Analkreft er en sjelden kreftform som oppstår i endetarmskanalen (analkanalen) eller ved endetarmsåpningen (anus). De fleste får god effekt av behandling, særlig når sykdommen oppdages tidlig. Her kan du lese mer om symptomer, behandling og oppfølging.
Hva er analkreft?
Analkreft oppstår i området helt nederst i tarmen, som kalles analkanalen. Analkanalen er en del av mage- og tarmkanalen. Dette er den siste delen av fordøyelsessystemet, der avføringen passerer ut av kroppen gjennom endetarmsåpningen.
Rundt 9 av 10 som får analkreft, har en type virus kalt HPV (humant papillomavirus). Dette viruset smitter ofte gjennom nærkontakt, og mange blir smittet uten å merke det.
Les mer om årsaker og risikofaktorer lenger ned på siden.
Hva er symptomene på analkreft?
Symptomene på analkreft kan variere, men dette er de vanligste:
- Blødning fra endetarmsåpningen.
- Kul eller sår. En forandring som ikke forsvinner.
- Kul i lysken. Kan skyldes forstørrede lymfeknuter.
- Kløe eller smerter. Vedvarende irritasjon eller svie i området rundt endetarmsåpningen.
- Endret avføringsmønster. Noen har problemer med å få ut avføringen fordi det er trangt, andre har vansker med å holde på avføring.
Symptomene kan skyldes andre tilstander enn kreft, men det er likevel viktig å ta dem på alvor og oppsøke lege.
Hvordan stilles diagnosen?
Når legen mistenker kreft i endetarmsåpningen, får du flere undersøkelser for å avklare diagnosen og eventuelt planlegge behandling av analkreft.
- Klinisk undersøkelse: Legen kjenner rundt endetarmsåpningen og i lyskene, og gjør en undersøkelse av analkanalen (rektal eksplorasjon).
- Anorektoskopi: En kort undersøkelse av analkanalen med et lite rør som gir oversikt over området.
- Vevsprøve (biopsi): Det tas en liten bit av svulsten som sendes til laboratoriet for å finne ut om det er kreft, og hvilken type det er.
- MR-undersøkelse: Bilder av endetarmsområdet (rektum og bekken) for å vurdere hvor utbredt sykdommen er.
- CT-undersøkelse: Bilder av brystkasse og mage for å se om kreften har spredt seg.
- PET-CT: Brukes noen ganger for å få mer informasjon om eventuell spredning av kreftsykdommen.
- Gynekologisk undersøkelse: Kan være aktuelt for kvinner for å se om kreften har spredt seg til nærliggende områder.
- Blodprøver: Tas for å vurdere allmenntilstand og eventuelle påvirkninger på kroppen.
Møte med legen
- Skriv ned på forhånd det du lurer på.
- Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
- Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
Hvordan behandles analkreft?
Behandling av analkreft vurderes ut ifra svulstens beliggenhet, størrelse, utbredelse, om det er spredning til nærliggende lymfeknuter og histologisvar (krefttype og karakteristika). Alder og allmenntilstand har også betydning, samt eventuelle tilleggssykdommer.
Eldre pasienter kan tåle bivirkningene av for eksempel cellegift eller store stråledoser dårligere enn yngre. De har risiko for å få mer bivirkninger av behandlingen.
Det finnes ikke et eget pakkeforløp for analkreft. Ved mistanke om analkreft skal pasienter henvises til Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft. Pakkeforløp har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.
Helsedirektoratet har opprettet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med analkreft.
Den vanligste behandlingsformen for analkreft er strålebehandling kombinert med cellegift. For noen pasienter kan det være aktuelt å få lagt ut tarmen (stomi) midlertidig under strålebehandlingen.
Strålebehandling kan også gis som lindrende behandling til pasienter med utbredt sykdom.
Cellegift er en medisinsk behandling som kan gis både som intravenøs væske og i tablettform. Cellegift gis som regel i kombinasjon med strålebehandling.
Cellegift brukes også dersom analkreften har spredt seg til andre deler av kroppen (fjernmetastaser).
Kirurgi gjøres sjeldent, men i noen tilfeller kan kirurgi være nødvendig. Ved noen små svulster ved analåpningen kan kirurgi være aktuelt, eventuelt med strålebehandling etterpå.
Dersom svulsten ikke blir helt borte etter strålebehandling, eller hvis det kommer tilbakefall, kan rektumamputasjon (kirurgisk fjerning av hele analkanalen) være nødvendig. I dette tilfelle vil pasienten få varig utlagt tarm (stomi).
Samvalg betyr at du og helsepersonell sammen finner ut hvilken behandling som passer best for deg.
For noen er det ett alternativ som gir best resultat. For andre finnes det flere muligheter, og da spiller dine verdier og hvordan du ønsker å leve en viktig rolle.
For å gjøre valget enklere finnes det et samvalgsverktøy på helsenorge.no. Der får du informasjon om hvordan du kan være med å bestemme.
Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.
Oppfølging etter behandling for analkreft
Når behandlingen er ferdig, skal du jevnlig til kontroller. Legen tilpasser oppfølgingen til dine behov og legger en plan for videre kontroller.
Avklar gjerne:
- hvor ofte du skal til kontroll
- hva kontrollene innebærer
- hvor kontrollene skal gjennomføres
Vær oppmerksom på symptomer som blod i avføringen, endrede avføringsvaner, smerter eller vekttap. Selv om slike tegn ikke nødvendigvis betyr at sykdommen er tilbake, bør de vurderes av lege.
Årsak, forebygging og risiko
Årsaken til analkreft er sammensatt. Her kan du lese om hva som kan gi økt risiko for analkreft, hva som kan forebygge sykdommen, og hvor utbredt den er.
Før du leser videre om statistikk på overlevelse
For noen kan statistikk virke betryggende. For andre kan tallene oppleves som overveldende. Det er viktig å huske at statistikk på overlevelse er basert på gjennomsnittstall beregnet ut fra store pasientgrupper.
Selv om statistikk på gruppenivå kan gi viktig innsikt, sier den ikke nødvendigvis noe om hvordan det vil gå for den enkelte. Det er flere individuelle faktorer som spiller inn på overlevelse, blant annet sykdomsutbredelse, effekt av behandling, allmenntilstand og alder. Individuelle forskjeller kan være store.
- Infeksjon med HPV. HPV-infeksjon gir økt risiko for flere kreftformer. For kreft i analkanalen er 9 av 10 tilfeller assosiert med HPV (humant papillomavirus).
- Organtransplantasjon. Forekomst av analkreft er høyere blant pasienter som har gjennomgått organtransplantasjon, eller som har nedsatt immunforsvar på grunn av annen sykdom eller medisinsk behandling.
- Røyking. Det er også sett en sammenheng med røyking og utvikling av analkreft.
- Vaksinering mot HPV-virus regnes som den beste forebyggingen mot HPV-smitte. Det er dermed et forebyggende tiltak for analkreft, siden flest antall tilfeller av analkreft er knyttet til HPV-virus. I Norge tilbys vaksine gratis til alle jenter og gutter i 7. klasse.
- Overføring av HPV skjer ved seksuell kontakt som samleie (vaginalt, oralt og analt) og annen intim kontakt uten samleie. Det kan være nok med én seksualpartner for å bli smittet. Mange partnere øker risikoen.
- HPV kan smitte fra hud som ikke er dekket av kondom, men bruk av kondom kan redusere risikoen for smitte.
- Unngå å røyke.
Antall tilfeller av analkreft har økt de siste årene. Dette har sammenheng med en økning av HPV-infeksjoner i befolkningen. I 2024 fikk til sammen 106 personer analkreft. 76 av disse var kvinner og 30 menn.
Kreftregisteret fører ikke oversikt over hvor mange som overlever analkreft, så vi har ingen norske tall for dette.
Leve med analkreft
Analkreft kan endre både kroppen, følelsene og hverdagen. Under finner du temaer mange har spørsmål om.
Kropp og funksjon
Problemer med ufrivillig avføring kan oppstå i varierende grad. Dette kan skyldes strålebehandlingen, eller oppstå som følge av at svulsten har vokst inn i og ødelagt deler av lukkemuskelen.
For noen vil det være aktuelt å få utlagt tarm (stomi). Forsterket avføringstrang forekommer ganske ofte og kan føre til problemer med å holde på avføringen, spesielt hvis lukkemuskelen er svekket. Hyppige toalettbesøk og vedvarende tynn avføring kan være et problem, spesielt etter høye stråledoser.
Behandling av analkreft kan gi store fysiske og psykiske utfordringer. For mange kan det ta tid å finne tilbake til eller starte på et seksualliv.
Sårhet, hevelser og smerter kan prege den første tiden. Følelsen i området vil endre seg.
Det er viktig å snakke om seksualitet og samliv etter behandlingen du har fått, både før du skrives ut fra sykehuset og med en eventuell partner. Noen synes det er vanskelig og har god nytte av å snakke med en sexolog. Spør legen din om henvisning.
Strålebehandling, cellegift og kirurgi kan føre til at du blir steril. Dette gjelder både kvinner og menn. Hvis du ønsker deg barn i fremtiden, snakk med legen om fertilitetsbevarende behandling før kreftbehandlingen starter.
Mange menn vil ha mulighet til å fryse ned sæd, men fertilitetsbevarende tiltak er dessverre ikke alltid mulig for kvinner med analkreft. Legen vil kunne avklare om du er en kandidat.
Når lymfeknuter i bekkenet opereres vekk eller ødelegges av stråling, klarer ikke lymfesystemet å transportere vekk lymfevæske. Lymfevæske siver da ut i vevet og kan gi hovne ben og lår.
En fysioterapeut med spesialkompetanse på lymfødem vil kunne gi deg råd og hjelp til å lindre plagene. Der kan du også få hjelp med eventuelle støttestrømper. Kontakt fysioterapeuten direkte, du trenger ingen henvisning.
Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste får ikke alvorlige senskader, men mange opplever noen plager.
Energi, følelser og mestring
Yteevne og energinivå kan bli redusert. Fatigue (utmattelse) er en vanlig senskade blant kreftpasienter.
Kreft påvirker ikke bare kroppen, men også tanker, følelser og handlinger. Les mer om vanlige psykiske reaksjoner ved kreftsykdom.
Rehabilitering gir deg mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig, og hjelp til å håndtere endringer som følge av sykdommen og behandlingen. Hva slags rehabilitering du trenger akkurat nå, finner du ut av sammen med legen din.
Evnen til å arbeide kan også bli påvirket. Dette kan vare i lang tid etter behandling er avsluttet.