Peniskreft (Peniscancer / Penilecancer) vil i de aller fleste tilfellene starte på penishodet eller i forhuden. Det er viktig med regelmessig egenundersøkelse og å kontakte lege hvis man oppdager forandringer.
Kort fortalt
- Peniskreft er ofte forårsaket av HPV-infeksjon, som også kan forebygges med vaksine.
- Symptomer inkluderer sår, kløe og nyoppstått trang forhud, og det er viktig med regelmessig egenundersøkelse.
- Tidlig diagnose er avgjørende for behandling, som inkluderer kirurgi, strålebehandling og cellegift.
- Oppfølging etter behandling er viktig for rehabilitering og for å håndtere eventuelle endringer i seksuallivet.
Hva er peniskreft?
Peniskreft har sammenheng med HPV-infeksjon, som gir økt risiko for flere kreftformer. Rundt 50-70 prosent av tilfellene av peniskreft skyldes HPV-smitte (humant papillomavirus). Barn får HPV-vaksine gratis gjennom vaksinasjonsprogrammet. Vaksinen kan også tas av voksne, men da må man betale for den selv. Vaksinen kan ikke behandle en infeksjon man allerede har, men kan forebygge fremtidig infeksjon.
Overføring av HPV skjer ved seksuell kontakt, som samleie, oral- og analsex, og annen intim kontakt uten samleie. Det kan være nok med én seksualpartner for å bli smittet. Med mange partnere øker risikoen. HPV kan smitte fra hud som ikke er dekket av kondom, men bruk av kondom vil redusere risikoen for smitte.
- Trang forhud (fimose) gjør at renhold blir vanskeligere, noe som kan føre til gjentatte infeksjoner, samt større vansker med egenundersøkelse
- Nedsatt immunsystem som følge av immunsuppresjon eller HIV
- Infeksjon på grunn av HPV-smitte
- Røyking
- Lichen sclerosus et atrophicus (en sjelden, kronisk hudsykdom).
Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan ta noen valg i måten vi lever på som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.
- Å ta HPV-vaksinen reduserer risikoen for å bli smittet med HPV (Humant Papillomavirus), og HPV-infeksjon er årsaken til 50-70 prosent av tilfellene av peniskreft. HPV-infeksjon kan også gi kjønnsvorter.
- Begrense antall seksualpartnere
- Bruke kondom
- God hygiene
- Være røykfri
Hva er symptomer på peniskreft?
Peniskreft (og forstadier til dette) vil i 95 prosent av tilfellene starte på penishodet eller i forhuden. De vanligste symptomene på peniskreft er:
- Skorpe, sår eller vortelignende utvekst
- Vond lukt
- Kløe
- Svie
- Smerte, som ikke lar seg forklare av andre tilstander
- Rødhet
- Hudforandringer
- Nyoppstått trang forhud hos en voksen person
- Harde partier i forhuden, penishodet eller i selve penis
- Nytilkomne hudforandringer
Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Likevel er det viktig å ta dem på alvor. Har du mistanke om at noe er galt, anbefaler vi at du kontakter legen din for en vurdering.
Det er viktig med regelmessig egenundersøkelse. Et sår eller en utvekst på penis som forandrer seg må man alltid gå til lege med. Hvis peniskreft får utvikle seg, vil det oppstå større sår og eventuelt dødt vev (nekrose). Vond lukt og smerter kan da forekomme.
Rundt 50-70 prosent av tilfellene av peniskreft skyldes HPV-smitte (humant papillomavirus). For forstadier til peniskreft er HPV andelen 80-90%. Vi ser i dag at forekomsten av HPV virus i både forstadier til peniskreft og i peniskreft er økende.
Snakk med oss
Mandag–fredag: 09.00–15.00
radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21Chat med ossBook en samtaleOm rådgivningstjenestenHvordan utredes peniskreft?
Hva betyr stadium ved kreft?
Stadium beskriver hvor utbredt kreftsykdommen er når diagnosen stilles. Informasjon om stadium brukes for å planlegge behandling og si noe om prognose.
For mange krefttyper deles sykdommen inn i stadier fra 1 til 4, der lavere stadium betyr mindre utbredt sykdom. Samtidig er ikke inndelingen lik for alle krefttyper. Spør kreftlegen hvis du har spørsmål om stadium for din diagnose.
Undersøkelser
Ved symptomer skal legen undersøke penis for eventuelle tegn til forstadier eller kreft, og kjenne etter forstørrede lymfeknuter i lyskene. Spesielt vil det være viktig å undersøke penishodet og forhuden, samt under kransen av penis.
Tas vanligvis hos hudlege eller urolog. Dette gjøres med lokalbedøvelse. En vevsprøve er med på å si noe om hvorvidt det foreligger forstadier til peniskreft eller peniskreft. Svarene på vevsprøven er med på å bestemme videre behandling.
Gjøres ved at legen kjenner på (palperer) lymfeknutene i lysken. I noen tilfeller blir også ultralyd brukt, og da kan det tas ut celler via en tynn nål for å se om det finnes kreftceller i en lymfeknute som ser suspekt (mistenkelig) ut. Kreft kan spres med lymfebaner til lymfeknuter, i første omgang i lysken, men også til hud lokalt. I senere fase av sykdommen kan den spre seg til lymfeknuter i bekkenet og langs hovedpulsåren. Man kan også få spredning til andre organer som lunge og lever, samt til hud.
Det er viktig å oppdage peniskreft tidlig, da behandlingen vil bli mer omfattende jo lenger kreften har fått utvikle seg, samt at overlevelsen etter behandling synker jo mer kreften har fått utviklet seg. Forstadier til peniskreft (før det har utviklet seg til kreft), kan også behandles.
Møte med legen
- Skriv ned på forhånd det du lurer på.
- Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
- Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
Pakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft beskriver hva som skal skje fra legen mistenker kreft, til eventuell behandling starter. Pakkeforløpet inneholder veiledende frister, slik at du kan følge med på hva som skal skje – og når. Har du praktiske spørsmål underveis, kan du kontakte forløpskoordinatoren. Forløpskoordinatoren er kontaktpersonen din gjennom pakkeforløpet.
Det finnes pakkeforløp for de fleste kreftformer.
Psykiske reaksjoner
Allerede ved mistanke om kreft kan tiden før du får svar skape uvisshet, bekymring og uro. Mange sitter med spørsmål om hva som skjer videre og hvordan hverdagen vil bli. Når kreft blir en del av livet, kan det påvirke både tanker, følelser og praktiske ting i hverdagen.
- Vi har samlet råd og enkle teknikker som kan hjelpe i en krevende periode.
- Det kan også være utfordrende å være pårørende, og det finnes mange måter å reagere på. Derfor har vi samlet egne råd spesielt for pårørende.
Ønsker du å snakke med en likeperson? Ta kontakt med rådgivningstjenesten som kan videreformidle kontaktinformasjon til en likeperson som selv er behandlet for peniskreft. Ved hjelp av sine erfaringer kan en likeperson lytte, gi støtte og vise vei i en vanskelig situasjon.
🎙️ 3. EPISODE AV K-ORDET
Komiker Trond Hanssen
Hvordan er det å få en kreftform «ingen» har hørt om? Peniskreft øker blant norske menn. Her forteller Trond åpent og ærlig om sin erfaring. Hvordan oppdaget han det? Hva er behandlingen? Og hva gjør en så intim kreftform med et samliv?
Før behandlingen starter
Prehabilitering
Før kreftbehandlingen starter, kan du styrke kroppen fysisk og mentalt slik at du tåler behandlingen bedre. Dette kalles prehabilitering og handler om
- å være fysisk aktiv
- spise sunt
- søke mestring
- slutte å røyke
Forskning viser at prehabilitering gir økt livskvalitet, færre komplikasjoner, og at du kommer deg raskere etter behandling.
Fertilitetsbevarende behandling
Kreftbehandling kan påvirke evnen til å få barn (fruktbarheten). Noen kan derfor få tilbud om fertilitetsbevarende behandling for å ta vare på muligheten til å få barn senere.
Hvis du ønsker å få barn, er det viktig at du tar dette opp med legen før kreftbehandlingen starter. Når behandlingen er i gang eller ferdig, kan det være for sent å gjøre fertilitetsbevarende tiltak.
Behandling av peniskreft
Hovedbehandlingen er kirurgi der en fjerner kreftsvulst og tilstrekkelig friskt vev rundt (såkalte frie marginer). Noen pasienter blir henvist til vurdering for cellegift i forkant av kirurgi hvis man har veldig store lymfeknuter, såkalt neoadjuvant kjemoterapi. Andre pasienter vurderes for cellegift og strålebehandling i etterkant av kirurgisk behandling.
Dette er en sjelden krefttype og man skal derfor utredes og behandles ved et universitetssykehus.
Samvalg – du skal være med og bestemme
Samvalg betyr at du og helsepersonell sammen finner ut hvilken behandling som passer best for deg.
For noen er det ett alternativ som gir best resultat. For andre finnes det flere muligheter, og da spiller dine verdier og hvordan du ønsker å leve en viktig rolle.
For å gjøre valget enklere finnes det et samvalgsverktøy på helsenorge.no. Der får du informasjon om hvordan du kan være med å bestemme.
Hvis du trenger hjelp, kan du ta kontakt med våre kreftsykepleiere i Kreftforeningens rådgivningstjeneste. Våre kreftsykepleiere er samvalgsveiledere.
Kirurgi
Hvor omfattende det kirurgiske inngrepet blir, er avhengig av om svulsten er i overfladisk eller dypereliggende vev og hvor på penis den sitter.
Forstadier, og overfladisk peniskreft behandles som regel nå med immunstimulerende terapi (kremer) som førstelinje. Deretter reseksjoner (operativt inngrep), fotodynamisk behandling (PDT) eller total glans resurfacing (fjerning av hud) hvor man bruker delhud for å rekonstruere epithelet på penishodet. Det brukes mindre og mindre laser, delvis på grunn av høy residivrate (tilbakefall), men også fordi dette går utover følsomheten i glans.
Hos noen pasienter må man fjerne hele penishodet, eller enda større deler av penis. Hos en pasient som gjennomgår dette, er det fortsatt muligheter hos enkelte å få utført rekonstruktiv kirurgi hvor man rekonstruerer deler av penis. Dersom sykdommen har utviklet seg dypt i vevet eller affiserer store deler av penis kan det være aktuelt med delvis eller total amputasjon av penis. Da må man ofte legge ut urinrøret bak pungen eller lage en tappekanal via magen til blæren.
Hos pasienter hvor man ikke har mistanke om spredning til lysker gjør man vaktpostlymfeknutediagnostikk. Da fjerner man første lymfeknuten i hver lyske som penis drenerer til for å se om det foreligger mikrospredning. Hos pasienter hvor man har radiologisk eller klinisk mistanke om spredning til lymfeknuter i lysken(e) fjerner man lymfeknutene i den aktuelle lysken. Hos noen er det også aktuelt å fjerne lymfeknuter i bekkenet.
Det er alltid et mål at mest mulig av penis spares ved operasjon, samtidig som dette ikke skal gå på bekostning av at det fjernes tilstrekkelig kreftvev.
Operasjon kan påvirke seksuell aktivitet. Valg av operasjonsmetode har stor betydning for hvordan seksuell funksjon kan opprettholdes.
Hos pasienter som må fjerne lymfeknuter i lyskene kan man få lymfødem. Hvis man utvikler dette er det viktig med tidlig lymfødembehandling.
Etter operasjon kan det hos noen være nødvendig med strålebehandling eller cellegift.
Strålebehandling
Strålebehandling er aktuelt å benytte som tilleggsbehandling til kirurgi når det er stor spredning til lymfeknuter og som palliativ (lindrende) behandling.
Cellegift
Cellegift brukes i noen tilfeller enten før eller etter kirurgi. Det kan også benyttes sammen med strålebehandling, og noen ganger som palliativ (lindrende) behandling.
Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)
Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling som svekker immunforsvaret. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.
Fotodynamisk behandling (PDT)
Fotodynamisk behandling (PDT) kan benyttes ved forstadier til peniskreft. Ved PDT smøres området med en krem som gjør kreftcellene mer lysømfintlige. Deretter belyses området med en spesiell lyskilde der lyset ødelegger kreftcellene. PDT må ofte gjentas flere ganger.
Laserbehandling
Laserbehandling kan benyttes ved overfladiske forandringer.
Kliniske studier
Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.
Etter behandling av peniskreft
Oppfølging etter avsluttet behandling blir tilpasset den enkelte. Legen med ansvar for din behandling på sykehuset, skisserer et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.
Rehabilitering skal gi deg mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering man trenger og hvor i sykdomsforløpet man er. Mange sykehus tilbyr trening rettet mot kreftpasienter. Spør legen eller sykepleieren om råd.
Ta kontakt med ReHabiliteringstelefonen for gratis veiledning om tilbud innen rehabilitering i helseregionen du bor i.
Arbeidsplassen eller studiestedet ditt skal legge til rette for at du kan jobbe eller studere under kreftbehandling, eller for at du kan komme tilbake etterpå. Les mer om arbeid, utdanning og kreft.
Mange opplever at livet endrer seg, både fysisk og psykisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. De fleste vil ikke få alvorlige senskader etter behandlingen, men det er vanlig å oppleve noen plager.
Etter behandling av peniskreft kan seksuallivet bli påvirket. Det kan være fordi evnen
og funksjonen ikke er som tidligere, eller fordi kjønnsorganet ser annerledes ut. Etter en penisbevarende operasjon er den fysiologiske delen av reisningsevnen som
regel bevart, så det er ikke noen fysiske hindringer for at man kan få reisning.
Endret selvbilde, bekymringer og psykologiske barrierer kan også påvirke seksuallivet.
De fleste menn er dog i stand til å ha et seksualliv etter behandlingen. Muligheten for
et normalt seksualliv avhenger veldig av behandlingen som blir gitt, og følelsen i
penis kan bli permanent forandret. I tillegg kan penis bli for kort for samleie. Dette er
noe kirurgen vil snakke med pasienten om før operasjonen.
Det er viktig å snakke med lege, annet helsepersonell eller sexolog helt fra starten av, da det for mange menn er en stor påkjenning for seksuallivet å få kreft i penis.
Noen pasienter har også behov for oppfølging av psykolog i etterkant av behandlingen.
Hjelp, støtte og møteplasser
Du trenger ikke å stå alene i en krevende periode. Her finner du en oversikt over hvor du kan få støtte, råd og praktisk hjelp, enten du er pasient eller pårørende.
Kreftforeningens rådgivningstjeneste er for alle som er berørt av kreft. Du møter erfarne kreftsykepleiere og sosionomer som kan svare på spørsmål og gi støtte i hverdagen med kreft.
Kreftkoordinator i kommunen kan hjelpe deg og dine nærmeste med å få oversikt og legge til rette for hverdagen. Her finner du en oversikt over hvilke kommuner som har kreftkoordinator.
Har du fått økonomiske eller juridiske utfordringer på grunn av kreft og behandling?
- Søk om økonomisk støtte fra Kreftforeningen.
- Få gratis juridisk veiledning og rettshjelp av Kreftforeningens advokater, advokatfullmektige og frivillige jurister.
Arbeidsplassen eller studiestedet ditt kan bidra til deltakelse, fellesskap, mestring og rehabilitering når du har fått en kreftdiagnose. Les mer om arbeid, utdanning og kreft.
Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet møteplasser, arrangementer og kurs.
Forekomst og overlevelse ved peniskreft
Forekomst
Antall tilfeller av forstadier til peniskreft i Norge har vi ikke gode tall på, men det foreligger store mørketall.
I 2025 fikk 72 menn peniskreft i Norge.
Det påvises HPV virus i 50-70 prosent av tilfellene.
Statistikk om overlevelse
For noen kan statistikk virke betryggende. For andre kan tallene oppleves som overveldende. Det er viktig å huske at statistikk om overlevelse er basert på gjennomsnittstall beregnet ut fra store pasientgrupper.
Selv om statistikk på gruppenivå kan gi viktig innsikt, sier den ikke nødvendigvis noe om hvordan det vil gå for den enkelte. Det er flere individuelle faktorer som spiller inn på overlevelse, blant annet sykdomsutbredelse, effekt av behandling, allmenntilstand og alder. Individuelle forskjeller kan være store.
Trykk på plusstegnet under hvis du vil se statistikk om overlevelse av tarmkreft.
Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 78,9 prosent av mennene som fortsatt lever. Hvis sykdommen oppdages før den har spredd seg (Stadium I), er over 88,3 prosent av mennene i live etter fem år.
Krefttallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2025 kan du lese om på fhi.no.
Snakk med oss om kreft
Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i.
Rettigheter som pasient og pårørende
Å leve med og etter kreft
Velg Kreftforeningen som foretrukket kilde
Når du legger til Kreftforeningen som foretrukket kilde i Google, kan innholdet vårt bli lettere å finne når du søker etter informasjon om kreft, behandling, råd og rettigheter.