Er du mann, har du større risiko for å få kreft. Her får du vite hvordan du kan minimere risikoen, hva du bør følge med på og når du skal gå til lege.
Sjekkliste
I løpet av livet vil vi alle kjenne på vondter og endringer i kroppen. Oftest er det ikke kreft. Men noen signaler skal vi ta på alvor. Symptomene kan også være tegn på andre sykdommer og tilstander som bør følges opp.
Vårt generelle råd er å kontakte lege hvis du har plager eller endringer som har vart i over tre uker. I noen tilfeller bør du ikke vente, eksempelvis om du hoster blod, har blod i urinen eller avføringen, eller har en føflekk som klør og blør.
Er du usikker, er du alltid velkommen til å kontakte Kreftforeningens rådgivningstjeneste.
De fleste legetimer ender med at du får utelukket en alvorlig diagnose. Disse legetimene er vel så viktige, fordi du får en bekymring mindre!
Hvis legen mistenker kreft eller en annen sykdom, vil du bli henvist til videre utredning.
Tegn du bør følge med på
Oppdager du kreft tidlig, vil behandlingen bli mindre omfattende, og du har større muligheter for å bli kreftfri. Symptomene nedenfor er som oftest tegn på andre ting enn kreft, men som du likevel bør følge med på.
Normalt: Tarmfunksjonen kan endre seg hvis du endrer kostholdet, stresser, trener eller sitter mye stille. Noen medisiner kan gi forstoppelse eller løs mage, for eksempel smertestillende.
Gå til lege hvis du: Opplever magesmerter, endringer i tarmen eller avføringen fra slik du pleier å ha det. Vær spesielt oppmerksom på:
- Blod i avføringen
- Forandringer i avføringen, som for eksempel diare eller forstoppelse
- Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring
- Luft i tarmen, følelse av å være oppblåst
- Vekttap uten klar årsak
Normalt: Det er normalt å ha føflekker på kroppen, og de vil endre seg med alderen. Be partner eller en venn om å følge med på føflekker på ryggen, hvis du har mulighet til det.
Gå til lege hvis:
- En ny flekk eller en du har fra før, forandrer form og farge, blir større eller tykkere, får ujevne kanter eller endrer farge (ofte brunsvarte partier)
- En føflekk klør, blør eller danner et sår som ikke vil gro
Følg også med på:
- Sår i huden som blør lett og ikke gror
- Rødlig hudfortykkelse med kløe/ubehag
- Misfargede knuter som vokser
- Eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt.
Disse symptomene kan være tegn på føflekkreft (melanom) og ikke-melanom hudkreft.
Normalt: Kjenn på testiklene med jevne mellomrom slik at du vet hvordan testiklene dine normalt kjennes.
Gå til lege hvis:
- Du kjenner en kul i testikkelen. Testikkelkreft oppstår vanligvis bare i den ene testikkelen.
- Får lettere smerter eller ømhet i testikkelen. En av fem med testikkelkreft har smerter i pungen som første symptom
- Testikkelen endrer størrelse eller kjennes tyngre ut
- Testikkelen kjennes hardere ut enn den andre
- Forstørrelse av brystkjertlene, ømhet eller smerter i brystene, kan også være et symptom på testikkelkreft
Normalt: Urinen skal ha en frisk, lys og gul farge.
Gå til lege hvis du har:
- Blod i urinen
- Tynn og svak urinstråle
- Hyppig vannlating
- Vanskeligheter med å tømme blæren
Normalt: De aller fleste menn får forstørret blærehalskjertel (prostata) med årene. Det fører til du må oftere på do, også om natten.
Gå til lege hvis du:
- Har tynn og svak urinstråle
- Hyppig vannlating og vanskelig for å tømme urinblæren
- Opplever forstyrret nattesøvn.
Det er lurt at du jevnlig følger med på eventuelle endringer på penis.
Gå til lege hvis:
Du får endringer på penishodet eller i forhuden, som:
- Hudforandringer
- Kløe, rødhet, svie, vond lukt
- Skorpe, sår eller vortelignende utvekst
- Nyoppstått trang forhud
- Harde partier på penis eller forhud
Normalt: De fleste av oss blir forkjølet med hoste og heshet av og til. Noen har også lett for å få bronkitt med hoste.
Gå til lege hvis du:
- Hoster opp blod
- Får hoste, heshet eller sår hals som ikke er knyttet til infeksjoner
- Har tungpust uten klar årsak
- Har flere infeksjoner i løpet av et år eller kortere tid, som for eksempel lungebetennelse
Normalt: Det kan oppstå kuler både i bløtvev (muskler, fettvev og blodkar) og knokler (skjelettet). Mange er ufarlige, men bør likevel undersøkes. Lymfeknuter kan hovne opp når du har en infeksjon eller betennelse. En hoven lymfeknute kjennes som en klump under huden.
Gå til lege hvis:
- Du oppdager en ny kul
- En lymfeknute er hoven over noe tid uten at det er en åpenbar årsak til det.
Vær særlig oppmerksom på lymfeknuter på halsen, i armhulene og lysken
Normalt: «Alle» får vondt i ryggen en gang i blant. Det kan være en overbelastet muskel, en muskelstrekk eller skiveutglidning, for eksempel.
Gå til lege hvis du:
- Får en ryggsmerte som ikke vil gi seg over noe tid. Ryggsmerter kan i verste fall kan skyldes kreft. Har du hatt kreft tidligere, bør du være særlig oppmerksom.
Menn kan også få brystkreft (Brystkreftforeningen) selv om dette er sjelden. Forstørrelse av brystkjertlene, ømhet eller smerter i brystene, kan også være et symptom på testikkelkreft. Det er lurt å se og kjenne på brystene for å oppdage eventuelle endringer tidlig.
Gå til lege hvis:
- Du oppdager en kul, særlig nær sentrum av brystet, tett opp til brystvorten
- Brystvorten trekker seg innover
- Et sår på brystet ikke vil gro
- Har hovne lymfeknuter i armhulen
Normalt: De fleste av oss kan oppleve litt smerter av og til. Det kan for eksempel være muskelsmerter, leddsmerter og hodepine.
Gå til lege hvis du:
- Har plagsomme smerter, får ny smerte som ikke vil gi seg eller har smerter uten en klar årsak.
Gå til lege hvis du opplever slike plager over noe tid, og uten klar årsak.
Slik kan du forberede deg til legetimen
- Tenk gjennom endringene du har opplevd og hvor lenge de har vart. Skriv det ned, så er det enklere å huske.
- Start med å nevne alt du vil ta opp, så kan legen vurdere hva dere bør snakke om først.
- Oppsummer det dere har snakket om før du går, så du er sikker på at du fikk frem alt du ville.
- Skriv notater etter samtalen, mens besøket er friskt i minnet.
Fem fakta om menn og kreft
- 20 623 menn fikk kreft i 2024.
- Flere menn enn kvinner får kreft, og de fleste kreftformer rammer menn oftere enn kvinner. Det skyldes en kombinasjon av genetikk og biologi, livsstil og eksponering for kreftfremkallende faktorer på jobb.
- Sykdommen har også oftere kommet lenger når den oppdages hos menn. Tidlig oppdagelse gir som regel lettere og kortere behanding, og større muligheter for å bli frisk. Ikke utsett å oppsøke lege om du merker endringer.
- 93 % av menn som fikk kreft i 2024 var over 50 år på diagnosetidspunktet, mens 6 % var mellom 25 og 49 år.
- De fem vanligste kreftformene blant menn er prostatakreft (5207), tarmkreft (2552), lungekreft (1700), blærekreft (1441), hudkreft (1776) og føflekkreft (melanom) (1394). Tallene viser nye tilfeller av kreftformene i fjor.
Snakk med oss
Mandag–fredag: 09.00–15.00
radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenestenHPV-smitte blant menn
HPV er et virus som overføres ved seksuell omgang, og det er veldig vanlig å bli smittet av viruset i løpet av livet. HPV-infeksjon gir vanligvis ikke symptomer, så de færreste vet om de er smittet. Heldigvis går infeksjonen som regel over av seg selv, men noen få typer HPV kan føre til celleforandring som kan utvikle seg til kreft.
- Ser vi bort fra livmorhalskreft, er det flere menn enn kvinner som får HPV-relatert kreft.
- HPV kan gi kreft i penis hos menn og anal og munn- og hals hos begge kjønn. Hver for seg har disse kreftformene relativt lav forekomst, men de øker – for noen av kreftformene er det snakk om så mye som en dobling i løpet av de siste årene. Årsaken er at HPV-smitten i samfunnet vokser.
- HPV-vaksine er det viktigste for å beskytte seg mot viruset. Både menn og kvinner kan ta HPV-vaksine. Alle som tar vaksinen vil både redusere sin egen risiko for de HPV-relaterte kreftformene, og unngå å spre HPV-smitte.
I dag tilbys alle 12-åringer i Norge vaksinen som del av barnevaksinasjonsprogrammet. Dette har vært et tilbud for jenter siden 2009, og for gutter siden 2018. Kvinner opp til 26 år har siden også fått et tilbud om å få vaksinen gratis. Menn har ikke fått et slikt tilbud. Per i dag er derfor nesten ingen menn over 20 år vaksinert.
Voksne som ikke har fått HPV-vaksinen gjennom barnevaksinasjonsprogrammet kan be om resept fra fastlegen, men må betale for vaksinen selv.
Vaksinen har best effekt når den tas før seksuell debut, men den har også effekt senere, ved at den beskytter mot ny smitte.
Kreftforeningen jobber for et ekstratiltak der både kvinner og menn under 30 år, samt enkelte risikogrupper, får tilbud om gratis HPV-vaksine. I dag er det kun de som har kunnskap og økonomi til å kjøpe vaksinen, som kan beskytte seg mot viruset. Dette skaper en sosial ulikhet i samfunnet.
Kvinner mellom 25 og 69 år testes for HPV når de tar livmorhalsprøve. Man behandler ikke en HPV-infeksjon, men følger med på om den utvikler seg til celleforandringer. Da kan vi fjerne de syke cellene, og redusere risikoen for livmorhalskreft betydelig.
Det er ingen sikker HPV-test for menn per i dag, og ingen tilsvarende behandling som for livmorhalsen. I praksis er det HPV-vaksine som kan beskytte menn mot HPV-smitte og kreft som skyldes HPV. Kondom beskytter noe.
Har du symptomer på at noe er galt, skal du gå til legen for en utredning, uavhengig av kjønn og alder.
- 90 % av analkreft er HPV-relatert. Dette er en sjelden, men økende kreftform som rammer begge kjønn.
- 57 % av kreft i munn og svelg er HPV-relatert. Flere menn enn kvinner får denne kreftformen.
- 50-70 % av peniskreft er HPV-relatert. Peniskreft er en sjelden kreftform, men som har økt mye siste årene.
Kreftformer som rammer menn
Noen kreftformer er knyttet til kjønn og rammer bare menn, slik som prostatakreft, testikkelkreft og peniskreft. Tarmkreft og lungekreft er store kreftformer som rammer begge kjønn. Listen nedenfor er et utvalg av kreftformer, det finnes flere kreftformer.
Prostatakreft er den kreftformen som rammer flest menn i Norge, i hovedsak eldre menn. Prostatakreft oppstår i kjertler og ganger i prostatakjertelen.
I 2024 var det 5207 menn som fikk prostatakreft. 50 av dem var under 50 år og færre enn 3 var under 40 år. Kreftformen rammer altså flest godt voksne og eldre, ca. 90 prosent er 60 år eller eldre.
Det er omdiskutert om det bør etableres et nasjonalt screeningtilbud for prostatakreft. Et screeningprogram vil innebære at alle menn i en gitt alder inviteres til å sjekke sin PSA. Les om begrunnelsen for hvorfor dette ikke finnes i dag.
Tarmkreft er nummer to på lista over flest krefttilfeller i Norge i 2024 (etter prostatakreft). Tarmkreft har hatt en rask økning de siste 50 årene. Årsaken til dette er ikke kjent.
Nesten halvparten av alle tarmkrefttilfeller har sammenheng med livsstil. Kosthold (særlig rødt og bearbeidet kjøtt), overvekt, lite fysisk aktivitet og alkohol øker risikoen for tarmkreft.
Du filbud om å sjekke tarmen fra året du fyller 55 år:
Fra 2023 får alle det året de fyller 55 år, en invitasjon om å sjekke tarmen sin. Dette kalles tarmscreeningsprogrammet, og er en masseundersøkelse av personer som i utgangspunktet er friske, med et mål om å oppdage kreft tidlig. Personer som var over 55 år da tilbudet ble satt i gang, får ikke innkalling til dette screeningprogrammet. Dersom du har mistanke om at du har symptomer på at noe ikke er som det skal, bør du oppsøke lege.
I 2024 fikk 4995 tarmkreft Norge, 2552 menn og 2443 kvinner.
Risikoen for å få blærekreft er mer enn tre ganger så høy for menn som for kvinner. I 2024 fikk 1904 mennesker blærekreft i Norge, 1441 menn og 463 kvinner. Blærekreft rammer oftest mennesker over 50 år. I 2024 var det 39 menn som var under 50 år som fikk blærekreft.
Blærekreft har klar sammenheng med røyking. Farlige stoffer i en del yrker spiller også inn.
Hudkreft kan i stor grad forebygges. Opp mot 90 prosent av hudkreft har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler), fra sol og solarium.
Føflekkreft (melanom) blant menn over 50 år har økt mye de siste tiårene. I 2024 ble det registrert 2682 tilfeller av den mest alvorlige formen for hudkreft, føflekkreft/melanom, fordelt på 1394 menn og 1288 kvinner.
Det finnes tre typer hudkreft. De mest vanlige kalles basalcellekreft og plateepitelkreft (ikke-melanom hudkreft). Den mest alvorlige formen for hudkreft kalles melanom (føflekkreft).
Testikkelkreft oppstår vanligvis som en smertefri, ensidig kul på testikkelen som pasienten oftest oppdager selv. En av fem med testikkelkreft har smerter i pungen som første symptom.
Testikkelkreft er den vanligste kreftformen hos yngre menn. I 2024 fikk 266 menn testikkelkreft i Norge. Av disse var 162 menn under 40 år. Prognosen er svært god – de aller fleste som får testikkelkreft blir kreftfrie.
Testikkelkreft kan være arvelig. Dersom far har testikkelkreft øker risikoen for testikkelkreft med 4–6 ganger for sønnen. Ved sykdom hos bror, økes risikoen med 8–10 ganger. Har du testikkelkreft i familien din, anbefaler vi at du snakker med legen din om dette. Legen kan vurdere om du bør henvises til genetisk veiledning.
Peniskreft er en sjelden krefttype, men som har økt siste årene. I 2024 fikk 77 menn peniskreft i Norge. Rundt 50-70 % av tilfellene av peniskreft skyldes HPV.
Peniskreft (og forstadier til dette) vil i 95 % av tilfellene starte på penishodet eller i forhuden. Det er viktig at du følger med på endringer på penis og oppsøker lege om du får endringer.
Det er dobbelt så mange menn som får kreft i munn og svelg enn kvinner. Rundt 60 % av tilfellene av kreft i munn og svelg skyldes HPV. De fleste som rammes er over 50 år.
I 2024 fikk 267 kreft i munn/svelg, fordelt på 66 kvinner og 201 menn.
Mer om prostatakreft
Kun menn har prostata. Kreft i prostata er den vanligste kreftformen blant menn, og rammer i hovedsak eldre. Cirka 90 prosent av de som får prostatakreft er 60 år eller eldre, kun 1 prosent er under 50 år.
Prostatakreft i tidlig stadium gir ingen symptomer. Først når svulsten påvirker vannlatingen, vil pasienten få lokale symptomer som ved godartet forstørret prostata. Når svulsten bare er lokalisert i prostata kan det gi symptomer som:
- treg vannlating
- tynn og svak urinstråle
- vanskeligheter med å tømme blæren fullstendig
Les mer om symptomer på prostatakreft
For å kunne sette diagnosen prostatakreft og finne ut hvilket stadium sykdommen er i, må det gjøres flere undersøkelser og prøver. Dette innebærer blodprøver med blant annet måling av PSA-konsentrasjon i blodet, omtalt som PSA-test. Det gjøres også en «fingerprøve», der legen kjenner på prostatakjertelen via endetarmen. Det tas bildeundersøkelser av prostatakjertelen for å se om sykdommen bare er i prostata, eller om den har spredd seg til andredeler av kroppen. En prostatabiopsi (vevsprøve) er helt nødvendig for å få endelig bekreftet om det er kreft, eller ikke i prostata
Dette er en blodprøve som måler mengden av et bestemt proteinstoff (prostata spesifikt antigen) i kroppen, og blir ofte omtalt som en PSA-test. PSA-konsentrasjonen i blodet er et viktig hjelpemiddel for å påvise kreft i prostata, følge sykdomsutviklingen og måle virkning av behandlingen.
PSA står for prostataspesifikt antigen, og er et enzym som produseres av prostatakjertelen. Funksjonen til PSA er blant annet å hindre at sædvæsken klumper seg. PSA kan også lekke ut i blodet. Normalt finner man svært lave nivåer av PSA i blodet, men ved ulike tilstander som rammer prostata vil man ofte kunne se en økning av PSA-nivået.
Økte PSA-nivåer forekommer både ved prostatakreft og ved godartede sykdommer i prostata. Av den grunn vil PSA alene ikke være ensbetydende med prostatakreft. Noen ganger kan man også ha en helt normal PSA-test og likevel ha kreftceller i prostatakjertelen.
Dersom du har prostatakreft i familien, kan det være lurt å sjekke seg fra 40-årsalderen. Det anbefales PSA-testing fra 40-års alder til:
- Menn med en far eller bror som har fått prostatakreft før fylte 60 år, eller
- Menn med to nære slektninger, som har fått prostatakreft før en snittalder på 70 år, eller
- Menn med tre nære slektninger med prostatakreft, uavhengig av alder
For menn med kjent genfeil som gir økt risiko for behandlingstrengende prostatakreft (ofte BRCA2-mutasjon) anbefales det å måle PSA årlig fra 40 års alder.
Har menn kvinnelige familiemedlemmer med kjent feil på BRCA2-genet (bioteknologiradet.no), eller det er flere kvinner i familien som har fått bryst- og/eller eggstokkreft, kan det gi menn økt risiko for prostatakreft.
Hvis du ikke har prostatakreft i familien, men likevel vurderer å ta en PSA-test, er vår anbefaling at du snakker med legen din om det. Legen skal informere om fordelene og ulempene ved dette.
Nei, ikke nødvendigvis. Forhøyet PSA-nivå kan være en indikator på prostatakreft, men det kan også skyldes godartede prostataplager. En forhøyet PSA-verdi alene er ikke nok for å kunne si at du har prostatakreft. Verdien skal alltid følges opp for å se hvor raskt den eventuelt øker. Svingende og fallende PSA taler ofte mot prostatakreft. For å påvise prostatakreft er det nødvendig å ta biopsi av prostata.
I enkelte tilfeller kan man ha lav PSA-verdi og likevel ha kreftceller i prostatakjertelen.
Per i dag finnes det ikke et organisert screeningtilbud for prostatakreft. Mye har skjedd de siste årene, og det er først nå norske fagmiljø og internasjonale og nasjonale anbefalinger støtter at det bør gjøres en pilotstudie på prostatakreftscreening. Vi har et felles ønske med Prostatakreftforeningen om å få satt i gang dette. Her jobber mange gode krefter sammen, og vi håper dette blir klart om ikke lenge.
Hvorfor tar det så lang tid?
Det er tidkrevende å få innført et screeningprogram. Først skal fagmiljøene enes om at det er gode faglige grunner til å teste store deler av en symptomfri befolkning. Selv da er det ikke bare å sette i verk en screening, først må en pilotstudie teste ut nytten i en begrenset del av befolkningen. Pilotstudien må finansieres, gjennomføres og evalueres før selve screeningen eventuelt starter.
I Norge har Norsk urologisk forening anbefalt at det må jobbes for å få mer kunnskap om kost-nytte av organisert prostatakrefttesting. Dette innebærer regionale pilot-prosjekter. Anbefalingen var klar i desember 2023, og Kreftforeningen støtter denne.
Vi mener også at menn som kan være arvelig utsatt for prostatakreft bør følges opp gjennom et organisert screeningprogram. Et slikt program har vi heller ikke i dag. Derfor anbefales PSA-testing fra fylte 40 år til menn som har tre eller flere nære slektninger med prostatakreft, menn der to i familien fikk prostatakreft før de fylte 70 år, og menn med kjent forekomst av BRCA-2-mutasjon i familien.
1 av 3 tilfeller kan forebygges
Forskning viser at minst ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levevaner. Det finnes ikke noen garanti mot å få kreft, og ingen skal føle skyld over å ha fått en kreftdiagnose. Det er likevel flere grep man kan gjøre for å minske risikoen for kreft.
- Røyking 🚭
-
Røyking er den største risikofaktoren for kreft og hovedårsaken til lungekreft, den kreftformen som tar flest liv i Norge. Røyking fører til mer enn 5000 nye krefttilfeller hvert år.
- UV-stråling ☀️
-
UV-stråling fra sol og solarium forårsaker nesten 3000 tilfeller av hudkreft. I 2024 fikk 1394 menn den alvorlige hudkreftformen melanom (føflekkreft).
- Kosthold og fysisk aktivitet 🍏
-
Også et usunt kosthold, alkohol, overvekt og lite fysisk aktivitet er risikofaktorer for kreft. Spesielt i kombinasjon.
Kreft rammer flest voksne og eldre
Kreft er en sykdom som kommer til å berøre flere i fremtiden. En vesentlig del av den kraftige økningen av krefttilfeller de siste tiårene skyldes at vi har blitt flere og lever lengre enn tidligere.
93 prosent av mennene som får kreft i Norge, er over 50 år. 6 prosent er mellom 25 og 49 år. 1 prosent er under 25 år.
Takket være forskning på kreft, overlever 3 av 4 som får kreft i Norge. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden. Det kommer stadig nye måter å undersøke og behandle kreft på.
93 % er over 50 år
Flertallet av menn som får kreft i Norge er over 50 år.
6 % er under 50 år
6 prosent av mennene som rammes er mellom 25 og 49 år.
Menn får oftere kreft på grunn av jobben
Rundt 1100 personer får yrkesrelatert kreft i Norge hvert år. De fleste er menn. Yrke som kan gi økt risiko, er for eksempel brannfolk og feiere, industri, bygg- og anlegg, offshoreansatte i petroleumsindustrien, kokker og frisører.
Snakk med oss
Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym. Vi snakker norsk og engelsk.
Menn forteller
Råd til pårørende
Når noen vi er glade i blir alvorlig syk, berører det oss sterkt, følelsesmessig, praktisk og sosialt. Det kan være mye å sette seg inn i og ta stilling til. Her får du informasjon, råd og tips.
Krefttallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2024 kan du lese om på fhi.no.
Kreftforeningen har tradisjon for å sette fokus på menn og kreft i november. Denne nettsiden er ett av våre bidrag i år, hvor målet er å øke kunnskapen om kreft. En rekke organisasjoner og privatpersoner tar initiativ til andre markeringer. Vi setter stor pris på alle som engasjerer seg og støtter kreftsaken.