Analkreft er en sjelden kreftform som oppstår i endetarmskanalen (analkanalen) eller ved endetarmsåpningen (anus). De fleste får god effekt av behandling, særlig når sykdommen oppdages tidlig. Her kan du lese mer om symptomer, behandling og oppfølging.
Kort fortalt
- Analkreft oppstår i analkanalen og skyldes ofte HPV-viruset.
- Vanlige symptomer er blødning, en klump eller smerter i endetarmsområdet.
- Behandling innebærer ofte strålebehandling kombinert med cellegift. Kirurgi kan være nødvendig i noen tilfeller.
- Tidlig diagnose gir gode behandlingsmuligheter.
Hva er analkreft?
Analkreft er en sjelden kreftform som kan behandles effektivt, særlig ved tidlig oppdagelse. Sykdommen oppstår i området helt nederst i tarmen, som kalles analkanalen. Analkanalen er en del av mage- og tarmkanalen. Dette er den siste delen av fordøyelsessystemet, der avføringen passerer ut av kroppen gjennom endetarmsåpningen.
Mange forveksler analkreft med endetarmskreft. Endetarmskreft er en annen diagnose som omtales på siden om tarmkreft.
Rundt 9 av 10 som får analkreft, har en type virus kalt HPV (humant papillomavirus). Dette viruset smitter ofte gjennom nærkontakt, og mange blir smittet uten å merke det.
- Vaksinering mot HPV-virus regnes som den beste forebyggingen mot HPV-smitte. Det er dermed et forebyggende tiltak for analkreft, siden flest antall tilfeller av analkreft er knyttet til HPV-virus. I Norge tilbys vaksine gratis til alle jenter og gutter i 7. klasse.
- Overføring av HPV skjer ved seksuell kontakt som samleie (vaginalt, oralt og analt) og annen intim kontakt uten samleie. Det kan være nok med én seksualpartner for å bli smittet. Mange partnere øker risikoen.
- HPV kan smitte fra hud som ikke er dekket av kondom, men bruk av kondom kan redusere risikoen for smitte.
- Unngå å røyke.
- HPV-infeksjon. De fleste tilfeller av analkreft skyldes en infeksjon med HPV.
- Organtransplantasjon. Forekomst av analkreft er høyere blant pasienter som har gjennomgått organtransplantasjon, eller som har nedsatt immunforsvar på grunn av annen sykdom eller medisinsk behandling.
- Røyking. Det er også sett en sammenheng med røyking og utvikling av analkreft.
Hva er symptomer på analkreft?
Symptomene på analkreft kan variere, men dette er de vanligste:
- Blødning fra endetarmsåpningen
- Kul eller sår som ikke forsvinner
- Kul i lysken, som kan skyldes forstørrede lymfeknuter
- Kløe, svie eller smerter rundt endetarmsåpningen
- Endret avføringsmønster – for eksempel at det er vanskelig å få ut avføringen fordi det er trangt, eller at det er vanskelig å holde på avføringen
Symptomene kan skyldes andre tilstander enn kreft, men det er likevel viktig å ta dem på alvor og oppsøke lege.
Kontakt lege hvis du har
- blod i avføring / blod på papir eller i toalettskål
- vedvarende endring i avføringsmønster
- en kul, et sår eller en forandring som ikke forsvinner
- vedvarende kløe eller smerter rundt endetarmsåpningen
Snakk med oss om kreft
Mandag–fredag: 09.00–15.00
radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenestenHvordan utredes analkreft?
-
Fastlege henviser til sykehus
-
Undersøkelse av analområdet
-
Anorektoskopi: undersøkelse av analkanalen
-
Vevsprøve for å sette endelig diagnose
-
Bildeprøver for å sjekke spredning
-
Tverrfaglig vurdering og behandlingsplan
Hva betyr stadium ved kreft?
Stadium beskriver utbredelse av kreftsykdommen i kroppen når diagnosen stilles. Informasjon om stadium brukes for å planlegge behandling og si noe om prognose.
For mange krefttyper deles sykdommen inn i stadier fra 1 til 4, der lavere stadium betyr mindre utbredt sykdom. Samtidig er ikke inndelingen lik for alle krefttyper. Spør kreftlegen hvis du har spørsmål om stadium for din diagnose.
Undersøkelser
Når legen mistenker kreft i endetarmsåpningen, får du flere undersøkelser for å avklare diagnosen og eventuelt planlegge behandling av analkreft.
- Klinisk undersøkelse: Legen kjenner rundt endetarmsåpningen og i lyskene, og gjør en undersøkelse av analkanalen (rektal eksplorasjon).
- Anorektoskopi: En kort undersøkelse av analkanalen med et lite rør som gir oversikt over området.
- Vevsprøve (biopsi): Det tas en liten bit av svulsten som sendes til laboratoriet for å finne ut om det er kreft, og hvilken type det er.
- MR-undersøkelse: Bilder av endetarmsområdet (rektum og bekken) for å vurdere hvor utbredt sykdommen er.
- CT-undersøkelse: Bilder av brystkasse og mage for å se om kreften har spredt seg.
- PET-CT: Brukes noen ganger for å få mer informasjon om eventuell spredning av kreftsykdommen.
- Gynekologisk undersøkelse: Kan være aktuelt for kvinner for å se om kreften har spredt seg til nærliggende områder.
- Blodprøver: Tas for å vurdere allmenntilstand og eventuelle påvirkninger på kroppen.
Møte med legen
- Skriv ned på forhånd det du lurer på.
- Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
- Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
Pakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft beskriver hva som skal skje fra legen mistenker kreft, til eventuell behandling starter. Pakkeforløpet inneholder veiledende frister, slik at du kan følge med på hva som skal skje – og når. Har du praktiske spørsmål underveis, kan du ringe forløpskoordinator som er din kontaktperson gjennom hele pakkeforløpet.
Det finnes ikke et eget pakkeforløp for analkreft. Ved mistanke om analkreft skal pasienter henvises til Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft.
Psykiske reaksjoner
Allerede ved mistanke om kreft kan tiden før du får svar gi uvisshet, bekymring og indre uro. Mange sitter med spørsmål om hva som skjer videre og hvordan hverdagen vil bli. Når kreft blir en del av livet, kan det påvirke både tanker, følelser og praktiske ting i hverdagen.
- Vi har samlet råd og enkle teknikker som kan hjelpe i en krevende periode.
- Å være pårørende kan også være utfordrende, og det finnes mange måter å reagere på. Derfor har vi samlet egne råd spesielt for pårørende.
Før behandlingen starter
Prehabilitering
Før kreftbehandlingen starter kan du styrke kroppen fysisk og mentalt slik at du tåler behandlingen bedre. Dette kalles prehabilitering og handler om
- å være fysisk aktiv
- spise sunt
- søke mestring
- slutte å røyke
Forskning viser at prehabilitering gir økt livskvalitet, færre komplikasjoner, og at du kommer deg raskere etter behandling.
Fertilitetsbevarende behandling
Kreftbehandling kan påvirke evnen til å få barn (fruktbarheten). Noen kan derfor få tilbud om fertilitetsbevarende behandling for å ta vare på muligheten til å få barn senere.
Hvis du ønsker å få barn, er det viktig at du tar dette opp med legen før kreftbehandlingen starter. Når behandlingen er i gang eller ferdig, kan det være for sent å gjøre fertilitetsbevarende tiltak.
Behandling av analkreft
Behandling av analkreft vurderes ut ifra svulstens beliggenhet, størrelse, utbredelse, om det er spredning til nærliggende lymfeknuter og histologisvar (krefttype og karakteristika). Alder og allmenntilstand har også betydning, samt eventuelle tilleggssykdommer.
Eldre pasienter kan tåle bivirkningene av for eksempel cellegift eller store stråledoser dårligere enn yngre. De har risiko for å få mer bivirkninger av behandlingen.
Samvalg – du skal være med å bestemme
Samvalg betyr at du og helsepersonell sammen finner ut hvilken behandling som passer best for deg.
For noen er det ett alternativ som gir best resultat. For andre finnes det flere muligheter, og da spiller dine verdier og hvordan du ønsker å leve en viktig rolle.
For å gjøre valget enklere finnes det et samvalgsverktøy på helsenorge.no. Der får du informasjon om hvordan du kan være med å bestemme.
Strålebehandling
Den vanligste behandlingsformen for analkreft er strålebehandling kombinert med cellegift. For noen pasienter kan det være aktuelt å få lagt ut tarmen (stomi) midlertidig under strålebehandlingen.
Strålebehandling kan også gis som lindrende behandling til pasienter med utbredt sykdom.
Cellegift
Cellegift er en medisinsk behandling som kan gis både som intravenøs væske og i tablettform. Cellegift gis som regel i kombinasjon med strålebehandling.
Cellegift brukes også dersom analkreften har spredt seg til andre deler av kroppen (fjernmetastaser).
Kirurgi
Kirurgi gjøres sjeldent, men i noen tilfeller kan kirurgi være nødvendig. Ved noen små svulster ved analåpningen kan kirurgi være aktuelt, eventuelt med strålebehandling etterpå.
Dersom svulsten ikke blir helt borte etter strålebehandling, eller hvis det kommer tilbakefall, kan rektumamputasjon (kirurgisk fjerning av hele analkanalen) være nødvendig. I dette tilfelle vil pasienten få varig utlagt tarm (stomi).
Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)
Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling som svekker immunforsvaret. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.
Kliniske studier
Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.
Nasjonale handlingsprogram
Nasjonale handlingsprogram er faglige anbefalinger for hvordan kreft bør behandles og følges opp i Norge. De kan hjelpe deg å forstå hva som er anbefalt behandling, hvilke valg som finnes, og hva du kan forvente videre. Du kan bruke dem som grunnlag for å stille spørsmål og være med i beslutninger om egen behandling.
Det finnes nasjonale handlingsprogram for de fleste kreftformer.
Etter behandling
- Når du er ferdigbehandlet vil du få tilbud om regelmessige kontroller. Kontrollene foregår delvis ved ditt lokalsykehus og delvis der du har fått behandling.
- Kontrollene etter avsluttet behandling tilpasses den enkelte pasient. Spør legen om hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollene innebærer og hvor de skal gjennomføres.
Rehabilitering skal gi deg mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger og hvor i sykdomsforløpet man er. Mange sykehus tilbyr trening rettet mot kreftpasienter. Spør lege eller sykepleier om råd.
Ta kontakt med ReHabiliteringstelefonen for gratis veiledning om tilbud innen rehabilitering i helseregionen du bor i.
Arbeidsplassen eller studiestedet ditt skal legge til rette for at du kan jobbe eller studere under kreftbehandling, eller for at du kan komme tilbake etterpå. Les mer om arbeid, utdanning og kreft.
- Mange opplever utfordringer knyttet til avføring, seksualitet og energi etter behandling for analkreft. Her finner du informasjon om vanlige senskader og hvordan du kan få hjelp. De fleste får ikke alvorlige senskader, men mange opplever noen plager.
- Mage- og tarmproblemer
- Problemer med ufrivillig avføring kan oppstå i varierende grad. Dette kan skyldes strålebehandlingen, eller oppstå som følge av at svulsten har vokst inn i og ødelagt deler av lukkemuskelen.
- For noen vil det være aktuelt å få utlagt tarm (stomi). Forsterket avføringstrang forekommer ganske ofte og kan føre til problemer med å holde på avføringen, spesielt hvis lukkemuskelen er svekket. Hyppige toalettbesøk og vedvarende tynn avføring kan være et problem, spesielt etter høye stråledoser.
- Seksuell helse
- Behandling av analkreft kan gi store fysiske og psykiske utfordringer. For mange kan det ta tid å finne tilbake til eller starte på et seksualliv. Sårhet, hevelser og smerter kan prege den første tiden. Følelsen i området vil endre seg.
- Det er viktig å snakke om seksualitet og samliv etter behandlingen du har fått, både før du skrives ut fra sykehuset og med en eventuell partner. Noen synes det er vanskelig og har god nytte av å snakke med en sexolog. Spør legen din om henvisning.
- Lymfødem
- Når lymfeknuter i bekkenet opereres vekk eller ødelegges av stråling, klarer ikke lymfesystemet å transportere vekk lymfevæske. Lymfevæske siver da ut i vevet og kan gi hovne ben og lår.
- En fysioterapeut med spesialkompetanse på lymfødem vil kunne gi deg råd og hjelp til å lindre plagene. Der kan du også få hjelp med eventuelle støttestrømper. Kontakt fysioterapeuten direkte, du trenger ingen henvisning.
- Tretthet og fatigue
- Yteevne og energinivå kan bli redusert. Fatigue (utmattelse) er en vanlig senskade blant kreftpasienter.
Når bør jeg kontakte lege etter behandling?
Vær oppmerksom på symptomer som blod i avføringen, endrede avføringsvaner, smerter eller vekttap. Selv om slike tegn ikke nødvendigvis betyr at sykdommen er tilbake, bør de vurderes av lege.
Hjelp, støtte og møteplasser
Du trenger ikke å stå alene i en krevende periode. Her finner du en oversikt over hvor du kan få støtte, råd og praktisk hjelp, enten du er pasient eller pårørende.
Kreftforeningens rådgivningstjeneste er for alle som er berørt av kreft. Du møter erfarne kreftsykepleiere og sosionomer som kan svare på spørsmål og gi støtte i hverdagen med kreft.
Kreftkoordinator i kommunen kan hjelpe deg og dine nærmeste med å få oversikt og tilrettelegge hverdagen. Her finner du en oversikt over hvilke kommuner som har kreftkoordinator.
Har du fått økonomiske eller juridiske utfordringer på grunn av kreft og behandling?
- Søk om økonomisk støtte fra Kreftforeningen.
- Få gratis juridisk veiledning og rettshjelp av Kreftforeningens advokater, advokatfullmektige og frivillige jurister.
Arbeidsplassen eller studiestedet ditt kan bidra til deltakelse, fellesskap, mestring og rehabilitering når du har fått en kreftdiagnose. Les mer om arbeid, utdanning og kreft.
Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet møteplasser, arrangementer og kurs.
Forekomst og overlevelse ved analkreft
Antall tilfeller av analkreft har økt de siste årene. Dette har sammenheng med en økning av HPV-infeksjoner i befolkningen. I 2024 fikk til sammen 106 personer analkreft. 76 av disse var kvinner og 30 var menn.
Kreftregisteret fører ikke oversikt over hvor mange som overlever analkreft, så vi har ingen norske tall for dette.
Spørsmål og svar om analkreft
Analkreft er en sjelden kreftform som oppstår i analkanalen (endetarmskanalen) eller ved anus (endetarmsåpningen).
Symptomene på analkreft kan variere, men de vanligste er:
- Blødning fra analkanalen eller anus
- Kul eller sår ved anus
- Kul i lysken
- Kløe, smerter og endret avføringsmønster
Nei, hemoroider er ikke det samme som analkreft, men noen av symptomene kan ligne på hverandre.
Analkreft utredes med en klinisk undersøkelse (legen kjenner rundt anus og i lysken), anoskopi/rektoskopi (kikkertundersøkelse) med vevsprøve. MR og CT røntgen brukes også i tillegg til blodprøver. For kvinner kan gynekologisk undersøkelse være aktuelt.
En proktolog er en lege (ofte en gastrokirurg) som spesialiserer seg på utredning, diagnostisering og behandling av sykdommer og plager i analkanalen/anus.
Det betyr at kreftceller fra svulsten har løsnet og blitt ført med lymfevæsken til lymfeknuter.
Ja, 9 av 10 tilfeller er assosiert med HPV (humant papillomavirus).
Behandling vurderes ut ifra flere forhold, men den vanligste behandlingsformen er cellegift kombinert med strålebehandling.
Nei, det er to ulike kreftformer som krever ulik behandling. Les mer om endetarmskreft på siden om tarmkreft.