Magesekkreft

Symptomer på kreft i magesekken har ofte et snikende forløp. Magesekkveggen er svært bevegelig, derfor kan svulsten bli forholdsvis stor før den gir plagsomme symptomer.

Tidlige symptomer kan være:

• fordøyelsesvansker
• sure oppstøt
• diffuse smerter i øvre del av magesekken som ikke blir bedre når du spiser

Senere symptomer kan være:

• tretthet
• nedsatt matlyst
• oppkast
• vekttap

En svulst i magesekken vil noen ganger blø. Dette kan vise seg i form av blod i oppkast og/eller i avføring. Blodprosenten vil da som regel falle, noe som kan føre til slapphet.

Sitter kreftsvulsten ved spiserøret, kan de første symptomene være problemer med å svelge eller smerter i brystet som stråler ut i ryggen.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Kosthold har betydning for utvikling av kreft i magesekken.

Høyt forbruk av salt, røkt -og grillet mat, kombinert med lavt inntak av A- og C- vitamin, øker risikoen for utvikling av magesekkreft. Planteprodukter og antioksidanter kan derimot redusere risikoen for utvikling av kreft i magesekken.

Kronisk infeksjon i magesekken som skyldes bakterien Helicobacter Pylori kan øke risiko for magesekkreft. Infeksjonen kan behandles med antibiotika og risikoen reduseres.

Røyking kan øke risikoen for kreft i magesekken.

I svært sjeldne tilfeller er magesekkreft arvelig.

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft.

De vanligste undersøkelsene for å stille diagnosen magesekkreft er:

• Generell legeundersøkelse og samtale om sykehistorie.
• Blodprøver som gir et bilde av allmenntilstanden, slik som blodprosent og organfunksjon. Det finnes ikke spesifikke blodprøver som avslører magekreft.
• Gastroskopi benyttes for å undersøke og for å ta prøver fra magesekken.
• Gastroskopi med ultralyd (endoskopisk ultralyd) er en undersøkelse som kartlegger om det er spredning til lymfeknuter utenfor magesekken.
• CT av brystvegg, magesekk og ultralyd av lever. Disse tas med tanke på å oppdage eventuell spredning. Dersom spredning mistenkes, tas det vevsprøve ved hjelp av ultralyd - såkalt ultralydveiledet biopsi.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det kan være lett å glemme  det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for kreft i spiserør og magesekk har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut, som kanskje kan hjelpe deg.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Operasjon

Operasjon kan også være et alternativ dersom helbredelse ikke er mulig. Dersom svulsten hindrer maten i å passere kan det legges et rør (stent) i forsnevringen slik at denne holdes åpen og det blir fri passasje.

Cellegift

Cellegift er en effektiv behandlingsmetode ved magesekkreft som har spredt seg. Dersom ikke kreftsvulsten kan opereres bort, kan cellegiften stabilisere sykdommen, redusere symptomene og forlenge pasientens liv. Det gis helst flere typer cellegift i kombinasjon med hverandre. Behandlingen avpasses ut i fra pasientens alder og allmenntilstand.

Strålebehandling

Strålebehandling i kombinasjon med cellegiftbehandling kan gis etter operasjon, dersom ikke hele svulsten kan fjernes. Imidlertid gir strålebehandling mot magesekken såpass mange og plagsomme bivirkninger, at dette blir brukt i svært liten grad.

Helsedirektoratet har utarbeidet Nasjonale retningslinjer for behandling av magesekkreft.

Dersom hele eller deler av magesekken er fjernet, må man ta visse forholdsregler som varer livet ut.

Små og hyppige måltider er viktig for å unngå dumping syndrom. Dumping syndrom innebærer at mageinnhold ikke blir i magesekken lenge nok før det går videre ned i tarmen. Dette gir ofte magesmerter og diarè. Pasienter med dumping syndrom bør henvises til ernæringsfysiolog.  

Pasienter som har ingen eller bare en liten del igjen av magesekken, bør spise hyppige og små måltider – 5-6 måltider i døgnet. Kroppsvekten vil likevel ligge rundt 10 kg under det som i utgangspunktet var normalt før sykdommen.

For å unngå for stort volum i magesekken, bør man unngå å drikke til måltidene. Drikk heller mellom måltidene.

Det er også en fordel å legge seg ned en kort stund etter hvert måltid slik at magen får ”roet” seg. Kosten bør være proteinrik og inneholde lite sukker.

Mangel på Vitamin B12 er vanlig etter å ha fjernet magesekken. Dette behandles med B12 sprøyter hver 3-6 måned livet ut.

Ernæringsfunksjonen bør kontrolleres 6-8 uker etter operasjonen. Videre kontroller gjøres etter vurdering hos fastlege eller poliklinisk hos kirurg de første 1-2 årene. Det er vanlig at man kontrollerer blodprosenten og verdien av vitamin B12 de første fem årene.

Senskader

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre senskader.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen

Forekomst

I 2016 fikk 442 mennesker magesekk kreft. 298 menn og 144 kvinner. Gjennomsnittsalder for diagnose er 75 år. Sykdommen er mer utbredt i Japan, Korea og Kina enn i resten av verden. Dette skyldes blant annet høyt forbruk av saltet og røkt mat. Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 25,6 % av mennene som fortsatt lever.  

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 25,5 % av kvinnene som fortsatt lever.