke alle som blir vurdert vil få mulighet til å delta i kliniske studier.

Etter behandling

Fordi det er en viss risiko for tilbakefall skal du gå til jevnlig kontroll etter avsluttet behandling. Hensikten med kontrollene er å oppdage eventuelle tegn på tilbakefall eller spredning tidlig, samt observere andre føflekker eller hudforandringer. Kontroller kan utføres av fastlege eller behandlende lege, og de vil også fortelle hva du selv skal være oppmerksom på.

Ved føflekkreft er det ulike typer oppfølgning:

  • Ved føflekkreft som er svært begrenset, gjøres det en kontroll hvor arret undersøkes. Du får informasjon og opplæring i egenkontroll og solvett.
  • Dersom føflekkreftsvulsten er mindre enn 1 millimeter tykk, er det kontroll hver 3. måned i 3 år, deretter ved behov.
  • Dersom kreftsvulsten er større enn 1 millimeter tykk, eller ved spredning til lymfeknuter, er det kontroll hver 3. måned i 3 år, så hver 6. måned i 2 år. Det er ikke rutinemessig oppfølgning utover 5 år.

Seneffekter

Seneffekter er sjeldne hos mennesker med føflekkreft dersom kreften blir oppdaget på et tidlig stadium. Alle får et arr etter operasjonen. Dette bør beskyttes mot direkte sollys i minst et halvt år, for best mulig kosmetisk resultat.

I noen tilfeller kan det være aktuelt med hudtransplantasjon, for eksempel hvis svulsten sitter på et utsatt sted. I sjeldne tilfeller kan føflekkreft medføre amputasjon.

Lymfødem

Føflekkreft kan spre seg til lymfeknutene. Blir det funnet kreftceller i en lymfeknute i området rundt føflekken, og man ikke har spredning til andre organer, vil alle lymfeknutene i området bli fjernet (lymfeknute-toilette). Da kan lymfødem oppstå. 

Andre seneffekter

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling.  Yteevne og energinivå kan bli redusert, noe som også kan gå ut over seksuallivet. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om fatigue /unormal tretthet og andre seneffekter.

Yteevne og energinivå kan bli redusert, noe som også kan gå ut over seksuallivet. Arbeidsevne og arbeidsliv kan også bli påvirket, og dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Utbredelse og overlevelse

I 2011 fikk 1718 nordmenn føflekkreft. Av disse var 854 menn og 864 kvinner.

Forekomsten stiger med alder. Sammenlignet med andre kreftformer, er dette den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25-49 år, både blant menn og kvinner. Det er svært sjelden noen rammes av denne kreftformen før puberteten.

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk,
behandling og oppfølging av maligne melanomer.

1972-1976 57,2
1977-1981 70,7
1982-1986 69,7
1987-1991 74,8
1992-1996 78,0
1997-2001 78,5
2002-2006 78,1
2007-2011 76,5
1972-1976 79,3
1977-1981 83,5
1982-1986 84,8
1987-1991 88,0
1992-1996 89,4
1997-2001 89,2
2002-2006 87,9
2007-2011 89,2