Brystkreft

Symptomer

Synlige forandringer i brystet – brystet kan endre seg på flere måter:

• Kul eller hevelse i brystet og/eller i armhulen
• Inndragning eller søkk i huden på brystene
• Brystvorte som trekker seg innover eller peker i en annen retning enn det som er vanlig

Hud- eller eksemforandringer på eller rundt brystvorten, slik som:

• Rødhet eller annen fargeendring av hud på brystene
• Utslettliknende forandringer av hud på bryster eller brystvorter
• Hudfortykkelse eller appelsinhud
• Sår på huden på brystet som ikke vil gro

Uklar eller blodtilblandet væske fra brystvorten kan være et symptom på brystkreft, men det kan også skyldes ufarlige tilstander, som for eksempel bruk av enkelte medikamenter. Under amming, særlig i starten, opplever mange striper av blod i melken. Dette er ufarlig og trenger ingen spesiell undersøkelse.

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Brystkreft hos menn

Også menn kan få brystkreft. Det skjer imidlertid svært sjeldent. Symptomer og behandling er liknende som hos kvinner. Menn med mye østrogen kan ha større risiko for brystkreft (kreftregisteret.no). 

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse betyr en generell undersøkelse hvor legen kjenner på brystet, armhulen og halsregionen. Legen vil da klemme for å kjenne etter om det er noen unormale forandringer i disse områdene.

Mammografi gjøres for å se om det kan være forandringer som ikke kan kjennes. Den vil også avkrefte eller bekrefte funn som er gjort under den kliniske undersøkelsen.

Ultralyd er et supplement til mammografien. Hos unge kvinner, som har tett brystvev som gjør at det kan være vanskelig å få gode mammografibilder, kan ultralyd erstatte mammografi.

MR undersøkelse er den beste undersøkelsen av brystkjertelvev hos unge kvinner. MR er anbefalt brukt hos unge kvinner med arvelig disposisjon og kvinner som i ung alder har fått stråling mot brystkjertelvev.

Celleprøve, eller finnålsaspirasjonscytologi, gjøres for å avklare om celler i en forandring eller kul er godartede eller ondartede.

Vevsprøve, eller biopsi, likner på celleprøve, men det tas en større bit av svulsten. Den vil være bedre med tanke på å stille en mer nøyaktig diagnose.

Biomarkører – brystkreftsvulster undersøkes for ulike egenskaper, såkalte «biomarkører» som har betydning for valg av behandling. Biomarkørene er:

• Hormonfølsomhet: Om svulsten «næres» spesielt av hormonene østrogen og progesteron.
• HER 2 positiv status: Nærvær av en spesiell markør eller reseptor på kreftcellene, som sier noe om celledelingsaktivitet.
• Nivå av Ki 67: Hvor stor andel av kreftcellene som er i celledeling, altså en annen egenskap som sier noe om celledelingsaktivitet.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for brystkreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft (helsedirektoratet.no).

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Vi jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se våre råd om arbeid, utdanning og kreft.»

Behandling

Behandling av brystkreft vurderes ut i fra svulstens størrelse, kreftcellenes egenskaper og om kreftcellene har spredd seg til nærliggende lymfeknuter.

Pasientens alder og allmenntilstand har også betydning. Eldre pasienter kan tåle bivirkningene av for eksempel cellegifter dårligere enn yngre og står i fare for å få mer negative følger av behandlingen enn av sykdommen. Individuelle vurderinger ligger alltid til grunn for valg av behandling.

Samvalg

Samvalg er en prosess der pasienten sammen med helsepersonell tar beslutninger om hvilke behandlingsmetoder som passer best. For noen pasienter fremstår ett alternativ som det klart beste. For andre kan det finnes flere likestilte muligheter, der verdier og måten man ønsker å leve på spiller inn. For å gjøre valget enklere er det utarbeidet et samvalgsverktøy som gir informasjon om fordeler og ulemper ved ulike alternativer (helsenorge.no).

Kirurgi

Nesten alle brystkreftsvulster kan opereres bort. I de fleste av tilfellene, fjernes selve svulsten med nærliggende vev – såkalt brystbevarende kirurgi. Dersom svulsten er stor i forhold til brystet, eller det er flere svulster spredt rundt i brystkjertelen, så fjernes hele brystet. Hele brystet fjernes også dersom man har hatt brystkreft i samme bryst tidligere (og på det tidspunktet ble operert med brystbevarende kirurgi). 

I forbindelse med operasjonen er det viktig å avdekke om det finnes spredning av brystkreftceller til nærliggende lymfeknuter. Da brukes en metode som kalles «vaktpostlymfeknutemetoden”.

Brystets nærmeste lymfeknute fjernes. Mens resten av operasjonen pågår undersøkes «vaktpostlymfeknuten» for kreftceller. Påvises slike, fjernes flere lymfeknuter. Med denne metoden fjernes kun en eller noen få lymfeknuter hos kvinner som ikke har spredning. Dermed spares mange for plager som for eksempel lymfødem som følge av at flere lymfeknuter er fjernet.

I enkelte tilfeller er operasjon ikke aktuelt. Det kan være fordi pasienten er for svak eller at svulsten ikke kan opereres bort.

Strålebehandling

Strålebehandling gis etter brystbevarende kirurgi for å fjerne eventuelle gjenværende kreftceller. I tillegg gis det når hele brystet er fjernet, hvis det er spredning til lymfeknuter i armhulen eller hvis man ikke har fått med seg alt kreftvev under operasjonen. Dersom sykdommen ikke kan kureres, benyttes stråleterapi til å begrense sykdommen og å lindre symptomer.

Cellegift

Cellegift benyttes til å forebygge spredning og lokalt tilbakefall når det er økt risiko for dette. Pasienter med svulster som ikke kan opereres bort får også ofte cellegift. Cellegift kan redusere størrelsen på svulsten slik at operasjon blir mulig i etterkant.

Cellegift brukes også hos pasienter med spredning av brystkreftsykdommen, som livsforlengende behandling.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Hormonbehandling

Flere brystkreftsvulster har egenskaper som gjør at de spesielt stimuleres av hormonene østrogen og progesteron – såkalte hormonfølsomme svulster.

Kreftsvulstens hormonfølsomhet undersøkes i forbindelse med at brystkreft diagnostiseres. Hormonfølsomme svulster behandles med medisiner som på ulike måter enten stanser hormonets påvirkning på kroppen og kreftsvulsten (antiøstrogener) eller hemmer produksjonen av østrogen (aromatasehemmere).

Hensikten er å hindre brystkreftceller i å dele seg. Vanligvis gis antihormonbehandling i fem til ti år etter operasjonen for å forhindre tilbakefall.

Hos pasienter med hormonfølsom brystkreft og spredning av sykdommen brukes antihormonbehandling som livsforlengende behandling, det vil si for å holde kreftsykdommen i ro. Denne typen behandling kan man bruke i flere år, og gir generelt mindre bivirkninger enn cellegift.

Bivirkninger av hormonbehandling

Når er det aktuelt å bytte medikament ved hormonbehandling?

Antiøstrogenbehandling har stor betydning for å redusere risikoen for tilbakefall og spredning av brystkreft. Men det gir ofte bivirkninger. Blir bivirkningene store, kan man i enkelte tilfeller bytte til et annet antiøstrogen preparat. Diskuter dette med fastlegen eller brystkreftlegen.

I sjeldne tilfeller kan det å avslutte eller ta en pause i antiøstrogenbehandlingen vurderes. Risiko for tilbakefall og spredning vil vurderes (kreftsvulstens omfang, kreftcellenes egenskaper og aggresjonsnivå) og i hvor stor grad bivirkningene påvirker livskvaliteten.

Bivirkninger bør alltid diskuteres med kreftlege og/eller fastlege. Vi fraråder på det sterkeste at man på egen hånd avslutter antiøstrogenbehandling.

Målrettede legemidler

Målrettede legemidler kan drepe kreftcellene ved å rettes direkte mot den genetiske forandringen hos pasienten.

En del brystkreftsvulster består av kreftceller som har såkalte «HER2-reseptorer» på overflaten. Dette er en type antenner som påvirker kreftcelledelingen og de er et tegn på økt risiko for spredning. «HER2-reseptorene» fungerer samtidig som målområde for en medisin som dels senker kreftcellenes delingsaktivitet, og dels fører til at kreftcellene dør. Den stimulerer også pasientens eget immunsystem til å bekjempe kreftcellene.

Målrettede legemidler brukes også for å forebygge spredning, og for å behandle hvis spredning har oppstått. Trastuzumab (Herceptin), Perjeta (Pertuzumab) og Kadcyla (trastuzumab emtansine) er eksempler på dette.

28. august 2023 ble Pembrolizumab (Keytruda) godkjent i Beslutningsforum. Den gis i kombinasjon med cellegift før kirurgi (neoadjuvant behandling). Behandlingen gis til pasienter med enten store svulster og/eller spredning til lokale lymfekjertler, men hvor det ikke er påvist spredning til andre steder i kroppen (lokalavansert). Det gis også til tidlig stadium trippel negativ brystkreftsykdom med høy risiko for tilbakefall. Etter kirurgi gis Pembrolizumab som eneste medikament (monoterapi).

19. juni 2023 ble Trodelvy godkjent i Beslutningsforum som behandling gitt alene (monoterapi) til svulster som ikke kan opereres eller til trippel-negativ brystkreft som har spredt seg (metastatisk). Dette gjelder for pasienter som tidligere har fått to eller flere behandlinger for sin kreftsykdom.

Enhertu er godkjent til behandling av HER-2 positive brystkreftsvulster som ikke kan opereres eller har spredt seg (metastatisk). Fra 1. november 2023 innføres behandlingen i andre linje. Det betyr at allerede etablert behandling i første linje skal være prøvd.

Zoledronsyre (Zometa)

Zoledronsyre styrker benhelsen og er med på å redusere risiko for tilbakefall i blant annet skjelett, lunger og lever. Den gis i blodåren, hvert halvår i 5 år eller hver 3. måned i 2 år. Disse alternativene har likeverdig effekt. For kvinner omkring 55 år som er forbi overgangsalder, gis Zoledronsyre etter individuelle vurderinger. Er kvinnen under overgangsalder, har ikke Zoledronsyre samme effekt og de får derfor tilbud om andre preparater som styrker benhelsen.

Det er vanlig at man får influensalignende symptomer, med muskel/leddverk og litt feber etter første og noen ganger andre injeksjon med zoledronsyre. Dette er ufarlig, og kan behandles med paracetamol eller andre smertestillende/betennelsesdempende medisiner.

Ved tannproblemer, kan Zoledronsyre gi skade i kjeve og kjeveben. Tennene må sjekkes og eventuelt trekkes før behandlingen starter. Det finnes et annet preparat som styrker benhelsen dersom tannproblemene vedvarer.

Oppstår det tannproblemer under eller etter behandlingen, er det viktig å informere tannlegen om dette og i tillegg kontakte behandlende lege. Her kan du lese om muligheten for å få økonomisk støtte til tannlegebehandling.

Trippel negativ brystkreft

Trippel negativ brystkreft er en undergruppe og det er cirka 15 prosent av alle som får brystkreft som får denne type brystkreft.  Å få trippel negativ brystkreft betyr at kreftcellene mangler reseptorer (mottakermekanismer) som kan binde seg til østrogen og progesteron, samtidig som at HER2 (et protein som fungerer som en vekstfaktor) ikke er til stede – eller er til stede i bare små mengder. Det betyr at østrogen ikke har direkte betydning for kreftcellenes vekst.

Når kreftcellene kan dele seg uten å være avhengig av østrogen, er hormon-blokkerende behandling som tamoxifen og aromatasehemmere uten effekt. Samtidig betyr det at kreftcellene ikke benytter seg av vekststimulerende signaler som går via HER2 proteinet. Uten denne egenskapen er målrettet behandling mot HER2, som Perjeta og Herceptin, uvirksom.

Trippel-negativ brystkreft er noe mer hissig og kan spre seg oftere enn den mest vanlig forekommende brystkrefttypen, men trippel-negativ brystkreft kan behandles og ha god effekt av forskjellige former for cellegift.

Immunterapi er nå godkjent til behandling av trippel negativ brystkreft. Denne behandlingen ble godkjent i Beslutningsforum i mars 2020.

Som følge av forskning anbefales nå behandling med nab-paklitaxel i kombinasjon med atezolizumab i første linje til pasienter som har blitt diagnostisert med metastatisk trippel negativ sykdom (trippel negativ brystkreft med spredning) uten tidligere behandling eller hvor det er gått mer enn et år etter adjuvant kjemoterapi. Pasientene må være egnet til å motta slik behandling, og ha fått påvist  PD-L1 positive immunceller i kreftsvulsten.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Det er økende tendens til at fastlegene får et tidlig ansvar i kontrollene av både de som bare har fjernet kreftsvulsten og de som har fjernet hele brystet. Alle pasienter bør informeres om risikoen for at det kan komme tilbakefall i området der svulsten er fjernet og i det andre brystet. De bør oppmuntres til regelmessig egenundersøkelse. 

Ellers er hensikt med kontroller å sikre at kvinnen får:

• instruksjon om egenundersøkelse av bryst/brystvegg og armhuler
• tilbud om anbefalt tilleggsbehandling etter operasjon
• informasjon om sykdom og behandling
• rådgivning omkring temaer som arv, svangerskap og seksualitet
• tidlig diagnostisering av såkalt lokalregionalt tilbakefall, det vil si i operert bryst, det andre brystet eller armhule
• utredning dersom kvinnen har symptomer på spredning til andre steder i kroppen
• rådgivning og tiltak omkring bivirkninger av behandling, slik som symptomer på østrogenmangel.

Kreftlegen kan skrive mammografihenvisninger for de årene kvinnen er til kontroller hos fastlege. På den måten sikres kvinnen sin årlige mammografi, de brystdiagnostiske sentrene kan planlegge og både kreftlege og fastlege kan få resultatet.

Det skal kun betales egenandel ved mammografi i forbindelse med årlige kontroller. Hos noen kan det være aktuelt med hyppigere kontroller.

Rekonstruksjon av bryst

Stadig flere kvinner opereres med brystbevarende kirurgi. Om lag 80 % av de med mindre svulster får nå beholde brystet sitt. Kvinner som må fjerne hele brystet, tilbys rekonstruksjon, hvis de ønsker det.

Det finnes ulike metoder for rekonstruksjon. Proteser kan opereres inn eller vev fra annet sted på kroppen kan benyttes til å gjenoppbygge brystet. En rekonstruksjon kan gjøres på forskjellige tidspunkt. Stadig flere sykehus tilbyr såkalt primær rekonstruksjon, som vil si at den kirurgiske fjerningen av kreftsvulsten og rekonstruksjonen skjer i samme operasjon. En brystkreftkirurg opererer ut kreftsvulsten og en plastikk kirurg opererer inn en protese – mens pasienten er i en og samme narkose. Noen vil bli tilbudt sekundær rekonstruksjon, som vil si at rekonstruksjon gjøres på et senere tidspunkt enn den kirurgiske behandlingen. Det er nødvendig med en samtale med kirurg for å finne ut hvilken metode som passer best for den enkelte.

Kirurgen vil forklare de forskjellige metodene for rekonstruksjon og etter en helhetsvurdering anbefale det som er best egnet. Operasjonsmetodene og teknikker blir stadig bedre. Svært mange oppnår et godt resultat etter rekonstruksjon. Det er likevel viktig at man har realistiske forventninger til hva som er mulig å oppnå. Det er svært vanskelig å få et resultat som er helt likt det tapte brystet.

Oslo universitetssykehus har informasjon om ulike metoder for rekonstruksjon.

Proteser

Et alternativ til operasjon er løse proteser. Disse finnes det flere typer av, noen plasseres inni bh-en, mens andre festes direkte på huden. Se hvor du kan få tak i proteser (brystkreftforeningen.no). Det er nødvendig med rekvisisjon fra lege for å få protese. Utgiftene blir dekket.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Vanlige skader er kronisk utmattelse og nerveskader, men mange kvinner får også hevelser i armene på grunn av stråling og operasjon i armhulen, og noen får hjerteproblemer.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue.

Kvinner som er behandlet for brystkreft har økt risiko for lavt stoffskifte.
Derfor anbefales det at prøver av stoffskiftet tas før strålebehandling starter og følges opp etter behandling er avsluttet.

Noen av senskadene som kan ramme brystkreftbehandlede:

• Kronisk tretthet/fatigue rammer om lag 30–40 prosent av brystkreftoverlevere.
• Nerveskader kan oppleves som prikking, brenning, følelsesløshet i fingre og tær, hender eller føtter. I noen tilfeller kan man også oppleve muskelsvakhet, ustø gange og balanseproblemer.
• Hjertesykdom kan skyldes cellegiftbehandling, antistoffbehandling eller strålebehandling. Kan være reversibel og behandles, men ikke alltid.
• Lymfødem er væskeansamling i armen som oppstår fordi drenasjen fra lymfene reduseres. Dette kan behandles med god reduksjon i plagene hos fysioterapeut med erfaring i lymfødembehandling.
• Kraftige hetetokter og nattesvette er en vanlig bivirkning ved hormonbehandling som rapporteres av 60–95 prosent av de som får slik behandling.
• Smerter i operasjonsarr, bryst og arm. 48 prosent rapporterer om smerte opptil tre år etter behandling.
• Østrogenmangelsymptomer er en bivirkning for de som står på langvarig hormonbehandling.
• Nedsatt skulderbevegelighet på den siden der brystkreften lå og ble operert, angis som vanlig forekommende. Her kan fysioterapi ha god effekt.
• Psykiske reaksjoner. Avhengig av den enkeltes situasjon vil en kreftdiagnose medføre psykiske reaksjoner. Eksempler på dette er bekymring, frykt, uro, sorg og følelse av uvisshet.
• Tidlig overgangsalder. Kreftbehandling kan påvirke fertilitet negativt og gi tidlig overgangsalder.
• Seksualitet. Brystkreftbehandling kan gi nedsatt lyst både fysisk og psykisk.

Spredning av brystkreft

Stadig flere overlever brystkreft. Men om lag en av fem kvinner, altså 20 prosent, får spredning til andre organer. De kan ikke bli friske.

Målrettet behandling med legemidler som palbociclib (Ibrance) og ribociclib (Kisqali) har kommet som en god nyhet for brystkreft pasienter med hormonreseptor positiv sykdom som har spredd seg, og til bruk sammen med antiøstrogenbehandling – du kan lese mer hos Brystkreftforeningen.

Det er viktig å skille mellom brystkreft med spredning til nærliggende lymfeknuter og spredning til andre organer. Grunnen til det er at spredning til lymfeknutene kan helbredes. For dem som får spredning til andre organer vil sykdommen være uhelbredelig og målet med behandlingen vil være å begrense sykdommen, lindre smerte og andre komplikasjoner, og forlenge livet.

Det finnes i dag mange behandlingsalternativer og dermed muligheter for å leve et godt liv selv med spredning. Mer målrettet behandling gjør at man kan leve lengre og med bedre livskvalitet.

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.

Faktorer som kan gi økt risiko

• Tidlig første menstruasjon og sen overgangsalder, altså et høyt antall menstruasjonsperioder
• Å ikke føde barn
• Å føde barn først etter fylte 35 år
• Natt- og skift-/turnusarbeid over mange år
• Langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder
• P-piller (svært liten risikoøkning)
• Høy vevstetthet i brystene
• Tidligere strålebehandling av brystkassen, inkludert brystkjertelen (for eksempel ved lymfekreft) 
• Alkohol, overvekt (etter overgangsalder) og inaktivitet

Kvinner kan redusere risikoen ved selv å undersøke brystene sine og ved å delta i mammografiprogrammet.

Arv

Mellom 5 og 10 prosent av alle brystkrefttilfeller skyldes arv. Cirka 2 prosent har feil på de kjente genene BRCA 1 og BRCA 2 (snl.no). Det er de samme genfeilene som er årsaken til flere tilfeller av eggstokkreft. Noen få tilfeller skyldes sjeldnere genfeil. Det undersøkes også for mutasjon i genet PALB2. Dette er et annet gen enn BRCA 1 og BRCA 2, der en feil vil kunne gi økt risiko for utvikling av brystkreft. Påviste genfeil ved utvikling av brystkreft gir ofte konsekvenser for valg av behandling. 

Hvorfor blir ikke alle med påvist arvelighet for brystkreft syke? Brystkreft er blant de kreftformene der vi vet mye når det gjelder arvelighet og dets betydning for kreftutvikling. Likevel blir ikke alle med de aktuelle genfeilene syke, og forskning for å forklare dette er viktig.

I en familie hvor det er flere tilfeller av brystkreft og/eller eggstokkreft, kan det være sannsynlig at kreftsykdommen skyldes arv. Jo flere i nær familie med bryst eller eggstokkreft, og jo yngre de var da de fikk diagnosen, jo større er sannsynligheten for at arvelighet er årsaken. 

Utbredelse og overlevelse

I 2022 fikk 4247 mennesker brystkreft i Norge, 4224 kvinner og 23 menn.

Det er en økning av brystkrefttilfeller hos de under 50 år og de over 80 år.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 92,5 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages tidlig, i stadium 1 (hvor sykdommen ikke har spredd seg), lever nesten alle etter 5 år. Når sykdommen oppdages i stadium IV (når sykdommen har spredd seg til andre organer) er det 39,1 prosent som lever etter 5 år.