Føflekkreft

Malignt melanom

Spesialsykepleier

Lin Svendsen

Oppdatert 01.07.2015

Symptomer

Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen, i nyoppståtte så vel som i eldre føflekker. Føflekkreft kan i enkelte tilfeller også oppstå i slimhinner, lymfeknuter, øyne og under negler.

Føflekkreft i øyet kan du lese om her. Andre former for hudkreft omtales for seg selv.

Symptomer på føflekkreft kan være en føflekk som :

  • endrer form eller farge (spesielt til svart)
  • vokser
  • klør
  • blør eller danner sår
  • har asymmetrisk form
  • har ujevn farge
  • har uklar overgang til normal hud

Les mer om hva du bør se etter når du sjekker føflekkene dine.

Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft, men det kan også være tegn på andre tilstander. Vårt råd er at hvis symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.


Eksempler på føflekkreft
Eksempler på føflekkreft

Årsaker og forebygging

Endrede solvaner er den viktigste årsaken til økningen i antall tilfeller av føflekkreft. Vi har fått mer fritid og ferie, det er moderne med solbrun hud og stadig flere reiser på ferieturer til steder med sterk sol.

Over 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråler, som hovedsakelig kommer fra sol og solarium. Det viktigste du kan gjøre for å forebygge føflekkreft er å ha gode solvaner og unngå bruk av solarium.

Intens soling i korte perioder, slik som ferier og helger, kan være skadelig. Får man for mye UV-stråler på huden, påvirkes pigmentcellene. Man tror at energien i strålene skader DNA- molekylene (arvestoffet) i hudcellene.

Andre risikofaktorer er lys hud og blondt eller rødlig hår, store medfødte føflekker, mange føflekker (over 50), eller en atypisk føflekk (for eksempel som er større enn fem mm, har uregelmessig og ofte diffus avgrensning og fargevariasjon, samt er asymmetrisk).

Lær mer om hvordan du kan redusere risiko for føflekkreft og annen hudkreft.

Omtrent fem til ti prosent av tilfellene av føflekkreft skyldes arv. I noen tilfeller bør legen henvise pasienten for genetisk vurdering:

  • Hvis to av foreldre, barn eller søsken, eller minst tre medlemmer av øvrig familie har føflekkreft.
  • Hvis to slektninger har føflekkreft og en av disse har hatt to eller flere ondartede føflekker.
  • Personer med tilfeller av både bukspyttkjertel- og føflekkreft blant nære slektninger, eventuelt hos én og samme person.

Genetisk vurdering kan gjøres på avdeling for genetikk på universitetssykehusene.

Du kan lære mer om kreft og arv her.

Les også Kreftforeningens generelle helseanbefalinger for å forebygge kreft.

Undersøkelse og diagnose

Legen gjør en generell legeundersøkelse, som først og fremst innebærer en grundig inspeksjon av huden, og ser eventuelt på føflekken med et instrument med innebygd forstørrelsesglass og lampe (dermatoskopi). Det er viktig at legen får god informasjon om forløpet for hudforandringen. Er det mistanke om kreft, skal føflekken fjernes og sendes til undersøkelse ved et laboratorium. Dette kan foregå hos fastlege eller hudspesialist.

Hvis det viser seg å være føflekkreft, må du tilbake til legen, som fjerner en større del av området rundt arret der føflekken satt. Dette gjøres for å være sikker på at alt kreftvev har blitt fjernet.

Ved mistanke om at kreften har spredt seg, kan bildeundersøkelser som ultralyd av lymfekjertler i nærheten av føflekken, røntgen av lungene og eventuelt CT-scanning være aktuelt.
Hvis det ikke er påvist spredning på diagnosetidspunktet, er føflekksvulstens tykkelse det viktigste kriteriet for prognosen og valg av behandling. "Breslows tykkelse" er en målemetode som sier noe om hvor tykk svulsten er.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Her finner du flere råd i møte med helsevesenet.

Pakkeforløp

Pakkeforløp for kreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert. I løpet av 2015 vil føflekkreft også få et pakkeforløp. Her finner du pasientinformasjon om pakkeforløp for kreft

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Behandling

Kirurgi
Behandling av føflekkreft skjer først og fremst med kirurgi. Hvor omfattende operasjonen blir, avhenger blant annet av hvor tykk svulsten er, hvor dypt føflekken går ned i huden, om svulsten har dannet sår (ulcerasjon), og om det er spredning til lymfeknuter.

Nye behandlingsformer ved føflekkreft
Ved Enhet for utprøvende behandling ved Oslo universitetssykehus pågår det til enhver tid kliniske studier for føflekkreft. Disse dreier seg om ny, målrettet behandling, eventuelt kombinert med cellegift, vaksinebehandlinger og annen immunterapi.

Det som er mest aktuelt ved behandling av føflekkreft er immunterapi og signalhemmere/targeted therapy. Vi velger derfor å konsentrere oss om disse på denne nettsiden.

Yervoy/Ipilimumab er et medikament som stimulerer pasientens immunforsvar slik at kroppen selv blir i stand til å bekjempe kreftcellene. Behandlingen består av fire kurer, som gis med tre ukers mellomrom via en blodåre. Effekten av Yervoy/Ipilimumab kommer sent, ofte etter avsluttet behandling. Det er heller ikke uvanlig med en forbigående utvikling av sykdommen, før eventuell effekt. Denne medisinen brukes i behandling av visse tilfeller av føflekkreft med spredning.

En del tilfeller av føflekkreft skyldes mutasjon i et gen (BRAF mutasjon). Zelboraf/Vemurafenib er et medikament som benyttes i denne forbindelse, tas som tablett og har en hemmende virkning på mutasjonen (signalhemmer/targeted therapy). Behandlingseffekten sees vanligvis raskt, med betydelig symptomlindring og reduksjon av tumor. Ofte varer effekten relativt kort tid (seks-åtte måneder). Etter en pause i behandlingen kan noen pasienter få ny effekt av denne type behandling. Medisinen er aktuell for pasienter som har denne mutasjonen og ikke kan opereres eller der sykdommen har spredt seg.

Vær oppmerksom på at ikke alle som blir vurdert vil få mulighet til å delta i slike studier. Legen din kan sjekke om det er pågående studier som kan være aktuelle.

Her kan du lese om imunterapi for pasienter med føflekkreft.

Strålebehandling
Strålebehandling brukes ikke i behandling av primær føflekkreft, med mindre sykdommen er begrenset til en bestemt plass (lokalavansert) og ikke til for eksempel lymfe eller blodbanen. Hvis det er usikkert om alt sykt vev er fjernet, og det ikke er aktuelt å operere igjen, bør strålebehandling vurderes. Denne behandlingsformen kan også benyttes hvis det gjentatte ganger oppstår nye svulster til nærliggende områder etter operasjon eller sykdommen er lokalavansert. Stråling kan gi god lindrende behandling og lokal kontroll ved spredning som ikke kan opereres, og som ellers ville ha gitt betydelige problemer.

Cellegiftbehandling
Cellegift kan tilbys pasienter med spredning som ikke kan fjernes kirurgisk, og der lindrende kirurgi eller strålebehandling ikke er aktuelt. Behandlingsformen kan også brukes ved lokale tilbakefall i slimhinner, som ikke kan opereres, eller ved spredning til flere steder i slimhinnene.

Etter behandling

Fordi det er en viss risiko for tilbakefall skal du gå til jevnlig kontroll etter avsluttet behandling. Hensikten med kontrollene er å oppdage eventuelle tegn på tilbakefall eller spredning tidlig, samt observere andre føflekker eller hudforandringer. Kontroller kan utføres av fastlege eller behandlende lege, og de vil også fortelle hva du selv skal være oppmerksom på.

Ved føflekkreft er det ulike typer oppfølgning:

  • Ved føflekkreft som er svært begrenset, gjøres det en kontroll hvor arret undersøkes. Du får informasjon og opplæring i egenkontroll og solvett.
  • Dersom føflekkreftsvulsten er mindre enn 1 millimeter tykk, er det kontroll hver 3. måned i 3 år, deretter ved behov.
  • Dersom kreftsvulsten er større enn 1 millimeter tykk, eller ved spredning til lymfeknuter, er det kontroll hver 3. måned i 3 år, så hver 6. måned i 2 år. Det er ikke rutinemessig oppfølgning utover 5 år.

Etter kreftsykdom og behandling kan man oppleve at livet endrer seg mentalt så vel som fysisk. Hverdagen etter behandling av føflekkreft vil være forskjellig blant annet avhengig av hvordan man hadde det før man ble syk, hvor utbredt sykdommen er og hvilken type behandling man har fått. Yteevne og energinivå kan bli redusert, noe som kan gå ut over arbeidsevne, familie og seksualliv, og dette kan vedvare i lang tid etter at behandlingen er avsluttet. En ny situasjon, og at man kanskje ikke kommer tilbake til sitt «gamle jeg» kan ta tid å akseptere. Hvis du har vært igjennom en større operasjon, må du muligens lære deg å leve med en endret kropp. Kroppen din kan også tilsynelatende være uendret, og likevel oppleves som annerledes.

Seneeffekter er sjeldent ved føflekkreft, dersom kreften blir oppdaget på et tidlig stadium, men alle får et arr etter operasjonen. I noen tilfeller kan det være aktuelt med hudtransplantasjon hvis svulsten sitter på et utsatt sted - som for eksempel på skinnleggen. Føflekkreft kan medføre amputasjon i sjeldne tilfeller. Blir det funnet kreftceller i en lymfeknute i området rundt føflekken, og du ikke har spredning til andre organer, vil alle lymfeknutene i området bli fjernet (lymfeknute-toilette). Dette kan medføre lymfødem (en varig hemmet lymfedrenasje til en arm eller ben). Dersom du mistenker at du har lymfødem kan du be legen din henvise deg til fysioterapeut med spesialkompetanse på dette.

Utbredelse og overlevelse

I 2013 fikk 1719 nordmenn føflekkreft. Av disse var
839 menn og 880 kvinner.

Forekomsten stiger med alder. Sammenlignet med andre kreftformer, er dette den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25-49 år, både blant menn og kvinner. Det er svært sjelden noen rammes av denne kreftformen før puberteten.

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk,
behandling og oppfølging av maligne melanomer.

1974-1978 62,7
1979-1983 71,0
1984-1988 70,9
1988-1993 76,8
1994-1998 79,0
1999-2003 78,5
2004-2008 76,9
2009-2013 79,0
1974-1978 79,4
1979-1983 84,0
1984-1988 86,6
1989-1993 88,6
1994-1998 89,4
1999-2003 89,2
2004-2008 88,9
2009-2013 88,4