Bukspyttkjertelkreft

Symptomer

• Gulsott kan oppstå når en svulst i hodet av bukspyttkjertelen klemmer av gallegangen. Da hindres gallen i å renne normalt ut i tarmen, og bilirubin hoper seg opp i blodet. Dette kan gi gulfarging av hud og øyne, hudkløe, mørk urin og lys avføring.
• Diffuse mage- og ryggsmerter, ofte sentralt i magen og bakover mot ryggen, er et vanlig symptom ved bukspyttkjertelkreft. Det kan forveksles med mindre alvorlige mage- og ryggsmerter, som mange kan ha kjent tidligere uten at det da har vært en slik alvorlig bakenforliggende årsak. Hvis slike smerter kjennes uvanlige og tiltar over tid, kan det være grunn til å oppsøke lege.
• Diaré eller løs avføring kan oppstå hvis bukspyttkjertelen ikke skiller ut nok fordøyelsesenzymer til tarmen for å bryte ned fettet i maten. Dette kan føre til fettrik avføring som flyter på vannet i toalettet.
• Nyoppdaget diabetes kan også være et varselsignal, spesielt ved samtidig vekttap og smerter.
• Uforklarlig vekttap, slapphet og generell uvelhetsfølelse, og gjerne ubehag eller vage smerter sentralt i magen eller ryggen, kan i blant være de eneste symptomene på bukspyttkjertelkreft.

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Likevel er det viktig å ta dem på alvor. Har du mistanke om at noe er galt, anbefaler vi at du kontakter legen din for en vurdering.

Undersøkelse og diagnose

Blodprøver kan gi en pekepinn på at noe er galt. Det gjelder spesielt leverfunksjonsprøver, som kan bli forhøyet hvis svulsten trykker på gallegangen eller sykdommen har spredd seg med dattersvulster (metastaser) til leveren.

Det finnes i dag ingen blod- eller urinprøve som er tilstrekkelig sensitiv og spesifikk for å stille diagnosen.

CT er den viktigste bildeundersøkelsen ved mistanke om bukspyttkjertelkreft. CT kan vise hvor svulsten ligger, om den vokser inn i nærliggende blodkar eller organer, og om sykdommen har spredd seg til andre organer. Det har betydning for hvilken behandling som skal gis.

Ultralyd kan være en innledende undersøkelse, for eksempel ved gulsott.

Endoskopisk ultralyd (EUS) brukes blant annet når det er behov for å ta vevsprøve fra svulsten.

MR kan brukes som supplerende undersøkelse i utvalgte tilfeller.

ERCP (Endoskopisk Retrograd Cholangio Pancreaticografi) brukes blant annet når en svulst hindrer avløpet av galle. Ved undersøkelsen kan det legges inn et plast- eller metallrør (stent) i gallegangen slik at gallen igjen kan passere til tarmen og gulsotten avtar.

Vevsprøver (biopsier) gjøres hvis det skal startes behandling med cellegift eller stråling. Vevsprøve gjøres vanligvis ikke når svulsten kan opereres. En vevsprøve kan avklare undertypen av bukspyttkjertelkreft det er snakk om. Den klart vanligste krefttypen er duktalt adenokarsinom, som oppstår fra celler i bukspyttkjertelens utførselsganger.

Det finnes også sjeldnere kreftformer i bukspyttkjertelen, blant annet acinærcellekarsinom og nevroendokrine svulster Nevroendokrin kreft. Disse har en annen biologi og kan kreve en annen utredning og behandling.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for bukspyttkjertelkreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med bukspyttkjertelkreft (helsedirektoratet.no).

Psykiske reaksjoner

Allerede ved mistanke om kreft kan tiden før du får svar skape uvisshet, bekymring og uro. Mange sitter med spørsmål om hva som skjer videre og hvordan hverdagen vil bli. Når kreft blir en del av livet, kan det påvirke både tanker, følelser og praktiske ting i hverdagen.

• Vi har samlet råd og enkle teknikker som kan hjelpe i en krevende periode.
• Det kan også være utfordrende å være pårørende, og det finnes mange måter å reagere på. Derfor har vi samlet egne råd spesielt for pårørende.

Behandling av bukspyttkjertelkreft

Kirurgi er den sentrale behandlingen når målet er å kurere bukspyttkjertelkreft. Cellegift gis ofte før og/eller etter operasjonen for å redusere risikoen for tilbakefall. Ved sykdom som ikke kan opereres, brukes cellegift først og fremst for å bremse sykdommen, forlenge livet og redusere symptomer. Strålebehandling kan være aktuelt i utvalgte situasjoner.

Målrettet behandling kan også være aktuelt for noen, fortrinnsvis ved deltakelse i studier.

Kirurgi

Av kirurgi gjøres Whipples operasjon (pancreatoduodenektomi) for svulster i bukspyttkjertelen i den delen av kjertelen som er nærmest tolvfingertarmen (hodet til kjertelen). Ved slike operasjoner fjernes også tolvfingertarmen og deler av gallegangen.

Ved svulster nærmere milten (halen til kjertelen) gjøres halereseksjon (distal pankreatektomi), som også kan innebære at milten fjernes. En sjelden gang er det nødvendig å fjerne hele bukspyttkjertelen (total pankreatektomi).

Dersom svulsten infiltrerer omkringliggende blodårer, kan det være nødvendig å fjerne den affiserte delen av blodårene når man opererer bort svulsten. Etter at svulsten og de aktuelle organ- og vevsdelene er fjernet, kobles gjenværende bukspyttkjertel, gallegang og mage-/tarmsystem sammen igjen slik at fordøyelsen kan fungere.

Lignende operasjoner kan også være aktuelle ved enkelte cystiske svulster og forstadier til kreft, og i utvalgte tilfeller ved kronisk bukspyttkjertelbetennelse. Etter operasjonen vil mange ha behov for kapsler med fordøyelsesenzymer til måltidene.

Ved spredning til andre organer er kirurgi vanligvis ikke aktuelt. Innvekst i blodårer kan også gjøre svulsten vanskelig eller umulig å operere, men dette avhenger av hvilke blodårer som er involvert og hvor omfattende innveksten er. I noen tilfeller kan behandling med cellegift først gjøre det mulig å operere senere.

De fleste opplever å gå ned i vekt etter operasjonen. Manglende matlyst og stort vekttap kan bedres med blant annet små, energirike måltider, tilsetninger i maten og bruk av kapsler med fordøyelsesenzymer til måltidene.

For mange løser disse problemene seg relativt raskt etter operasjonen, mens andre kan slite i lang tid. Det kan derfor være hensiktsmessig å følge noen enkle kostråd eller få snakke med en ernæringsfysiolog på sykehuset før eller i etterkant av operasjonen.

Pasienter som har fått svulsten operert bort og som tåler det, anbefales vanligvis tilleggsbehandling med cellegift for å redusere risikoen for tilbakefall (adjuvant cellegiftbehandling).

Cellegift- og strålebehandling

Når bukspyttkjertelkreften ikke kan fjernes ved en operasjon, er målet primært å holde sykdommen i sjakk så man kan leve med kreft, med bevart livskvalitet. Det finnes ulike behandlinger som kan redusere utbredelsen og plagene sykdommen kan gi. Cellegiftbehandling kan ha både lindrende og livsforlengende effekt. For svært mange pasienter med bukspyttkjertelkreft er dette den behandlingen som er mest aktuell. Med lindrende behandling menes blant annet smertebehandling og behandling av symptomene som sykdommen gir.

I noen tilfeller kan strålebehandling brukes for å redusere lokale plager eller smerter, for eksempel fra selve svulsten, et lokalt tilbakefall eller spredning (metastaser).

Målrettet behandling

I kreftcellene finner man ofte genforandringer som ikke er arvelige, men som har oppstått under utviklingen av svulsten. Den vanligste rammer KRAS-genet. Genanalyser av svulsten kan hos enkelte pasienter påvise forandringer som har betydning for valg av behandling. Målrettet behandling mot slike forandringer er et område i rask utvikling. Enkelte legemidler er allerede godkjent internasjonalt for bestemte pasientgrupper, mens andre foreløpig er tilgjengelige gjennom kliniske studier. Hvilke behandlinger som er tilgjengelige i Norge, kan endre seg raskt. Pasienter kan derfor spørre behandlende lege om genanalyser av svulsten (molekylær testing) og om aktuelle kliniske studier.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir tilpasset den enkelte. Legen med ansvar for din behandling på sykehuset, skisserer et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Etter operasjon kan det være behov for oppfølging av blant annet:

• ernæringsstatus og eventuelle vitamin- og mineralmangler
• blodprosent og jerninnhold
• blodsukker – insulin produseres i bukspyttkjertelen og er med på å regulere blodsukkeret. Svikt i produksjonen etter operasjonen vil kunne gi diabetes
• pankreasenzymer – produseres i bukspyttkjertelen og er med på å bryte ned fettstoffer i tarminnholdet. Svikt i produksjonen etter operasjon vil kunne gi fettrik, løs avføring

Hvis hele bukspyttkjertelen er fjernet, skal pasienten følges opp av en spesialist på diabetes for optimal regulering av blodsukker.

Etter halereseksjoner med fjerning av milt, anbefales særskilte vaksiner.

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.

Slik kan risikoen minskes

• Være snus og røykfri
• Begrense alkoholforbruket
• Unngå overvekt og fedme
• Ha et sunt kosthold 

Faktorer som kan gi økt risiko

• Langvarig kronisk betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
• Diabetes
• Kronisk fedme
• Røyk og snus
• Høy alder
• Arvelig disposisjon

Arv

Bukspyttkjertelkreft er vanligvis ikke arvelig, men oppstår sporadisk. En mindre andel, anslagsvis 5-10%, er knyttet til arvelig disposisjon.

De fleste tilfeller opptrer etter 60-årsalder og mer eller mindre tilfeldig, mens det i noen tilfeller kan oppstå hyppigere i familier der det er spesifikke genforandringer som nedarves gjennom slekten. Arvelige genforandringer kan forekomme også uten tydelig opphopning av kreft i familien. Genetisk veiledning og testing kan derfor være aktuelt for pasienter med bukspyttkjertelkreft. Et eventuelt funn kan ha betydning både for behandling og for biologiske slektninger.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi deg mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering man trenger og hvor i sykdomsforløpet man er. Mange sykehus tilbyr trening rettet mot kreftpasienter. Spør legen eller sykepleieren om råd.

Senskader

Mange opplever at livet endrer seg, både fysisk og psykisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. De fleste vil ikke få alvorlige senskader etter behandlingen, men det er vanlig å oppleve noen plager.

Forekomst og overlevelse

I 2025 var det 1132 mennesker som fikk bukspyttkjertelkreft i Norge, 607 menn og 525 kvinner.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 14,5 prosent av mennene og 14,6 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Dersom sykdommen oppdages tidlig, i stadium 1 (hvor det bare er svulst i bukspyttkjertelen), er det 45,8 prosent av mennene og 47,7 prosent av kvinnene prosent som fortsatt lever etter fem år.

Hvis sykdommen oppdages i stadium IV (når den har spredd seg til et annet organ), er det 3,9 prosent av mennene og 3,8 prosent av kvinnene som lever etter fem år.