Spiserørskreft

Symptomer

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

• Problemer med å svelge er ofte det første symptomet. Dette kan gradvis forverre seg. Maten setter seg fast i halsen og man kan gulpe opp ufordøyd mat. På grunn av dette endrer mange matvanene sine og tilpasser det de spiser etter hva de klarer å svelge. For noen kan dette føre til vekttap fordi ernæringen blir dårligere.
• Sure oppstøt kan være et symptom fordi mat og magesyre får problemer med å passere videre i mage/tarmsystemet.
• Smerter bak brystbenet, heshet og slimdannelse er også vanlig ved kreft i spiserøret. Dette kommer av at svulsten vokser inn i eller trykker på omkringliggende vev.
• Vekttap kommer av at det blir problemer med inntak av føde.

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse inneholder generell undersøkelse og samtale om sykehistorie

Gastroskopi vil si at legen kikker rett inn (ned) i spiserøret, for å se om det sitter en svulst der eller ikke. Vevsprøve (biopsi) tas av svulsten eller fra området som mistenkes å være kreft. For å vite hvor dypt svulsten vokser og om den har spredt seg i spiserøret, brukes noen ganger et gastroskop med ultralyd som viser bilder av veggtykkelsen i spiserøret (såkalt EUS). Ultralydapparatet sitter i spissen på det tynne bøyelige kikkertrøret.

CT-røntgen av brystregionen og magen brukes for å bedømme hvor stor svulsten er, og for å undersøke om kreften har spredt seg til andre steder i kroppen som lymfeknuter, lunger og/eller lever. Noen ganger gjøres en CT med «oppblåst» mage, det vil si man legger ned en sonde til magen og setter inn luft/CO2 og blåser opp magen, deretter tas bildene. På denne måten visualiseres svulsten enda tydeligere. Dersom pasienten har hoste eller andre symptomer fra luftveiene, kan det være aktuelt å ta en kikkertrørundersøkelse av luftrør og luftveier – bronkoskopi.

PET/CT er en undersøkelse som kan gi ytterligere opplysninger om utbredelsen av sykdommen, og som kan være aktuell for dem som skal opereres.

Ulike typer kreft i spiserøret

• adenokarsinom, som vokser ut fra kjertelvev (75 til 80 prosent av alle tilfellene)
• plateepitelkarsinomer, som vokser ut fra spiserørets slimhinne

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for kreft i spiserør og magesekk (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av spiserørskreft (helsedirektoratet.no).

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Vi jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se rådene våre om arbeid, utdanning og kreft.

Behandling

For den som får kreft, vil det å være i best mulig form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Behandlingen av kreft i spiserøret avhenger av hvor utbredt sykdommen er, hvilket stadium kreften er i, allmenntilstand og eventuelle tilleggssykdommer. Siden behandlingen kan få store følger for livskvaliteten vil pasientens ønsker være viktig for valg av behandling.

Det er ca 35 prosent av alle pasienter med kreft i spiserøret som kan opereres. Det er størrelsen og beliggenheten av svulsten og eventuelle lymfeknuter med spredning som avgjør dette. Operasjon med eller uten forbehandling er standard behandling for pasienter som vurderes til å være aktuelle for behandling med helbredende intensjon.

Hos noen pasienter med begrenset sykdom, men hvor operasjon likevel ikke er mulig, gis helbredende behandling i form av cellegift sammen med strålebehandling. Cellegift og strålebehandling kan også brukes ved lindrende behandling der helbredelse ikke er målet.

Av og til er det nødvendig å legge stent eller å blokke opp for å åpne eventuelt trange forhold i spiserøret. Dette kan være midlertidig eller bli permanent.

Kirurgi

Kirurgi gjøres med helbredende målsetting. Den syke delen av spiserøret og den øverste delen av magesekken og lymfeknuter blir fjernet under operasjonen. Den friske gjenværende delen av spiserøret blir deretter sydd sammen med resten av magesekken.

Det å fjerne hele svulsten kalles en radikaloperasjon, og regnes som et stort inngrep.

Behandling med slyngereseksjon innvendig i spiserøret er et alternativ til kirurgi ved alvorlige celleforandringer (grov dysplasi). En elektrisk slynge føres da inn gjennom endoskopet og fjerner vev i det aktuelle området. Denne måten å fjerne sykt vev på kan også gjøres i tilfeller der svulsten er liten og hvor det ikke er spredning.

Cellegift

Når målsettingen med behandlingen er å gjøre pasienten frisk, gis cellegift som regel sammen med strålebehandling for å minske svulsten før endelig operasjon. Hos de pasientene der det fortsatt er rest-svulst igjen, kan pasientene få tilleggsbehandling med immunterapi i inntil ett år etter operasjonen.

Noen ganger gis cellegift alene i tillegg til operasjon. Da gis en noe kraftigere cellegiftkur.

Cellegift benyttes også i kombinasjon med strålebehandling hos pasienter som ikke kan opereres som et kurativt alternativ til operasjon.

Hos pasienter der kreftsykdommen har spredd seg og ikke kan kureres, benyttes cellegiftbehandling for å forsinke den videre utviklingen av kreftsykdommen.

Immunterapi sammen med cellegift benyttes hos pasienter der svulsten er av en spesiell type (høyt PD-L1 uttrykk).

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Strålebehandling

Strålebehandling ved spiserørskreft kan ha kurerende eller lindrende målsetning. Hvor stort strålefeltet skal være, avhenger av hvor stor svulsten er og om lymfeknutene også skal behandles.

Strålebehandling alene vil ikke ha en helbredende målsetning, men kan ha god effekt i lindrende behandling. Ved helbredende målsetning, vil man gi strålebehandling kombinert med cellegift.

De fleste pasientene er i en palliativ situasjon, det vil si at de ikke kan bli friske, men får lindrende behandling. Da blir behandlingen tilpasset den enkelte pasients sykdom og tilstand for øvrig.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir tilpasset den enkelte. Legen med ansvar for din behandling på sykehuset, skisserer et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Pasienter som har vært operert og fått fjernet deler av spiserøret eller vært behandlet med cellegift eller strålebehandling, kontrolleres som oftest med en kikkertundersøkelse (endoskopi) første gang seks uker etter avsluttet behandling.

Kontrollene skal fange opp allmenntilstanden og behovet for veiledning med tanke på ernæring og smertebehandling.

Det skal også vurderes om det har blitt trange forhold i spiserøret etter behandling slik at det eventuelt er behov for å utvide spiserøret (stentbehandling).

Det er ikke uvanlig å ha nedsatt matlyst og gå ned i vekt de første månedene etter operasjonen. Noen kan få halsbrann fordi magesyre føres tilbake til spiserøret, og av den grunn skal man bruke syrenøytraliserende medikamenter etter operasjonen.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen eller sykepleieren om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Utfordringer med ernæringen er vanlig etter behandling for spiserørskreft. Det kan være svelgproblemer, spiserøret kan bli trangere (stenose), og noen får innlagt stent. Da er det viktig å tilpasse konsistensen på maten, som for eksempel myk mat, moset mat og/eller flytende kost. Det er også viktig å tygge maten godt.

Ved operasjon fjernes den syke delen av spiserøret og som oftest blir magesekken brukt for å erstatte det som er fjernet. Da blir magesekken mindre og får en mer rørformet fasong. Det gjør at «dumping syndrom» kan oppstå, som innebærer at det blir en rask tømming av innholdet i magesekken. Dette kan gi plager og ubehag, som for eksempel svetting, utmattelse, hjertebank og diare. Det å spise lite og ofte kan lindre slike plager.

En henvisning til klinisk ernæringsfysiolog kan være nyttig for mange for å få hjelp med ulike utfordringer knyttet til ernæringen. Snakk også med legen din.

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.

Slik kan risikoen minskes

• Være røykfri og snusfri. Risikoen øker med opptil fem ganger avhengig av mengde røyk- og tobakksbruk.
• Drikke minst mulig alkohol.
• Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme.
• HPV-vaksinen reduserer risikoen for å bli smittet med HPV (Humant Papillomavirus). HPV-infeksjon i spiserøret kan øke risikoen for en sjelden form for plateepitelkarsinom.
• Ha et sunt kosthold med mye grønnsaker og begrens mengden bearbeidet kjøtt.

Faktorer som kan gi økt risiko

• Arbeid i foroverbøyd stilling gir økt risiko for refluks av magesyre opp i spiserøret som kan medføre betennelse i spiserøret. Det kan føre til Barrets øsofagus, en tilstand der slimhinnen nederst i spiserøret omdannes til kjertel-slimhinne, som gir noen økt risiko for kreft (adenokarsinom). Dette skjer hos cirka 1–5 prosent hos dem som har Barrets øsofagus.  
• Etseskader av lut, som fører til arrdannelse kan øke faren for spiserørskreft flere tiår etter at skaden har skjedd.
• Røyk og snus

Utbredelse og overlevelse

I 2023 fikk 343 mennesker spiserørskreft i Norge, 241 menn og 102 kvinner. 

Kreft i spiserøret er en forholdsvis sjelden kreftform i Norge. Gjennomsnittsalderen for dem som rammes er 71 år.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 24,4 prosent av mennene og 29,8 prosent av kvinnene som fortsatt lever. 
Hvis sykdommen blir oppdaget før den har spredd seg (Stadium I), lever 55,5 prosent av mennene og 65 prosent av kvinnene etter fem år.
Hvis sykdommen blir oppdaget når den har spredd seg til andre organ (Stadium VI), lever 2,9 prosent av mennene og 9,3 prosent av kvinnene etter fem år.